Retten til å blogge: frihetens nye slagmark

Hvordan støtte opposisjonelle bloggere i undertrykkende regimer mest effektivt? Rapport fra toppmøte om global borgerjournalistikk.

Mange av blog­gerne som var sam­let i Ungar­ns hov­ed­stad Budapest 27–28. juni til et topp­møte om borg­er­jour­nal­is­tikk (Cit­i­zen Media Sum­mit) organ­is­ert av Glob­al Voic­es Online, så ikke ut helt som man kunne for­vente. Disse rep­re­sen­tan­tene for et vok­sende ver­den­som­spen­nende nettverk av borg­er­jour­nal­is­ter og dig­i­tale aktivis­ter vir­ket ganske så flit­tige og en smule gretne. De var ikke en gang særlig kule — ellers noe en god del blog­gere leg­ger stor vekt på å frem­stå som.

Disse ide­al­is­tene snakket heller ikke mye om duppedit­ter, mote eller val­gkamp­fi­nan­sier­ing; de var ikke opp­tatt av å prise eller håne Barack Oba­ma eller John McCain; heller ikke var de opp­tatt av de siste kjendis­ryk­ter eller poli­tiske triks slik man finner i Gawk­er eller Huff­in­g­ton Post. Ist­e­den havnet de i opphetede diskusjon­er (ofte på veldig gebrokkent engel­sk) om helt andre temaer: nettsen­sur, men­neskerettighets­brudd og ytrings­fri­hetens framtid.

Fra Citizen Media Summit i Budapest, juni 2008 (foto: nehavish)

Debatt på Budapest-møtet (foto: nehav­ish. Bildet er pub­lis­ert under en Cre­ative Com­mons-lisens.)

Dette var alt­så en annen type blog­gere og en annen form for virke­lighet. Mange av deltak­ernes bak­grunn fork­larte hvor­for: i sine hjem­land hold­er de bloggene sine gående med faren for å bli plaget, arrestert og ban­ket opp av myn­dighetene hen­gende over seg. De har ekte, ikke innbilte fien­der. Bloggene deres er øvelser i mot.

Noen av Glob­al Voic­es-blog­gerne som er basert i Midtøsten, for eksem­pel, kunne ikke reise til kon­fer­ansen net­topp på grunn av at de er med i dette pros­jek­tet; andre kan havne i trøbbel når de vender hjem igjen. Likev­el ønsker de, også med stor iver, å ta risikoen ved å sette sine lands og lokalsam­funns prob­le­mer på den glob­ale dagsordenen.

Inter­nett har gjort et enormt mak­t­skifte mulig

Det store mang­fold­et av land rep­re­sen­tert på Budapest-kon­fer­ansen — med blog­gere fra så ulike sted­er som Mau­ri­ta­nia, Colom­bia, Bangladesh og Tad­sjik­istan — anty­der at fenomenet de rep­re­sen­ter­er virke­lig er gen­uint glob­alt. Til og med på sted­er der få har inter­nett-til­gang, kan blog­ger spille en bety­delig rolle ved å skape kanaler for oppo­sisjonelle stem­mer, som deretter får spred­ning i bredere medi­er. Kenyanske blog­gere har for eksem­pel innledet et samar­beid med lan­dets radio­jour­nal­is­ter, som er beg­y­nt å basere seg på blog­ger for mate­ri­ale til pro­grammene sine. Slik gjør de blog­ger indi­rek­te tilgjen­gelig for så godt som alle i landet.

Dissidentenes etikk

Budapest-møtet rep­re­sen­ter­er en av de største gevin­stene ved inter­net­trev­o­lusjo­nen: den radikale demokra­tis­erin­gen av den glob­ale fly­ten av ideer. Teknolo­gien, ideene og pros­essene som har gjort blog­ger, sosiale nettverk og samar­bei­ds­baserte pros­jek­ter som Wikipedia mulig, gir også mange ukon­ven­sjonelle tenkere en plat­tform som lar dem bli hørt av et tro­fast, om enn ofte lite, pub­likum. Forskeren og blog­geren Daniel W. Drezn­er har kalt denne nye gen­erasjo­nen, frigjort fra akademias van­lige begren­sninger og væp­net med Google-søk, for “Pub­lic Intel­lec­tu­als 2.0”.

Men er det “Engas­jerte intellek­tuelle 2.0” eller “Dis­si­den­ter 2.0” som er den mest dekkende merke­lap­pen? Erfarin­gen fra Budapest anty­der at beveg­elsen som lang­somt vokser fram i utkan­ten av blog­gos­færen, har mye til felles med en eldre gen­erasjon som ville stå opp mot mak­ten. Byens borg­er­mester Gabor Dem­szky — en dis­si­dent i kom­mu­nist-Ungarn — var en av de første til å ønske noen av Glob­al Voic­es-blog­gerne velkom­men. I arkivet til organ­isas­jo­nen Open Soci­ety i Budapest kan en se sten­si­lene som ble brukt til å kopiere regimekri­tisk mate­ri­ale i Øst- og Sen­tral-Europa på. Disse styrk­er følelsen av likheter mel­lom blog­ging og samiz­dat. Det er kan­skje bare et spørsmål om tid før den bær­bare Apple- eller Leno­vo-mask­i­nen til en dis­si­dent-blog­ger i Hviterus­s­land eller Usbek­istan finner sin rettmes­sige plass ved siden av de gam­le stensilene.

Skiftene i teknolo­gi tilgjen­gelig for dis­si­den­ter skaper nye utfor­dringer for dem som ønsker å under­trykke de nye stemmene. Etter hvert som kost­naden ved å pro­dusere, lagre og dis­tribuere dig­i­talt innhold fall­er sterkt, viker kopi­mask­in­er og sten­siler for dig­i­tal pub­lis­er­ing. De fleste regimer har til sin store irri­tasjon ennå ikke fun­net ut hvor­dan de skal få dis­si­den­ter til å reg­istrere sine blog­ger hos poli­ti­et (som Nico­lae Ceaus­es­cus Roma­nia gjorde med eierne av skrive­mask­in­er, for eksem­pel). Det er der­for ikke over­rask­ende at mange av dem som tidligere støt­tet “demokra­tis­erende krefter” økonomisk — de samme som plei­de å finan­siere spred­nin­gen av kopi­mask­in­er i Øst- og Sen­tral-Europa — nå invester­er i blog­ging og nye medi­er for å spre demokrati i Asia eller Midtøsten. En av disse bidragsyterne til stede på Glob­al Voic­es-møtet luftet til og med ideen om å opprette et eget fond for nettaktivisme.

I dag er den største trusse­len mot ytrings­fri­het på net­tet mis­han­dling av bloggere

Sår­barheten til mange av blog­gerne som bidrar til demokra­tis­er­ing av den frie fly­ten av ideer og tanker i sin egen bakgård, vis­er at et slikt forslag har mye for seg nå (det bør sup­pleres med et team av juridiske råd­gi­vere som kan rea­gere hur­tig på nye sak­er). Inter­nett er nå tilgjen­gelig via data­mask­in­er eller mobil­tele­fon­er i nesten ethvert hjørne av plan­eten, men denne utviklin­gen følges tett av vekst i direk­te og indi­rek­te begren­sninger av ytrings­fri­heten.

Disse par­al­lelle tren­dene avs­lør­er flere forbindelses­lin­jer mel­lom blog­gere og for­tidens fork­jem­pere for ytrings­fri­het og offent­lighet. Før inter­nett tok myn­digheter i bruk tungv­inte, men effek­tive metoder for å under­trykke og kneble oppo­sisjonelle stem­mer — fengsel, sinnssyke­hus, eksil, hen­ret­telse.

Inter­nett har gjort et enormt mak­t­skifte mulig

, ved at dis­si­den­ter kan pub­lis­ere og rap­portere på blog­ger sam­tidig som de for­blir anonyme, og fort­sette å øve inn­fly­telse hjemme selv når de er i eksil.

Søte katter og politisk kapital

Det har tatt tid for under­trykkende regimer å våkne opp til den nye virke­ligheten. Mange fore­trakk å se blog­ging og andre for­mer for sosial net­tbruk som triv­ielle sysler for folk som nøyde seg med å pub­lis­ere bilder og video­er av kjæledyr, slek­t­ninger og ferieop­phold. De forsto ikke at en liten, men vik­tig minoritet ville bruke de samme verk­tøyene til å arbei­de for sosial endring, for eksem­pel ved å legge ut bilder av poli­ti­folk som mot­tar bestikkelser eller banker opp fanger.

Blog­geres borg­er- og men­neske- ret­tigheter er sterkt truet

Da dette beg­y­nte å skje, forsto også myn­dighetene mer av hvilken trussel inter­nett rep­re­sen­terte. Deres svar var å blokkere til­gan­gen til “farlige” nettst­ed­er og blog­ger. Det tek­nol­o­giske prob­lemet besto i at det å blokkere den ene pros­en­ten av aktivis­tisk innhold sam­tidig ville stenge til­gan­gen til de øvrige 99 pros­en­tene med ufarlig mate­ri­ale. Blog­gere kan også tape på en slik strate­gi. Som en av grunn­leg­gerne av Glob­al Voic­es Ethan Zuck­er­man skrev på sin egen blogg: “Hver gang du tvinger en reg­jer­ing til å blokkere et web 2.0‑nettsted og stenger folks til­gang til søte kat­te­bilder, bruk­er du av din poli­tiske kapital.”

Men noen reg­jeringer og noen blog­gere er beredt til å bruke av sin respek­tive (om enn veldig forskjel­lige) poli­tiske kap­i­tal på denne måten, der jak­ten på dis­si­dent­mi­noriteten også innskrenker fri­heten til “søt katt”-majoriteten. Begge sider del­er knep og teknikker. Autoritære stater del­er kom­petanse innen kon­troll og overvåkn­ing med hveran­dre. Organ­isas­jon­er som Glob­al Voic­es Online kon­tr­er med å spre råd om hvor­dan å bek­jempe sen­sur og overvåkn­ing ved å bruke smarte web­verk­tøy som Tor eller Psiphon.

På lang sikt er denne mak­t­bal­ansen i likevekt. Hvis ikke alle reg­jeringer har nok tid, penger eller tålmodighet til sys­tem­a­tisk sen­sur, kan de ty til en let­tere og bil­ligere måte å få til­gang til en per­sons epost-pas­sord på: fengsling og til slutt tor­tur. I dag er den største trusse­len mot ytrings­fri­het på net­tet ikke nettsen­sur, det er mis­han­dling av blog­gere. Denne tren­den knyt­ter blog­gere både til sine forfe­dre i kom­mu­nist­ti­dens dis­si­dent­beveg­elser og til sine med­borg­ere i autoritære regimer. Når de står over­for denne trusse­len, del­er mange blog­gere de samme følelsene og reak­sjonene (som frykt, tvil og selvsen­suren som gjerne føl­ger) med andre borg­ere. Denne virke­ligheten ble reflek­tert i et tema som gikk igjen under Budapest-kon­fer­ansen: “Blog­gere er ikke fremmede”.

Fra Citizen Media Summit i Budapest, juni 2008 (foto: nehavish)

Fra Budapest-møtet (foto: nehav­ish. Bildet er pub­lis­ert under en Cre­ative Com­mons-lisens.)

Blog­geres borg­er- og men­neskerettigheter er sterkt truet, og behovet er akutt for å forsvare deres stem­mer og de åpne medi­ene de per­son­ifis­er­er. På topp­møtet om borg­er­jour­nal­is­tikk ble det luftet en ide om å starte en organ­isas­jon tilsvarende Reportere uten grenser — en “Blog­gere uten grenser” — for å arbei­de for blog­geres ret­tigheter. Men ville blog­gere få den samme beskyt­telsen som jour­nal­is­ter og poli­tiske fanger, og kan tradis­jonelle grup­per utvide sin rolle og gjøre en slik ny organ­isas­jon unød­vendig? Dette er spørsmål som vestlige reg­jeringer og mange tradis­jonelle men­neskerettighet­sor­gan­isas­jon­er, så vel som blog­gere selv, må besvare så snart som mulig.

Om artikkelen og Open Democracy

OpenDemocracy logo


Denne artikke­len ble først pub­lis­ert på nettst­edet Open Democ­ra­cy. Den gjengis her under en Cre­ative Com­mons-lisens. Artikke­len er over­satt fra engel­sk av Olav Anders Øvre­bø. Illus­trasjon­er er lagt til av Vox Publica.

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen