– Demokrati på sitt beste og dårligste

Det er urealistisk å få forskere til å engasjere seg i å høyne nivået på Wikipedia, mener samfunnsmedisiner Anders Bærheim.

Wikipedia er et bra utgangspunkt for å finne omtrentlige opplysninger om et tema, men­er pro­fes­sor i sam­funns­me­disin Anders Bærheim ved Uni­ver­sitetet i Bergen.

Wikipedia og forskerne - vignett. Ill: Håvard Legreid

Men selv om Wikipedia er et spen­nende kon­sept, er det et ure­al­is­tisk mål at forskere i fremti­den skal engas­jere seg i å høyne kvaliteten, men­er Bærheim. I Vox Pub­li­cas serie om kvalitet i Wikipedia og forskeres rolle har Bærheim vur­dert artikke­len om akupunk­tur i bok­mål­sut­gaven av Wikipedia.

Hvor­dan ser du på selve Wikipedia-mod­ellen i forhold til tradis­jonelle redaksjonsmodeller?
“Jeg synes det er et spen­nende kon­sept — det er et høylig demokratisk kon­sept, men sam­tidig er det de som rop­er høyest som høres best, som i ethvert demokrati. Det er demokrati på sist beste og dårligste.

Wikipedia er et bra utgangspunkt for omtrentlige opplysninger. Da jeg lette etter hvem nå Diderot kunne ha vært, ga Wikipedia et utmer­ket utgangspunkt for en videre let­ing etter infor­masjon. Da vi tenk­te på Marien­bad som et reisemål, ga Wikipedia merlyst. Innen eget fag, der­i­mot, har vi langt bedre sikrede kilder. Antar det samme gjelder innen de aller fleste andre fag.”

Har du selv bidratt til Wikipedia?
“Nei, det har jeg ikke prioritert.”

Hvis du oppdager noe som er feil, mis­visende eller dårlig i en Wikipedia-artikkel på ditt fagfelt, vil du da selv forbedre den eller ta ini­tia­tiv til at andre gjør det?
“Nei, jeg har ikke tid. Jeg har annet arbeid jeg må pri­or­itere, som admin­is­trasjon og undervisning.”

Bør forskere engas­jere seg i å høyne kvaliteten på Wikipedia?
“Jeg tror det er et ure­al­is­tisk mål. Noen “bidragsytere” er særde­les ivrige, og endr­er tilbake til egen mening flere ganger i døgnet. Det er imi­dler­tid mulig noen kunnskaps­felt egn­er seg bedre for forsker­bidrag enn andre. Vi har så smått lurt på å legge ut infor­masjon om insti­tut­tet vårt. Wikipedia synes å bli pri­or­itert av Google.”

Hva kan gjøres for at flere forskere skal engas­jere seg i Wikipedia?
“Det må i så fall være å utvikle en kul­tur for det, hvor man har flere som job­ber sam­men om å bidra. Kan­skje gjen­nom å skape bevis­s­thet rundt Wikipedia i lokale fag­miljø, og da på insti­tut­tnivå snarere enn fakultetsnivå.”

Hvor­dan vil du karak­teris­ere Wikipedia som kanal for forskn­ings­formidling og som kunnskapsressurs? 
“Jeg synes Wikipedia er bruk­bart som et ufor­p­lik­tende utgangspunkt, men man må deretter se videre mot andre kilder.”

“Unøyaktig og til dels misvisende”

Anders Bærheims vur­der­ing av artikke­len om akupunk­tur i bok­mål­sut­gaven av Wikipedia.
(Skala: 1–5, der 1 er best)

  • Rik­tighet: 4
  • Aktu­alitet: 2
  • Full­s­tendighet: 5
  • Forståe­lighet: 5
  • Sam­let karak­ter: 4

Utdypende kom­mentar­er:

“Det er tydelig at for­fat­teren er en som ikke er helt fortrolig med medisin­sk viten­skap, eller viten­skapelig tenkn­ing generelt. Artikke­len har vært opp­datert 14 ganger — likev­el frem­står den ikke som opp­datert. Jeg synes fel­tet beskrives på en over­fladisk måte i artikke­len. Den ref­er­erer til grovt foreldet lit­ter­atur. Artikke­len preges av en tåkete skrivemåte. Den er også unøyak­tig og til dels mis­visende. Jeg men­er det burde være lett å finne en bedre artikkel.”

(Artikke­len ble vur­dert i midten av august 2008).

TEMA

W

ikipedi
a

31 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen