Fengslet for kongekritikk

Journalist havnet i fengsel etter kritisk artikkel om kongen av Marokko.

Mohamed Erra­ji skrev en kri­tisk artikkel om den marokkanske Kong Mohammed VIs prak­sis. For dette ble han først dømt til to år i fengsel. Det endte med at han ble slup­pet fri, men hen­delsen vis­er begren­snin­gene som legges på ytrings­fri­heten i Marokko.

Mohamed Erra­ji er den marokkanske net­tavisen Hes­press’ kor­re­spon­dent i Agadir. Han har i til­legg en blogg, ”Mohamed Erra­jis ver­den”, der han skriv­er om poli­tiske og sosiale emn­er som opp­tar ham.

Utsnitt av Mohamed Errajis blogg

Skjerm­bilde fra Mohamed Erra­jis blogg.

I beg­yn­nelsen av sep­tem­ber skrev han et inn­legg med tit­te­len ”Kon­gen bidrar til avhengighet gjen­nom gaver”, som ble pub­lis­ert i Hes­press. Blog­ginn­legget er over­satt til engel­sk av Glob­al Voic­es Online. Her kri­tis­erte han den kon­gelige tradis­jo­nen kalt ”gri­ma”, som innebær­er at kon­gen gir adel­sti­tler og admin­is­tra­tive autorisas­jon­er til spe­sielt utval­gte. De priv­i­legerte får på denne måten omgå fast­sat­te prosedyr­er og lover. Slike autorisas­jon­er kan for eksem­pel være lisenser for å kjøre taxi eller båt, kjærkomne ret­tigheter i et land med høy arbei­d­sledighet. Tradis­jo­nen er såpass innar­bei­det i det marokkanske sam­fun­net at å be Allah om ”gri­ma” har blitt en van­lig bønn, ifølge en annen marokkan­sk blogger.

I inn­legget skriv­er Erra­ji at kon­gens prak­sis før­er til at marokkan­erne blir gjort til tig­gere i stedet for selvs­tendi­ge arbei­dere. ”Stater som respek­ter­er sine borg­ere gjør dem ikke til tig­gere under de adeliges føt­ter. I stedet utvikler de fab­rikker hvor de kan jobbe og tjene til livets opphold med verdighet”, skriv­er Erra­ji. Senere i inn­legget skriv­er han om hvor­dan myn­dighetene bør opp­fylle sine plik­ter over­for befolknin­gen: “Ret­ten til arbeid, hel­sevesen og utdan­nelse er ned­felt i Grunnloven. Der­for burde stat­en bidra med ans­tendi­ge midler til liv­sop­phold for sine borg­ere — heller enn å ydmyke dem på denne skam­løse måten”.

Kort prosess

I et inter­vju gjort av Naoufel Cherkaoui for net­tavisen Maghare­bia, gjen­gir Erra­ji hen­delses­for­løpet i prosessen.

Dagen etter at inn­legget ble pub­lis­ert i Hes­press, ons­dag 3. sep­tem­ber, dukket en gruppe etter­ret­ning­soff­is­er­er opp hjemme hos Erra­ji. Han var ikke hjemme, og de ga fam­i­lien hans beskjed om at han måtte komme og snakke med dem dagen etter. Erra­ji møtte opp den påføl­gende dagen klokken ti. Der ble han værende i syv timer før han fikk gå, med ordre om å komme tilbake dagen etter. Han møtte plik­t­skyldig opp fredag mor­gen. Etter tre timers avs­lut­tende utspør­ring ble han over­ført til poli­ti­et. Der ble Erra­ji spurt ut om sine intellek­tuelle og poli­tiske tilknyt­ninger. Han ble så satt i fengsel mens etter­forsknin­gen fortsatte.

Søndag mor­gen ble han hen­tet ut av fengsels­cellen og kjørt hjem i følge med to politi­bet­jen­ter. De ransaket huset, og var spe­sielt opp­tatt av data­mask­i­nen og bøkene hans. Så kjørte de ham tilbake til stasjo­nen, hvor de hadde for­beredt erk­læringer som Erra­ji sign­erte. Han fikk hånd­jern på seg, og ble fram­satt for en lokal dom­stol. Aktoren sat­te i gang en utspør­ring om menin­gen bak artikke­len. Etter bare fire min­ut­ter var seansen over. Erra­ji ven­tet en time før han fikk høre dom­men — to år i fengsel og en bot på 5000 dirham (ca 4000 kr).

Erra­ji ble ført tilbake til fengsels­cellen sin. Neste mor­gen ble han brakt til ret­ten for å høre den endelige dom­savsigelsen. Han ble dømt for å ha vist kon­gen man­gel på respekt, og dermed ha brutt pres­selovens para­graf 41. Erra­ji selv nek­tet for å ha gjort dette. Ifølge ham var menin­gen med artikke­len å bel­yse hvor­dan Marokko trenger å utvikle seg, og at respekt for men­neskerettigheter og demokrati må fremmes.

Engasjement for løslatelse

Erra­jis sak engas­jerte mange, og fikk opp­merk­somhet av blog­gere ver­den over, blant annet med en egen aksjon­s­side på Flickr.com. Den marokkanske for­fat­teren og pro­fes­soren Laila Lala­mi, som er bosatt i USA, er en av dem som har blogget om Erra­ji. Hun gjør et poeng av at artikke­len hans innehold­er rel­a­tivt mild kri­tikk sam­men­lignet med stoff i andre marokkanske mag­a­sin­er. Forskjellen er at disse er fran­skspråk­lige, og har støtte fra inter­nasjonale grup­peringer. Myn­dighetene har der­for en høyere terskel for å rea­gere mot skriben­tene deres. Ifølge Lala­mi ble Erra­ji et lett offer for­di han man­gler tilknyt­ning til elite­grup­per, skriv­er på ara­bisk og pub­lis­erte i et min­dre anerk­jent magasin.

Appell Free Erraji

Appeller om å slippe Erra­ji fri sirkulerte på net­tet (ill.: Kamal, Casablan­ca. Bildet er gjen­gitt under en Cre­ative Com­mons-lisens.)

Organ­isas­jo­nen Reportere uten grenser, som job­ber for presse­fri­het, ga denne uttalelsen om sak­en: ”Avgjørelsen er uret­tfer­dig. Erra­ji ble gitt en ret­ter­gang hvor han ikke fikk tid til å finne en advokat, og var ute av stand til å forsvare seg selv. Han er den første marokkanske blog­geren som er blitt dømt for å ha pub­lis­ert en artikkel på nett. Dette er en dom verdig de mest total­itære stater. Vi opp­for­dr­er til hans løslatelse”.

Etter engas­je­ment av advokat og sterkt press på myn­dighetene, ble Erra­ji prøveløs­latt allerede 11. sep­tem­ber, tre dager etter dom­savsigelsen. En uke senere val­gte anke­dom­stolen å frafalle sik­telsen. Dette ble gjort på grunnlag av at kor­rekt juridisk prosedyre ikke hadde blitt ful­gt. I den anled­ning uttryk­te Reportere uten grenser både let­telse og skuf­felse — let­telse over at sak­en ble avs­lut­tet, men skuf­felse over at dom­merne ikke drøftet det egentlige innhold­et i den. ”Erra­ji var ikke skyldig i å ha fornærmet kon­gen. Marokko har fremde­les en lang vei å gå for å nå fri­het på inter­nett”, uttalte organ­isas­jo­nen for pressefrihet.

Ingen seier for ytringsfriheten?

Mohamed Erra­ji selv ble selvføl­gelig glad for å bli løs­latt. I inter­vjuet med Maghare­bia beskriv­er han hvor sjokkert han ble da han ble dømt til fengselsstraff, og han skil­dr­er hvor uuthold­elig det var for ham å tenke på at han skulle være i fan­gen­skap i to år. ”(…) der­som arrestasjo­nen hadde blitt for­lenget, hadde jeg utvil­somt blitt gal på grunn av til­standen i fengse­let”, forteller Erra­ji. ”Det eneste jeg klarte å tenke på, var fri­het”, sier han i intervjuet.

Selv om dom­stolen omsider val­gte å gi ham fri­heten tilbake, ser det ut til at pros­essen mot Erra­ji har satt sine varige spor. På spørsmål om hen­delsen vil påvirke hans fram­tidi­ge arbei­der, svar­er han at han ennå ikke har bestemt seg om han vil fort­sette å skrive. Han men­er at å skrive noe nå vil innebære høy risiko for en ny arrestasjon og dom. De fleste vil nok forstå Erra­jis frykt. Det er tydeligvis ingen spøk å legge seg ut med kon­gen av Marokko.

Erra­ji hadde for mange sterke meninger om lan­dets styre. Selv om mak­thav­erne val­gte å frik­jenne ham, klarte de kan­skje å skremme ham til taushet. Det er for tidlig å si om løs­la­telsen av den marokkanske blog­geren ble en seier for ytringsfriheten.

1 KOMMENTAR

  1. […] Vox Pub­li­ca 17.10.2008 var uri = ‘http://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)pool(221434)a(1169710)’ + new String (Math.random()).substring (2, 11); document.write(”); […]

til toppen