Kringkastingsloven

kringkastingsloven
Etter lov om kringkasting av 4. desember 1992 (kringkastingsloven) har Norsk rikskringkasting rett til å drive kringkasting i Norge. For andre gjelder at de må ha konsesjon dersom de skal kringkaste trådløst fra bakkebaserte senderanlegg. Som «kringkasting» ansees «utsending av tale, musikk, bilder og liknende med radiobølger eller over tråd, ment eller egnet til å mottas direkte av allmennheten».
kringkasting
Kringkasting, utsending av tale, musikk, bilder og lignende med radiobølger eller over tråd, ment eller egnet til å mottas direkte av allmennheten. Ved tradisjonell kringkasting blir lyd og bilder omformet til elektriske signaler ved hjelp av mikrofon eller kamerarør. Disse signalene preges så inn, moduleres (se modulasjon), på elektromagnetiske bølger som stråles ut fra sendernes antennesystemer.

Frekvensomformer
Frekvensomformer er en elektroteknisk enhet som omformer vekselspenning med en gitt frekvens til vekselspenning med en annen frekvens og spenning.
Kringkasting
Kringkasting (fra engelsk broadcasting) er utsendelse av lyd- og bildesignaler, spesielt radio og fjernsyn.
Kringkastingsloven
Kringkastingsloven (fullt navn: lov om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester) er en norsk lov som regulerer kringkasting (utsendelse av tale, musikk og lignende via elektroniske kommunikasjonsnett, ment eller egnet til å ses eller høres direkte og samtidig av allmennheten) og audiovisuelle bestillingstjenester (tjenester som tilbys av en tjenestetilbyder hvor hovedformålet er å tilby billedprogrammer som kan ses på et tidspunkt seeren selv velger og på dennes bestilling fra en programkatalog og som distribueres til allmennheten via elektroniske kommunikasjonsnett).