Kvinnesak


Artikler om Kvinnesak
Målet var bevisstgjøring, ikke reformer. En ny kvinneoffentlighet vokser frem
“Kjækt og frækt”: Kvinnenes inntog i offentligheten 1870–1913
Biografier i offentlighetshistorien: Fernanda Nissen
Den radikale uenighets retorikk: Tre mannsstemmer fra Stortingets talerstol
“Kvindeligheden” i fare: Mediene og kampen for stemmerett
“Hvad rager det os?” Retorikken i stemmerettskampen
En god begynnelse
100 år!
Ragna Vilhelmine Nielsen
kvinnesak
Kvinnesak og kvinnebevegelse er begreper som brukes om saker som angår kvinners rettigheter og deres egen innsats for å oppnå disse. Med kvinnesaksforening menes en organisering av kvinner hvor leder og styremedlemmer blir valgt for en periode av gangen. Kvinnebevegelse er en betegnelse på et bredt spekter av kvinner og kvinneforeninger som samarbeider om sine interesser uten at de nødvendigvis er knyttet til en bestemt gruppe eller forening.
Kvinners rettigheter i Norge fra 1814 til 1913
Da Norge ble selvstendig og fikk egen grunnlov i 1814, var det ingen likhet for loven mellom kvinner og menn. Grunnloven nevnte ikke kjønn, bortsett fra å slå fast at tronfølgen fulgte mannsledd. Det var underforstått at kvinner ikke hørte med til de stemmeberettigede borgerne.Kvinner var en del av husholdninger, der menn var overhodet. Rettene som ble gitt, skulle bli administrert av familiens overhode og skulle bli brukt til familiens beste.Utover Grunnloven ble ingen nye lover vedtatt i 1814.
Fra SNL
Dagbladet
Dagbladet er en norsk dagsavis som utgis på bokmål, grunnlagt i 1869.
Kvinnesak
Kvinnesak betyr kampen for kvinners politiske og juridiske rettigheter, og begrepet brukes på norsk tradisjonelt om den politiske retningen som kvinnesaksbevegelsen – også kalt den «borgerlige» eller «liberale» kvinnesaksbevegelsen – står for, med Norsk Kvinnesaksforening (NKF) som den sentrale organisasjonen i Norge.
Marie Spångberg
Helga Marie Mathilde Sofie Spångberg (født 23.