Stemmerett


Artikler om Stemmerett
“Kjækt og frækt”: Kvinnenes inntog i offentligheten 1870–1913
Stemmeretten og kravet om uavhengighet
Den radikale uenighets retorikk: Tre mannsstemmer fra Stortingets talerstol
“Kvindeligheden” i fare: Mediene og kampen for stemmerett
“Hvad rager det os?” Retorikken i stemmerettskampen
En god begynnelse
100 år!
Ragna Vilhelmine Nielsen
Bør 16-åringer ha stemmerett?
stemmerett
Stemmerett er rett til å avgi stemme ved valg til nasjonalforsamling eller annet besluttende organ. Reglene for stemmerett ved valg i Norge er beskrevet i artiklene om stortingsvalg og kommunestyre- og fylkestingsvalg. Retten til å stemme er normalt regulert gjennom lover eller vedtekter. I de aller fleste tilfeller er stemmeretten knyttet til valg av representanter, som så skal fatte aktuelle, løpende avgjørelser.
stemmerettens historie i Norge
Hvem som har rett til å stemme ved stortingsvalg og i lokalvalg i Norge er regulert i valgloven. Siden Norges første grunnlov i 1814 har disse reglene endret seg, og en stadig større del av befolkningen har fått stemmerett.De første hemmelige valgene, der folk kunne stemme anonymt, var i 1885. Før dette er det vanskelig å karakterisere valgene som demokratiske, ut fra vår forståelse av demokrati i dag.I Grunnloven fra 1814 het det at borgere som skulle ha stemmerett måtte ha fylt 25 år innen valget ble holdt, måtte ha opphold i landet og ha bodd i Norge i minst fem år.
Fra SNL
Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge
Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge foregikk mellom 1901 og 1913.
Kvinnelig stemmerett
Kvinnelig stemmerett var en av de første store kampsakene for kvinnesaksbevegelsen.
Stemmerett
Stemmerett er retten til å avgi stemme ved valg til en nasjonalforsamling eller et annet bestemmende politisk organ.