Ytringsfrihet i Norge


Artikler om Ytringsfrihet i Norge
Arbeider-Foreningernes Blad – stemmen til de stemmeløse
Den farlege karikaturen
«Å røre ved Kronede Hoveder»: om dei norske adresseavisenes barndom
Det norske ordskiftet
Sensur og subsidiar i trykkefridomens grenseland
Sensur og subsidiar i trykkefridomens grenseland
Biblioteksjefen — lokalsamfunnets debattleder?
“Kjærligheten er et sted å feste blikket, og Grunnloven er et sted å stå”
Om «Til saken – etikk og retorikk i den offentlige debatten»
ytringsfrihet
Ytringsfrihet er den friheten alle mennesker har til å gi uttrykk for det de mener og ønsker å si noe om. Siden slutten av 1700-tallet er den ansett for å være en menneskerettighet, og den har et sterkt vern i både nasjonale og overnasjonale lovverk. Ytringsfriheten omfatter friheten til å formidle ideer i ytring eller handling og til å velge å ytre seg eller la være.
diskriminerende og hatefulle ytringer
Diskriminerende og hatefulle ytringer er ytringer som går ut over andre og som er belagt med straffeansvar. Straffeloven § 185 slår fast at «[m]ed diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen» på grunn av personens gruppebaserte tilhørighet. Gruppebasert tilhørighet kan for eksempel være hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller nedsatt funksjonsevne.
Fra SNL
Maria Amelie
Maria Amelie (egentlig Madina Khetagovna Salamova, født 30.
Ytringsfrihet
Ytringsfrihet omhandler retten til å ytre seg og til å gi eller motta opplysninger (informasjonsfrihet), uansett hva slags medium man benytter, og uten innblanding fra myndighetene.
Ytringsfrihetskommisjonen
Ytringsfrihetskommisjonen er to offentlige utvalg som har utredet ytringsfrihet i Norge.