Masterstudent i medier, kommunikasjon og IKT ved NTNU. Har tidligere studert filmvitenskap, medievitenskap og industriell design. Aalen har også jobbet som journalist i VG Nett, E24.no og Radio Revolt.
Det er en feilslutning at delekultur er noe som vokste frem sammen med internett. Det er bare distribusjonen som er blitt bedre.
Nettet, og kanskje særlig de såkalt sosiale mediene, knyttes gjerne opp mot verdier som å “dele” og “delta”. Ord som åpenhet, engasjement, dialog og gjennomsiktighet. Jeg har lirt av meg lignende fraser i min kronikk om hva Twitter er og hvorfor folk gidder å bruke det.
Det finnes en forestilling om at den yngre generasjonen, på grunn av nettet, i større grad enn tidligere har mindre respekt for opphavsretten. At de forventer å kunne delta, og endre på det de møter.
The values [...] are radically different form those embedded within the formal economy; they are values of reciprocity and interdependence as opposed to self-interest, collectivism as opposed to individualism, the importance of loyalty and a sense of ‘identity’ or ‘belonging’ as opposed to the principle of forming ties on the basis of calculation, monetary or otherwise.
Høres kjent ut, eller hva? Men dette er ikke en beskrivelse av remikskultur på nett. Det er slik Jeff Bishop og Paul Hogget i 1986 beskrev subkulturelle fellesskap organisert rundt felles interesser (side 53, sitert i Jenkins, 1992: 280).
Del blogginnlegget:
PFU demonstrerer i sin avfeiing av klagen på valgtestene at nettet stadig blir sett på som annenrangs. Men valgtestene har et potensial som går langt utover tidsfordriv.
Valgtestene blir mer avanserte for hvert år som går, men fortsatt finnes det en holdning om at valgtestene (også kjent som valgulatorer eller valgomater) først og fremst er for moro skyld.
Selv når testene ved første øyekast tas seriøst som journalistiske produkter, som når ABCNyheter gjør en test av de ulike valgtestene, er det i bunn og grunn for “moro skyld”. For de som tester valgtestene, lurer ikke på hva de skal stemme. De tester om valgtesten klarer å “avsløre” hvilket parti de selv vil stemme på.
Å stille spørsmålet: «Hvilket parti mener du selv du ligger nærmest?» før testen i det hele tatt starter kan vel mildt sagt karakteriseres som valgtestfusk. Heldigvis er et av alternativene: «Usikker». Et alternativ som burde skifte navn til «Hadde jeg visst det hadde jeg ikke brukt tid på denne X&¤§#%& testen».
Hva er vitsen med å ta en valgtest hvis man ikke vet hva man skal stemme, er plutselig påstanden her? Helt motsatt fra overskriftene som går igjen overalt: “Usikker på hva du skal stemme?”
Men valgulatorene har et enormt potensial som journalistisk produkt og folkeopplysning.
Del blogginnlegget:
