SISTE UNDER Aktuelt

263 artikler

Anders Johansen: Fornuft og forakt

Hvor­for var det så vans­ke­lig å kom­me til orde? Den råden­de model­len for poli­tisk kom­mu­ni­ka­sjon la til ret­te for råd­sla­ging med sik­te på enig­het om det fel­les bes­te. Den som skul­le bidra til slikt, måt­te være i stand til å gjø­re seg opp en egen mening, fritt og selv­sten­dig. Betin­gel­sen var at han prak­tisk og mate­ri­elt sett sto på egne bein. De som var avhen­gi­ge av sine fore­sat­te – og det var de fles­te – had­de ikke noe de skul­le sagt. Av hen­syn til for­nuf­ten ble offent­li­ge sam­ta­len reser­vert for noen gans­ke få. Men den ikke spe­si­elt for­nuf­tig av den grunn.

 

«NY KURS FOR NORGE»

Under Gro Har­lem Brundt­lands ledel­se gjen­nom­gikk Arbei­der­par­ti­et en for­vand­ling. Kri­tis­ke røs­ter har hev­det at par­ti­et med det­te svik­tet sitt opp­rin­ne­li­ge poli­tis­ke pro­sjekt. Selv bruk­te parti­le­de­ren beteg­nel­se­ne «for­ny­ing» og «moder­ni­se­ring». Iføl­ge Brundt­land var den­ne for­vand­lin­gen påtren­gen­de, og uunn­gåe­lig. Skul­le par­ti­et kla­re å ham­le opp med tidens nye utford­rin­ger, måt­te det for­nye seg, dvs. til­pas­se seg de nye for­hold med nye løs­nin­ger på nye pro­ble­mer. I den­ne pro­ses­sen måt­te med­lem­me­ne bela­ge seg på å «slak­te noen hel­li­ge kyr». Tross det­te påstod Brundt­land at par­ti­et bare videre­før­te arbei­der­be­ve­gel­sens gam­le pro­sjekt, at hun holdt i hevd beve­gel­sens grunn­ver­di­er og opp­rin­ne­li­ge idé. End­rin­ge­ne hun gjen­nom­før­te, var ikke et brudd med tra­di­sjo­nell sosial­de­mo­kra­tisk tenk­ning, men nød­ven­di­ge jus­te­rin­ger for å videre­føre den sosial­de­mo­kra­tis­ke orden.

 

Alternative medier

Inn­vand­rings­kri­tis­ke alter­na­ti­ve medi­er er svært gode til å ska­pe bru­ker­en­ga­sje­ment rundt sake­ne de pub­li­se­rer i sosia­le medi­er. Men kla­rer de å set­te agen­da i tra­di­sjo­nel­le nyhets­me­di­er?

 

Kunstig intelligens – venn (og fiende) i kampen mot falske nyheiter

Medie­til­sy­net kun­ne for ein månad sidan for­tel­je at 45% i Noreg har sett fals­ke nyhei­ter om koro­na-viru­set i uli­ke media, 27% har ikkje sett sli­ke, og 28% veit ikkje. Man­ge har alt­så kom­pe­tan­se i å vere kri­tisk til inn­hald spreidd gjen­nom sosia­le media og nyheits­me­dia. Men vi lever i ei verd der fals­ke nyhei­ter i aukan­de grad vert masse­pro­du­sert og brukt som eit poli­tisk verke­mid­del av illi­be­ra­le kref­ter. Tru­leg vil tek­no­lo­gi­ar som avdek­k­ar fals­ke nyhei­ter ver­te naud­synt for jour­na­lis­tar og medie­bru­ka­rar; snart treng vi avan­ser­te ana­lyse­verk­tøy som er i stand til å sjek­ke om ei nyheits­sak, eit bil­de eller ein video er eit fal­sum.

 

Reise til demokratiets ende

Fra dis­si­den­ter til pop-up-popu­lis­ter: Peter Pomer­ant­sev tar lese­ren med på en fasci­ne­ren­de og skrem­men­de ferd gjen­nom vår tids opp­splin­tre­de medie­of­fent­lig­he­ter og skran­ten­de demo­kra­ti­er, der ingen­ting er hva det ser ut som og ingen er til å sto­le på.

 

«Det er slutt for den vestlige middelklassen»

Vest­li­ge sam­funn deles i to – makt og rik­dom sam­les i stor­by­ene, de mak­tes­løse tren­ges ut i peri­fe­ri­en, mener den frans­ke fors­ke­ren Chris­tophe Guil­luy. De to grup­pe­ne snak­ker ikke len­ger med hver­and­re, og det er ikke sunt for demo­kra­ti­et, sier han i inter­vju med Vox Pub­li­ca.

 
 
til toppen