Valgomater er ikke for «moro skyld»

PFU demonstrerer i sin avfeiing av klagen på valgtestene at nettet stadig blir sett på som annenrangs. Men valgtestene har et potensial som går langt utover tidsfordriv.

Valg­tes­te­ne blir mer avan­ser­te for hvert år som går, men fort­satt fin­nes det en hold­ning om at valg­tes­te­ne (også kjent som valgula­to­rer eller valg­o­ma­ter) først og fremst er for moro skyld.

Selv når tes­te­ne ved førs­te øye­kast tas seriøst som jour­na­lis­tis­ke pro­duk­ter, som når ABC­Ny­he­ter gjør en test av de uli­ke valg­tes­te­ne, er det i bunn og grunn for «moro skyld». For de som tes­ter valg­tes­te­ne, lurer ikke på hva de skal stem­me. De tes­ter om valg­tes­ten kla­rer å «avslø­re» hvil­ket par­ti de selv vil stem­me på.

Å stil­le spørs­må­let: «Hvil­ket par­ti mener du selv du lig­ger nær­mest?» før tes­ten i det hele tatt star­ter kan vel mildt sagt karak­te­ri­se­res som valg­test­fusk. Hel­dig­vis er et av alter­na­ti­ve­ne: «Usik­ker». Et alter­na­tiv som bur­de skif­te navn til «Had­de jeg visst det had­de jeg ikke brukt tid på den­ne X&¤§#%& tes­ten».

Hva er vit­sen med å ta en valg­test hvis man ikke vet hva man skal stem­me, er plut­se­lig påstan­den her? Helt mot­satt fra over­skrif­te­ne som går igjen over­alt: «Usik­ker på hva du skal stem­me?»

Men valgula­to­re­ne har et enormt poten­si­al som jour­na­lis­tisk pro­dukt og folke­opp­lys­ning.

PFU tar ikke valgtestene seriøst

PFU-sek­re­ta­ria­tet kon­klu­der­te den­ne uka med at det ikke var noe brudd på god presse­skikk at valg­tes­te­ne kun inklu­der­te de par­ti­ene som var repre­sen­tert på Stor­tin­get:

Slik sek­re­ta­ria­tet ser det, kan det ikke være noen presse­etisk for­plik­tel­se for medie­ne til å inklu­de­re samt­li­ge par­ti­er som stil­ler lis­te til stor­tings­val­get i den uhøy­tid­li­ge nett­ba­ser­te valg­tes­ten. Ver­ken trykt pres­se, nett­me­di­er eller eter­me­di­er kan gi alle lis­ter eller par­ti­er som stil­ler til valg, den dek­ning de selv øns­ker seg

Er du nett­avis­re­dak­tør og vel­dig for­nøyd med den­ne avgjø­rel­sen? Synes du er godt å få støt­te i at det­te er sut­ring fra små­par­ti­ene? Da får du lese igjen­nom en gang til. Man skal ikke ta for lett på at Pres­sens Fag­li­ge Utvalg omta­ler valg­tes­te­ne som «uhøy­ti­de­li­ge» og poeng­te­rer at de er «nett­ba­ser­te». Se for eksem­pel video­en som intro­du­se­rer Aften­pos­tens valg­test.

Kan du med hån­den på hjer­tet si at det er noe som helst ved den tes­ten som slår deg som uhøy­ti­de­lig?

Men hvor­dan kan noen for­ven­te at noe «nett­ba­sert» skal tas seriøst? Den nett­ba­ser­te, og ikke minst den pro­gram­me­rings­ba­ser­te jour­na­lis­tik­ken, sli­ter med å bli aner­kjent som seriøs jour­na­lis­tikk. (Det­te har dels pro­gram­me­rer og dels jour­na­list Adri­an Holova­ty for­klart godt både i inter­vju med Vox Pub­li­ca og i fore­drag på Nor­dis­ke Medie­da­ger.)

Hva gjør en valgomat mer uhøytidelig enn annen journalistisk dekning av stortingsvalget?

Det fles­te sake­ne som pub­li­se­res i nett­avi­se­ne i for­bin­del­se med stor­tings­val­get, har blitt laget i løpet av en dag. Gjer­ne noen timer. Det lig­ger utal­li­ge timer med utvel­gel­se av pro­blem­stil­lin­ger, for­mu­le­ring av spørs­mål, vek­ting av spørs­mål og tes­ting av valg­tes­te­ne. (Så hva slags tes­ter fin­nes da som ikke er uhøy­ti­de­li­ge? Blod­prø­ve­ne du får hos legen?)

Hva som er gode jour­na­lis­tis­ke pro­duk­ter kan selv­sagt ikke måles i time­tall. Det egent­li­ge pro­ble­met her er den sir­ku­læ­re argu­men­ta­sjo­nen til PFU. De Grøn­ne kla­get inn valg­tes­te­ne til PFU for­di de mener at de ikke gir et godt nok bil­de av hva den enkel­te vel­ger fak­tisk bur­de stem­me.

Det er greit at valg­tes­ten ikke gir et rik­tig svar, sier PFU, for­di den er uhøy­ti­de­lig. At den er uhøy­ti­de­lig har åpen­bart ikke noe med for­men og språk­bru­ken å gjø­re (den er nøk­tern), hel­ler ikke arbeids­inn­sat­sen (fler­fol­di­ge timer) eller det jour­na­lis­tis­ke arbei­det som også lig­ger bak (det er aktu­el­le poli­tis­ke spørs­mål som er for­mu­lert og valgt ut). Jeg sit­ter ikke igjen med annen for­kla­ring enn at valg­tes­te­ne er «uhøy­ti­de­li­ge» for­di de ikke gir rik­ti­ge nok svar.

Sva­ret fra PFU kan para­fra­se­res til at «det er greit at valg­tes­ten ikke gir et godt nok svar, siden den ikke gir et godt nok svar».

Det er ikke for dyrt å gi småpartiene det de vil ha

Argu­men­te­ne mot er ofte at det vil være for dyrt (les: full­sten­dig gjen­nom­før­bart, men tar for mye tid i for­hold til nett­avi­se­nes bud­sjet­ter og prio­ri­te­rin­ger). Men De Grøn­nes minste­krav til valg­tes­te­ne er ikke akku­rat sto­re sake­ne: (min uthe­ving)

— Vi mener at man mis­le­der vel­ger­ne når man sier at det­te er en test man kan ta for å fin­ne hvil­ket par­ti som er nær­mest deg, men ikke sier at ikke alle par­ti­ene er inklu­dert i tes­te­ne. Vi ten­ker at alle lands­dek­ken­de par­ti­er bur­de vært inklu­dert i tes­te­ne, men et minste­krav må være at man opp­ly­ser om at de fin­nes

Det sis­te kra­vet kos­ter ikke akku­rat sto­re sum­me­ne. Men nes­te stor­tings­valg er om fire år. Om fire år er det også bil­li­ge­re og let­te­re å lage ting. I dis­ku­sjo­nen om valg­tes­te­ne bør man der­for leg­ge bort argu­men­ter om øko­no­mi og gjen­nom­før­bar­het. Det er, utro­lig nok, verdt å min­ne om hvor utro­lig fort utvik­lin­gen går.

Hva kjennetegner en god valgtest?

I ste­det bør man dis­ku­te­re hvor­dan en ide­ell valg­test er. Hva skal man synes om at også LO har en valg­test? Bør det være et jour­na­lis­tisk pro­dukt? Eller er det en inter­esse­or­ga­ni­sa­sjon som bør ta det på seg? Bør det være mer åpent? Kan­skje man kan gjø­re utvik­lin­gen mer wiki-basert? Hva skjer hvis par­ti­ene selv får kom­me med sine syns­punk­ter om hvil­ke saker som bør med?

Eller bur­de aka­de­mia involve­res? Det gjø­res så mye forsk­ning på vel­ger­vand­ring og avgjø­rel­se­ne om å stem­me. Kun­ne ikke den­ne forsk­nin­gen i stør­re grad infor­mert valg­tes­te­ne?

Men vik­tigst av alt, en god valg­test lærer også bru­ke­ren noe. Jeg har en kame­rat som ikke viss­te hva han skul­le stem­me, så jeg fore­slo at han skul­le ta en valg­test. Det tred­je spørs­må­let hand­let om kon­tant­støt­te, og kame­ra­ten stop­per opp.

— Hva er det?

— Jeg vet ikke hva jeg skal sva­re.

— Tja, hva synes du om kon­tant­støt­ten da?

— Jeg vet ikke hva det er.

— Hva?

— Nei. Ikke hørt om det en gang.

Her lig­ger parti­tes­te­nes vir­ke­li­ge poten­si­al, tror jeg. Hva om parti­te­s­ten på et sted had­de hatt en tekst som for­klar­te hva kon­tant­støt­ten var, som jeg kun­ne få frem hvis jeg lur­te? Jour­na­lis­tisk utfor­met, og ikke poli­tisk far­get? Kan­skje som det­te, del­vis sak­set fra Wiki­pe­dia:

Kon­tant­støt­te er en kon­tant­ytel­se som gis til for­eld­re til barn mel­lom ett år og tre år som ikke eller bare del­vis benyt­ter barne­hage med stat­lig drifts­til­skudd. Kon­tant­støt­ten ble inn­ført 1. august 1998. Full støt­te er per 2007 kr 3303 pr mnd. Støt­ten gra­de­res ned der­som bar­net er del­vis i barne­hage med stat­lig drifts­til­skudd. For å få støt­te må man søke til NAV-kon­to­ret. I 2004 ble det utbe­talt kon­tant­støt­te for gjen­nom­snitt­lig 75 000 barn pr mnd.

Egent­lig bur­de den vært enda kor­te­re. Aften­pos­tens valg­test har lan­ge utred­nin­ger om hvert av spørs­må­le­ne i tes­ten (en kna­pp jeg for­øv­rig ikke opp­da­get før tred­je gjen­nom­gang), men de som orker å lese de rede­gjø­rel­se­ne er vel uan­sett rime­lig opp­da­tert når det gjel­der poli­tis­ke og sam­funns­mes­si­ge for­hold.

Utford­rin­gen tror jeg er dis­se som er som min kame­rat: oppe­gå­en­de, men ikke så opp­da­tert.

Noen inn­fall jeg fikk til hva en parti­test i 2013 kun­ne gjort:

  • At alle par­ti­er som stil­ler lis­te i alle fyl­ker er inklu­dert
  • At jeg kan se hvor­for jeg fikk et par­ti — hvil­ke områ­der var jeg enig i, hvil­ke var jeg uenig i?
  • At jeg kan se hvor­dan mitt svar på et spørs­mål påvir­ker hvil­ket par­ti jeg bur­de stem­me (mer dyna­misk)
  • At jeg kan lære mer om et spørs­mål. Len­king til sis­te saker skre­vet om pro­blem­stil­lin­gen, og en kort beskri­vel­se av de fak­tis­ke for­hold (om jeg øns­ket det).

Hva synes du?

Jeg sva­rer i kom­men­tar­fel­tet, men enda ras­ke­re om du føl­ger meg på Twit­ter! Her: @idaAa

TEMA

J

ournali
stikk

121 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

6 KOMMENTARER

  1. JILL WHITE FANEBUST says:

    Valg­baro­me­rer kan få usik­re vel­ge­re til og
    fin­ne fram til sitt par­ti.

    JILL

  2. Takk for en reflek­tert artik­kel med gode poen­ger, Ida.

    Jeg er som deg av den opp­fat­nin­gen at de *gode* valg­o­ma­te­ne rent fak­tisk er mer enn bare lett­beint under­hold­ning — og at de sågar kan bidra til både folke­opp­lys­ning (og der­med under­byg­ge — for å bru­ke et stort ord — demo­kra­ti­et). Er de per­fek­te? Langt der­ifra. Har de tatt ut sitt poten­si­al? Over­ho­det ikke. Men det er ikke der­med sagt at de ikke har ver­di på det nivå­et de har nå — for­di det mener jeg bestemt at de har.

    Som ansvar­lig for drøye 50 valg­o­ma­ter i nors­ke nett­avi­ser — som på BA.no, Nordlys.no og RB.no (for å nev­ne noen) kan jeg imid­ler­tid anta­ke­lig sup­ple­re litt med de vur­de­rin­ge­ne som lig­ger bak utvik­lin­gen av vår tje­nes­te.

    Først vil jeg si at det er feil å kal­le dem lett­bent, for­di selv om pre­sen­ta­sjo­nen er lett­fat­te­lig, er ikke den redak­sjo­nel­le job­ben med å lage dem på noen måte venstre­hånds­ar­beid. Det tip­per jeg kan bekref­tes av hvem­som­helst av de som har vært med å lage nors­ke avi­sers valg­o­ma­ter.

    Det vi øns­ket mest av alt var å infor­me­re, der­nest å bely­se de reel­le for­skjel­le­ne mel­lom par­ti­ene. Utgangs­punk­tet for beg­ge var både den kom­pe­tan­sen som fin­nes hos vete­ra­nen Kjell Wer­ner, poli­tisk jour­na­list hos Avi­se­nes nyhets­byrå — og par­ti­enes pro­gram­mer (med sup­ple­ren­de artik­ler og annet mate­ria­le på deres nett­si­der).

    I vårt til­fel­le star­tet job­ben med spørs­må­le­ne — som alle skul­le bely­se par­ti­enes hjerte­sa­ker sam­ti­dig som de skul­le skil­le mel­lom par­ti­ene — uten at det ble så man­ge og detal­jer­te spørs­mål at folk fak­tisk ram­let av under­veis. Det­te er ikke enkelt. Vi end­te opp med 28 spørs­mål — med en regio­nal vari­ant for de nord­ligs­te avi­se­ne våre (valg­o­ma­ten på Nordlys.no er alt­så i noen grad ulik den du fin­ner på feks BA.no). I til­legg gjor­de vi en vur­de­ring av hvert par­tis hjerte­sa­ker — for å gi en ytter­li­ge­re dimen­sjon til tes­ten.

    Jeg tror vi har truf­fet gans­ke godt, for­di selv om vi ber om syns­punk­ter på 28 spørs­mål + hjerte­sa­ker, har vi en 90% kom­plet­te­rings­rate på tes­ten i samt­li­ge aviser (89,98%, for å være pin­lig nøy­ak­tig). Det er vi svært for­nøy­de med.

    Dine for­slag til hva en parti­test i 2013 bør inne­hol­de er fak­tisk gans­ke tett på det vi for­søk­te å opp­nå:

    * At jeg kan se hvor­for jeg fikk et par­ti — hvil­ke områ­der var jeg enig i, hvil­ke var jeg uenig i?

    Vi valg­te å infor­me­re om hvil­ke par­ti­er du var enig i løpen­de — det­te var det sen­tra­le poen­get da vi skul­le lage tes­ten.

    * At jeg kan se hvor­dan mitt svar på et spørs­mål påvir­ker hvil­ket par­ti jeg bur­de stem­me (mer dyna­misk)

    Igjen — et vik­tig poeng for oss. Ditt svar på et spørs­mål gir deg infor­ma­sjon om hvem du er enig i — for hvert enes­te spørs­mål. Vi valg­te bevisst å ikke for­tel­le hvil­ket par­ti du skul­le stem­me på — men opp­ly­ser sna­re­re hvem du er mest enig med, både løpen­de, og til slutt.

    * At jeg kan lære mer om et spørs­mål. Len­king til sis­te saker skre­vet om pro­blem­stil­lin­gen, og en kort beskri­vel­se av de fak­tis­ke for­hold (om jeg øns­ket det).

    Som er poen­get med at vi len­ker til de rele­van­te nett­si­de­ne på *hvert enkelt spørs­mål, for hvert enkelt par­ti*. Len­ke til saker kun­ne vi gjort auto­ma­tisk der­som vi had­de videre­ut­vik­let algo­rit­me­ne vi laget for å iden­ti­fi­se­re rele­van­te saker i fot­ball­sek­sjo­ne­ne våre — men i den­ne run­den var det umu­lig for oss å prio­ri­te­re det. Det kan være en mulig­het for 2013. Beskri­vel­se av tema­et bur­de vi hatt med — det lar jeg på veg­ne av A-pres­sen gjer­ne oss kri­ti­se­re for.

    Jeg regist­rer­te at du i vår lil­le menings­ut­veks­ling på Twit­ter tid­li­ge­re i dag men­te at det å len­ke til par­ti­enes parti­pro­gram­mer var lett­vint. Det var det fak­tisk over­ho­det ikke, for­di det var her vi fikk den sto­re job­ben. Det tok i snitt 15 minut­ter å fin­ne frem til de rele­van­te dele­ne av et par­tis nett­si­der. Per par­ti. Per spørs­mål. Som det alt­så var 28 av. 15 minut­ter * 28 spørs­mål * 8 par­ti­er = 3360 minut­ter, eller 56 timer.

    Sett i etter­tid vil­le det ikke i det­te bil­det vært rare job­ben å gjø­re som du fore­slår — å for eksem­pel for­klart hva kon­tant­støt­ten er. Tes­ten had­de blitt bed­re der­som vi had­de gjort det.

    Imid­ler­tid vil­le det, slik vi valg­te å løse tes­ten, blitt svært dyrt, kan­skje til og med for­mi­da­belt dyrt, å gi små­par­ti­ene det de aller helst vil­le hatt — en repre­sen­ta­sjon i tes­ten. Vi had­de trengt fle­re spørs­mål for å skil­le mel­lom fle­re par­ti­er, og vi had­de alt­så måt­tet gra­ve opp len­ker til nett­si­der hvor de beskri­ver sitt stå­sted på det rele­van­te spørs­må­let. Kom­plek­si­te­ten had­de økt, spørs­måls­meng­den had­de anta­ke­lig økt — og jeg tip­per kom­plet­te­rings­gra­den had­de falt.

    De grøn­nes minste­krav har vi imid­ler­tid tatt høy­de for — det står på åpnings­si­den, med len­ke til regje­rin­gens side med navn på alle valg­lis­ter og kan­di­da­ter.

    Selv om vi had­de gjen­nom­ført tes­ten uten å len­ke til de rele­van­te dele­ne av par­ti­enes nett­ste­der, så eksis­te­rer dess­ver­re ikke valg­tes­ter uten­for argu­men­ter om øko­no­mi og gjen­nom­før­bar­het. Som du skri­ver, «[d]et er, utro­lig nok, verdt å min­ne om hvor utro­lig fort utvik­lin­gen går», men det må i sam­me ånde­drag sies at den­ne utvik­lin­gen over­ho­det ikke er gra­tis — i fle­re betyd­nin­ger enn en. En ting er at det kos­ter pen­ger å løn­ne dyk­ti­ge folk som kan lage gode løs­nin­ger som auto­ma­ti­se­rer og bely­ser kom­plek­se pro­blem­stil­lin­ger — en helt annen ting er at enhver som lager nett­avi­ser i dag anta­ke­lig kan under­skri­ve på at det er en evig kamp om res­sur­se­ne. Det er ikke minst til­fel­le i dagens øko­no­mis­ke kli­ma. For­di der­som vi prio­ri­te­rer sto­re meng­der res­sur­ser på å utvik­le ver­dens bes­te valg­omat, vil det­te skje på bekost­ning av noe annet. Det er den vir­ke­lig­he­ten valg­o­ma­te­ne lages i.

    Venn­lig hil­sen,

    Pål Ned­re­got­ten,
    Kanal­sjef nett­avis,
    A-pres­sen inter­ak­tiv

  3. Et argu­ment til for ver­di­en av valg­tes­te­ne: De gjør det vel­dig tyde­lig for meg at et rasjo­nelt parti­valg er et spørs­mål om avvei­nin­ger. Tes­te­ne for­tel­ler meg at det ikke fin­nes ett par­ti som jeg er enig med i ett og alt, og at jeg må ten­ke gjen­nom hvil­ke saker som er vik­tigst for meg. Det­te er nok avvei­nin­ger de fles­te gjør seg uan­sett, men valg­tes­te­ne kan bidra til mer beviss­te og grun­di­ge vur­de­rin­ger.

  4. […] pos­ten Valg­o­ma­ter er ikke for «moro skyld» kan leses hos Vox […]

  5. Det ser ut til at valg­tes­te­ne er svært popu­læ­re som beslut­nings­støt­te rett før man mar­sje­rer inn i avluk­ket.

  6. […] Nett­ba­ser­te valg­tes­ter, som for eksem­pel Aften­pos­tens ”Valg­omat”, er iføl­ge Diakopou­los et til­gren­sen­de feno­men til nyhets­spill, og som også har den egen­ska­pen at det kan øke bevist­he­ten omkring et gitt tema. Det som skil­ler nett­ba­ser­te valg­tes­ter fra kon­sep­tet nyhets­spill er at valg­tes­te­ne mang­ler et tyde­lig spill­ele­ment. […]

til toppen