Jonas Rein


Artikler om Jonas Rein
“Jeg opofrer indtil den sidste Rest”
“Sværge I, at hævde Norges Selvstendighed, og at vove Liv og Blod for det elskede Fædreneland?”
Norges Selvstændighed
Det er i dag bekjendt, at Danmarks Konge, Frederik den Sjette, som ogsaa var vor Konge, nød af Vold og Overmagt, har løst alle sine norske Undersaatter fra sin Troskabs-Eed til sig, ja, end mere, nød af samme Vold, at afstaae Norges Rige til Sverrig; ja, meest af Alt, nød til at formane os Nordmænd, godvillig at gaae over til svensk Regjering. Han kunde ikke andet den gode Konge, Voldsmænds blodige Sværd svævede ham over Hovedet.
Vor Beslutning er taget
Man har fundet det nødvendigt, for at kunne grunde Norges Konstitution, at undersøge Landets Finantser, dets indvortes Tilstand, dets Indtægter, Udgivter, dets Ressourcer med mere, som udfordres for at kunne bedømme, hvorvidt det kunde bestaa som selvstændigt Rige; - hvorledes det kan underholde sin egen Konge, om ikke med Glands saa dog med Værdighed, tilligemed alt andet, som er nødvendigt til ethvert endog det allermindste Riges Bestyrelse. Uagtet en langvarig Krig, Standsning i Handel, Pengevæsenets fuldkomne Tilintetgjørelse, samt alt hvad der er skeet ligesom med Hensigt, at ville aldeles ødelægge Landet endog naar end Tingen selv medførte det - uagtet Dette ikke lover det unge begyndte Rige de behageligste Udsigter fra dets første Organisation af:
Jeg opofrer indtil den sidste Rest
Det er beklageligt, at nu Tidspunkten nærmer sig som saa mange, maaskee de fleeste blandt os, have ønsket, men ikke haabet at see: da Norge - løsreved fra en Forbindelse ved hvilken det aldrig uden under en sjelden viis Konge turde vente at blive lykkelig - kan udgjøre en egen uafhængig Stat, opreise sin faldne Trone, ikke glimrende, men tryg og fast, og sætte paa denne en selvvalgt Konge, ikke en Despot med uindskrænket Vælde, men en Fader med Evne til at gjøre sine Børn Lykkelige - at nu, siger jeg, Hindringer, som man kalder uoverstigelige, lægges os ivejen; at vore egne Landsmænd, raabe til os: Det er umueligt, vi kunde ikke bestaae som en selvstændig Stat, vi maae give os i fremmed Vold. Længe har man raabt:
Fra Virksomme Ord
Jonas Rein
Jonas Rein var en norsk geistlig, dikter og eidsvollsmann.Fra 1808 var han sogneprest i Nykirken i Bergen. Han var representant for Bergen på Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og en ivrig tilhenger av Selvstendighetspartiet. Rein var medlem av Det Norske Selskab i København i 1777–1780 og 1787–1791.Han ga ut sørgespillet Hagen og Axel (1786), Samlede Digte (2 bind, 1802) og Nyeste Digte (1810).
Landmark
Landmark er en norsk slekt av svensk opprinnelse. Slekten stammer fra Sven Persson (1711–1751), som eide en mindre del av bergverket Långbanshyttan i Värmland. Av hans seks barn antok tre sønner og én datter navnet Landmark. Slekten kom til Norge med Nils Svensson Landmark (1737–1782), som ble vevermester i Bergen. Han var far til fogd på Sunnmøre, stortingsmann Andreas Landmark (1769–1839), landhandler i Bodin Jens Landmark (1772–1811) og sorenskriver i Sunnfjord, stortingsmann Nils Landmark (1775–1859), som ble stamfedre for hver sin gren av slekten.Fogd Andreas Landmark (1769–1839) var far til lensmann, landbruksskolestyrer og hotelleier Andreas Landmark (1808–1887) og farfar til Andrea Caroline Landmark (1839–1916), Norges første kvinnelige postmester.Landhandler Jens Landmark var far til lensmann i Ulstein Michael Angell Landmark (1798–1883) og lensmann i Jølster Hans Brun Landmark (1802–1854).
Fra SNL
Jonas Rein
Jonas Rein (født 30.
Jonas Rein Landmark
Jonas Rein Landmark (født 13.
Rein Alexander
Rein Alexander Hauge Korshamn (født 28.
Fra wikipedia
Jonas Rein : en monografi
Norges litteratur : fra Reformationen til 1814
Norges litteratur fra reformasjonen til 1814