Legitimitet
TEMA. På temasidene er Vox Publicas egen dekning supplert med innhold som hentes automatisk fra diverse tilgjengelige kilder.
Artikler om Legitimitet
legitimitet
At noe har legitimitet vil si at det er bredt akseptert, enten fordi det er godkjent i lov eller fordi det av andre grunner anses rettmessig eller rettferdig. Ofte kan det som har sterk støtte i folkemeningen bli ansett som legitimt, selv om det ikke alltid vil gjelde. I et monarki der kongemakten er arvelig, er det et vesentlig krav at et barn som utpekes til tronarving også virkelig er rettmessig (legitimt) medlem av slekten.
makt
En enkel beskrivelse av makt er gitt av statsviteren Robert A. Dahl (1915–2014): «A har makt over B i den grad A får B til å gjøre noe han/hun ellers ikke ville gjort.» Her betegner A og B aktører som kan være individer, grupper, organisasjoner eller stater. En klassisk og mer presis, men også mer omstendelig definisjon ble formulert av sosiologen Max Weber (1864–1920): «Makt betegner enhver sjanse til å gjennomføre sin vilje innenfor en sosial relasjon, også på tross av motstand, uansett hva denne sjansen beror på.» Makt omfatter ikke bare at A påvirker Bs handling, men også at A kan hindre B i å gjøre bestemte ting, som å skulke skolen, gjøre opprør, melde Norge inn i EU eller angripe en nabostat.
Fra SNL
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918.
Kina
Kina, offisielt Folkerepublikken Kina (hànzì:中华人民共和国 , pīnyīn: Zhōnghuá Rénmín Gònghéguó), er det største landet i Øst-Asia og verdens mest folkerike land.
Legitimitet
Legitimitet (fra latin legitimare) er grunnlaget for den type politisk makt som blir utøvd både med en bevissthet fra myndighetenes side om at de har rett til å styre og med en tilsvarende folkelig anerkjennelse av de styrende som autoritet, altså som en legitim makt.