– Lite viktig for egen formidling

Når det gjelder formidling, er det viktigere for meg å delta i den fortløpende samfunnsdebatten i aviser og tidsskrifter enn å bidra til Wikipedia, sier filosof Lars Fr. H. Svendsen.

Svak kva­li­tets­kon­troll og pro­ble­met med å hol­de noen ansvar­lig for en gitt artik­kel, gjør første­ama­nu­en­sis i filo­so­fi ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen Lars Fr. H. Svend­sen skep­tisk til Wiki­pe­dia.

Wikipedia og forskerne - vignett. Ill: Håvard Legreid

For Svend­sen kom­mer bidrag til Wiki­pe­dia i annen rek­ke i for­hold til kunn­skaps­for­mid­ling gjen­nom and­re og mer etab­ler­te for­mid­lings­ka­na­ler.

I Vox Pub­li­cas serie om kva­li­tet i Wiki­pe­dia og fors­ke­res rol­le, gir Svend­sen en grun­dig og svært kri­tisk vur­de­ring av artik­ke­len om Pla­ton i bok­måls­ut­ga­ven av Wiki­pe­dia.

Hvor­dan ser du på selve Wiki­pe­dia-model­len i for­hold til tra­di­sjo­nel­le redak­sjons­mo­del­ler?
«Jeg er gans­ke skep­tisk, sim­pelt­hen for­di kva­li­tets­kon­trol­len blir for svak og at det er vans­ke­lig å hol­de noen ansvar­lig for en gitt artik­kel.»

Har du selv bidratt til Wiki­pe­dia?
«Nei. Men jeg har lovet å skri­ve en artik­kel, så jeg kom­mer nok til å gjø­re det.»

Hvis du opp­da­ger noe som er feil, mis­vi­sen­de eller dår­lig i en Wiki­pe­dia-artik­kel på ditt fag­felt, vil du da selv for­bed­re den eller ta ini­tia­tiv til at and­re gjør det?
«Det bur­de jeg vel gjø­re, men har hit­til ikke gjort det.»

Bør fors­ke­re enga­sje­re seg i å høy­ne kva­li­te­ten på Wiki­pe­dia?
«Det­te får være opp til den enkel­te. Uli­ke fors­ke­re har uli­ke fore­truk­ne pub­li­se­rings­ka­na­ler.»

Hvor­dan vil du karak­te­ri­se­re Wiki­pe­dia som kanal for forskningsformidling/kunnskapsressurs?
«Jeg betrak­ter Wiki­pe­dia som lite vik­tig for min egen forsk­nings­for­mid­ling, sam­men­lig­net med å del­ta i den fort­lø­pen­de sam­funns­de­bat­ten i aviser og tids­skrif­ter. Som kunn­skaps­res­surs kan Wiki­pe­dia sik­kert fun­ge­re greit for ”van­li­ge” bru­ke­re, men jeg betrak­ter det som mer eller mind­re ubru­ke­lig i forsk­nings­sam­men­heng for­di kva­li­tets­kon­trol­len er for dår­lig. Stu­den­ter ved uni­ver­si­te­ter og høy­sko­ler har til­gang til så man­ge atskil­lig bed­re kva­li­tets­sik­re­de kil­der at bruk av Wiki­pe­dia her er lite annet enn lat­skap.»

«Ikke særlig bra»

Lars Fr. H. Svend­sens vur­de­ring av artik­ke­len om Pla­ton i bok­måls­ut­ga­ven av Wiki­pe­dia:
(Ska­la: 1–5, der 1 er best)

Gene­rell vur­de­ring:

«Det­te er slett ikke den ver­ste artik­ke­len om en filo­sof som fin­nes i den nors­ke utga­ven av Wiki­pe­dia. Stort sett hol­der filo­so­fi­stof­fet i nors­ke Wiki­pe­dia en svært lav kva­li­tet sam­men­lig­net med den engels­ke utga­ven (for ikke å snak­ke om and­re kil­der). Et pluss for len­ke­ne til Stan­ford Ency­clo­pe­dia of Phi­lo­sop­hy, som er en strå­len­de nett­ba­sert filo­so­filek­si­kon. Et minus for at den nye nors­ke utga­ven av Pla­tons sam­le­de ver­ker ikke er nevnt. Det fin­ne utvil­somt man­ge artik­ler i Wiki­pe­dia som er dår­li­ge­re enn den­ne, men den­ne er når alt kom­mer til alt hel­ler ikke sær­lig bra.»

Karak­ter­set­ting og utdy­pen­de kom­men­ta­rer:

Rik­tig­het: 4
«Man kan all­tids dis­ku­te­re i det uen­de­li­ge hvor­vidt en gitt frem­stil­ling av en filo­sof er ”rik­tig”. ”Fasit­svar” må i så fall dreie seg om bio­gra­fis­ke opp­lys­nin­ger og slikt (og her ope­re­rer den­ne Wiki­pe­dia-artik­ke­len for eksem­pel med fle­re uli­ke fød­sels­år). Artik­ke­len leg­ger seg på en slags ”stan­dard-Pla­ton”, slik han fin­nes i utal­li­ge inn­fø­rings­ver­ker. Det må trek­kes for at lis­ten over hvem som påvir­ket Pla­ton er i tyn­nes­te laget, og ute­la­ter navn som Pyt­ha­go­ras og Hera­k­lit, noe som blir gans­ke ville­den­de. Ikke så man­ge direk­te feil, men sam­ti­dig ofte så kna­pt at det skul­le godt gjø­res å få det feil. Det som står om for eksem­pel sol­lik­nel­sen er jo ikke feil, men kom­plett intet­si­gen­de.»

Aktua­li­tet: 5
«Tja, hvor­dan skal man vur­de­re en artik­kel om Pla­ton ut fra et kri­te­ri­um om aktua­li­tet? Det må i så fall være ut fra at artik­ke­len tar opp nyere forsk­ning om Pla­ton eller viser hvor­dan Pla­tons filo­so­fi er rele­vant for dagens pro­blem­stil­lin­ger. Siden den­ne artik­ke­len ikke gjør noen av dele­ne, er det vans­ke­lig å unn­gå laves­te karak­ter.»

Full­sten­dig­het: 4
«Kin­kig kri­te­ri­um. Full­sten­dig­het i for­hold til hvil­ken stan­dard — den typis­ke lek­si­ko­nar­tik­ke­len eller den typis­ke inn­fø­rings­ar­tik­ke­len? Det er fris­ten­de å si at artik­ke­len er for lang til å være opp­kla­ren­de for den som bare øns­ker noen kjap­pe, ”lek­si­kals­ke” opp­lys­nin­ger og for kort for den som vil for­sø­ke å få en viss for­stå­el­se av hva Pla­tons filo­so­fi går ut på. Den er inn­om man­ge av de vik­tigs­te dele­ne av Pla­tons filo­so­fi, men er så kjapp i gjen­nom­gan­gen av dem, at jeg tvi­ler på om en som ikke kjen­ner til hans filo­so­fi fra før, vil få så mye ut av den. En klar man­gel er for eksem­pel at rett­fer­dig­hets­be­gre­pet kna­pt er nevnt (bort­sett fra én gang i forbi­far­ten).»

For­ståe­lig­het: 4
«Deler av artik­ke­len er lett­lest og grei, mens and­re deler er nes­ten ufor­ståe­lig (for­mo­dent­lig for­di ved­kom­men­de som har skre­vet det ikke selv for­står stof­fet). For eksem­pel er det som står om Pla­tons kunst­syn nes­ten kau­der­velsk.»

Sam­let karak­ter: 4,25

(Artik­ke­len ble vur­dert i midt­en av juni 2008).

TEMA

W

ikipedi
a

31 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen