Svak kvalitetskontroll og problemet med å holde noen ansvarlig for en gitt artikkel, gjør førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Bergen Lars Fr. H. Svendsen skeptisk til Wikipedia.
For Svendsen kommer bidrag til Wikipedia i annen rekke i forhold til kunnskapsformidling gjennom andre og mer etablerte formidlingskanaler.
I Vox Publicas serie om kvalitet i Wikipedia og forskeres rolle, gir Svendsen en grundig og svært kritisk vurdering av artikkelen om Platon i bokmålsutgaven av Wikipedia.
Hvordan ser du på selve Wikipedia-modellen i forhold til tradisjonelle redaksjonsmodeller?
“Jeg er ganske skeptisk, simpelthen fordi kvalitetskontrollen blir for svak og at det er vanskelig å holde noen ansvarlig for en gitt artikkel.”
Har du selv bidratt til Wikipedia?
“Nei. Men jeg har lovet å skrive en artikkel, så jeg kommer nok til å gjøre det.”
Hvis du oppdager noe som er feil, misvisende eller dårlig i en Wikipedia-artikkel på ditt fagfelt, vil du da selv forbedre den eller ta initiativ til at andre gjør det?
“Det burde jeg vel gjøre, men har hittil ikke gjort det.”
Bør forskere engasjere seg i å høyne kvaliteten på Wikipedia?
“Dette får være opp til den enkelte. Ulike forskere har ulike foretrukne publiseringskanaler.”
Hvordan vil du karakterisere Wikipedia som kanal for forskningsformidling/kunnskapsressurs?
“Jeg betrakter Wikipedia som lite viktig for min egen forskningsformidling, sammenlignet med å delta i den fortløpende samfunnsdebatten i aviser og tidsskrifter. Som kunnskapsressurs kan Wikipedia sikkert fungere greit for ”vanlige” brukere, men jeg betrakter det som mer eller mindre ubrukelig i forskningssammenheng fordi kvalitetskontrollen er for dårlig. Studenter ved universiteter og høyskoler har tilgang til så mange atskillig bedre kvalitetssikrede kilder at bruk av Wikipedia her er lite annet enn latskap.”
“Ikke særlig bra”
Lars Fr. H. Svendsens vurdering av artikkelen om Platon i bokmålsutgaven av Wikipedia:
(Skala: 1–5, der 1 er best)
Generell vurdering:
“Dette er slett ikke den verste artikkelen om en filosof som finnes i den norske utgaven av Wikipedia. Stort sett holder filosofistoffet i norske Wikipedia en svært lav kvalitet sammenlignet med den engelske utgaven (for ikke å snakke om andre kilder). Et pluss for lenkene til Stanford Encyclopedia of Philosophy, som er en strålende nettbasert filosofileksikon. Et minus for at den nye norske utgaven av Platons samlede verker ikke er nevnt. Det finne utvilsomt mange artikler i Wikipedia som er dårligere enn denne, men denne er når alt kommer til alt heller ikke særlig bra.”
Karaktersetting og utdypende kommentarer:
Riktighet: 4
“Man kan alltids diskutere i det uendelige hvorvidt en gitt fremstilling av en filosof er ”riktig”. ”Fasitsvar” må i så fall dreie seg om biografiske opplysninger og slikt (og her opererer denne Wikipedia-artikkelen for eksempel med flere ulike fødselsår). Artikkelen legger seg på en slags ”standard-Platon”, slik han finnes i utallige innføringsverker. Det må trekkes for at listen over hvem som påvirket Platon er i tynneste laget, og utelater navn som Pythagoras og Heraklit, noe som blir ganske villedende. Ikke så mange direkte feil, men samtidig ofte så knapt at det skulle godt gjøres å få det feil. Det som står om for eksempel solliknelsen er jo ikke feil, men komplett intetsigende.”
Aktualitet: 5
“Tja, hvordan skal man vurdere en artikkel om Platon ut fra et kriterium om aktualitet? Det må i så fall være ut fra at artikkelen tar opp nyere forskning om Platon eller viser hvordan Platons filosofi er relevant for dagens problemstillinger. Siden denne artikkelen ikke gjør noen av delene, er det vanskelig å unngå laveste karakter.”
Fullstendighet: 4
“Kinkig kriterium. Fullstendighet i forhold til hvilken standard — den typiske leksikonartikkelen eller den typiske innføringsartikkelen? Det er fristende å si at artikkelen er for lang til å være oppklarende for den som bare ønsker noen kjappe, ”leksikalske” opplysninger og for kort for den som vil forsøke å få en viss forståelse av hva Platons filosofi går ut på. Den er innom mange av de viktigste delene av Platons filosofi, men er så kjapp i gjennomgangen av dem, at jeg tviler på om en som ikke kjenner til hans filosofi fra før, vil få så mye ut av den. En klar mangel er for eksempel at rettferdighetsbegrepet knapt er nevnt (bortsett fra én gang i forbifarten).”
Forståelighet: 4
“Deler av artikkelen er lettlest og grei, mens andre deler er nesten uforståelig (formodentlig fordi vedkommende som har skrevet det ikke selv forstår stoffet). For eksempel er det som står om Platons kunstsyn nesten kaudervelsk.”
Samlet karakter: 4,25
(Artikkelen ble vurdert i midten av juni 2008).