Jo høyere en flyr, jo Støre blir fallet

Arbeiderpartilederens tur i vindtunnelen er et øyeblikksbilde av en turbulent valgkamp.
Svevende Støre. Foto: Christian Belgaux/Morgenbladet

En svevende Jonas Gahr Støre fyller for­si­den til Mor­gen­bladet 18. august. Om han er på vei opp og frem eller i fritt fall er vanske­lig å slå fast. Blikket er kon­sen­tr­ert. En anelse nervøst?

Bildet er tatt 25. juni, som del av et press­es­tunt under Ekstrem­sportveko på Voss, men brukes først to måned­er senere.

Metaforen er påfal­l­ende. Arbei­der­par­ti­et, og Støre, er i fritt fall på meningsmålin­gene. I bilde­tek­sten fork­lares ned­turen med at par­tiled­eren har for stor avs­tand til folket. Man­gler han bakkekontakt?

Menin­gen med stun­tet var nok å frem­stå som sporty og han­dlekraftig. Men når avisen bruk­er bildet på denne måten, gir det en annen effekt. Støre blir som en tegneseriefigur.

Dette forsterkes av ingressen: «Jonas Gahr Støre må ned­kjempe mange fien­der på vei til reg­jer­ings­makt. Den største er ham selv».

Repor­tas­jen føl­ger en klas­sisk opp­byg­ging. Den åpn­er med frem­gang for den usannsyn­lige hel­ten, som med sin overk­lasse­bak­grunn skal bli arbei­der­beveg­elsens redning.

Statsmin­is­ter­tit­te­len er så godt som hans, men så blir det tur­bu­lent. Arbei­der­par­ti­et daler på meningsmålingene.

Bildet fanger noe av spen­nin­gen og nervøsiteten som nok finnes både hos par­ti­ap­pa­rat og led­er før valget.

Nå er Støre avhengig av opp­drift for å lande seieren.

En svevende Jonas Gahr Støre fyller for­si­den til Mor­gen­bladet 18. august. Om han er på vei opp og frem eller i fritt fall er vanske­lig å slå fast. Blikket er kon­sen­tr­ert. En anelse nervøst?

Bildet er tatt 25. juni, som del av et press­es­tunt under Ekstrem­sportveko på Voss, men brukes først to måned­er senere.

Metaforen er påfal­l­ende. Arbei­der­par­ti­et, og Støre, er i fritt fall på meningsmålin­gene. I bilde­tek­sten fork­lares ned­turen med at par­tiled­eren har for stor avs­tand til folket. Man­gler han bakkekontakt?

Menin­gen med stun­tet var nok å frem­stå som sporty og han­dlekraftig. Men når avisen bruk­er bildet på denne måten, gir det en annen effekt. Støre blir som en tegneseriefigur.

Dette forsterkes av ingressen: «Jonas Gahr Støre må ned­kjempe mange fien­der på vei til reg­jer­ings­makt. Den største er ham selv».

Repor­tas­jen føl­ger en klas­sisk opp­byg­ging. Den åpn­er med frem­gang for den usannsyn­lige hel­ten, som med sin overk­lasse­bak­grunn skal bli arbei­der­beveg­elsens redning.

Statsmin­is­ter­tit­te­len er så godt som hans, men så blir det tur­bu­lent. Arbei­der­par­ti­et daler på meningsmålingene.

Bildet fanger noe av spen­nin­gen og nervøsiteten som nok finnes både hos par­ti­ap­pa­rat og led­er før valget.

Nå er Støre avhengig av opp­drift for å lande seieren.

1 KOMMENTAR

  1. Ikaros med hjelm og briller

til toppen