Svevende Støre. Foto: Christian Belgaux/Morgenbladet En svevende Jonas Gahr Støre fyller forsiden til Morgenbladet 18. august. Om han er på vei opp og frem eller i fritt fall er vanskelig å slå fast. Blikket er konsentrert. En anelse nervøst?
Bildet er tatt 25. juni, som del av et pressestunt under Ekstremsportveko på Voss, men brukes først to måneder senere.
Metaforen er påfallende. Arbeiderpartiet, og Støre, er i fritt fall på meningsmålingene. I bildeteksten forklares nedturen med at partilederen har for stor avstand til folket. Mangler han bakkekontakt?
Meningen med stuntet var nok å fremstå som sporty og handlekraftig. Men når avisen bruker bildet på denne måten, gir det en annen effekt. Støre blir som en tegneseriefigur.
Dette forsterkes av ingressen: «Jonas Gahr Støre må nedkjempe mange fiender på vei til regjeringsmakt. Den største er ham selv».
Reportasjen følger en klassisk oppbygging. Den åpner med fremgang for den usannsynlige helten, som med sin overklassebakgrunn skal bli arbeiderbevegelsens redning.
Statsministertittelen er så godt som hans, men så blir det turbulent. Arbeiderpartiet daler på meningsmålingene.
Bildet fanger noe av spenningen og nervøsiteten som nok finnes både hos partiapparat og leder før valget.
Nå er Støre avhengig av oppdrift for å lande seieren.
En svevende Jonas Gahr Støre fyller forsiden til Morgenbladet 18. august. Om han er på vei opp og frem eller i fritt fall er vanskelig å slå fast. Blikket er konsentrert. En anelse nervøst?
Bildet er tatt 25. juni, som del av et pressestunt under Ekstremsportveko på Voss, men brukes først to måneder senere.
Metaforen er påfallende. Arbeiderpartiet, og Støre, er i fritt fall på meningsmålingene. I bildeteksten forklares nedturen med at partilederen har for stor avstand til folket. Mangler han bakkekontakt?
Meningen med stuntet var nok å fremstå som sporty og handlekraftig. Men når avisen bruker bildet på denne måten, gir det en annen effekt. Støre blir som en tegneseriefigur.
Dette forsterkes av ingressen: «Jonas Gahr Støre må nedkjempe mange fiender på vei til regjeringsmakt. Den største er ham selv».
Reportasjen følger en klassisk oppbygging. Den åpner med fremgang for den usannsynlige helten, som med sin overklassebakgrunn skal bli arbeiderbevegelsens redning.
Statsministertittelen er så godt som hans, men så blir det turbulent. Arbeiderpartiet daler på meningsmålingene.
Bildet fanger noe av spenningen og nervøsiteten som nok finnes både hos partiapparat og leder før valget.
Nå er Støre avhengig av oppdrift for å lande seieren.
Ikaros med hjelm og briller