Hva ser du?

Vi vurderer alle bilder ut i fra normene vi har lært å se med. Men hva skjer når et bilde av statsministeren utfordrer de normene?
VG fotograferte Erna Solberg på en oljeplattform tidligere i sommer.

Ingen kan se, uten å se med det de tid­li­ge­re har sett. Det uskyl­di­ge øyet eksis­te­rer ikke, som kunst­his­to­ri­ke­ren Ernest Gom­brich, har uttrykt det. Når du ser et bil­de vil du auto­ma­tisk vur­de­re det du ser ut fra de nor­me­ne og ver­di­ene du alle­re­de har lært å se med. Se for eksem­pel på bil­det som ble trykt i VG 31. juli i år. Hva ser du? En kvin­ne på en båt, natur­lig­vis; i kjele­dress og med hjelm. Og du vet at kvin­nen er vår stats­mi­nis­ter, Erna Sol­berg. Men du ser mer enn det — om du vil det eller ikke — og du gjør auto­ma­tisk en vur­de­ring av det du ser. Ikke alle ser det sam­me og ikke alle gjør de sam­me vur­de­rin­ge­ne. Noen ser en sta­bil kap­tein for Nor­ge: Vin­ke­len er skjev og svakt des­ori­en­te­ren­de, men stats­mi­nis­te­ren står med føt­te­ne solid plan­tet på dek­ket. Hen­de­ne hol­der i gjer­det og blik­ket er ret­tet svakt opp og frem­over – nær­mest visjo­nært. Her er det stø kurs og ingen som fal­ler om over­far­ten skul­le bli litt ustø. Teks­ten støt­ter den­ne måten å se bil­det på: Erna ving­ler ikke, hun «fort­set­ter uan­sett», selv om hun skul­le tape val­get.

Ikke alle så bil­det slik. Hans Rustad fra document.no, for eksem­pel, ble opp­rørt over bil­det. Han mener at VG med bil­det lat­ter­lig­gjør og mob­ber stats­mi­nis­te­ren:
«Ha! Ha!» kun­ne vært teks­ten. – Se hvor­dan hun ser ut! VG har tatt et bil­de i dress for besøk på olje­platt­form. VG vet selv­sagt at Erna har et omfangs­rikt kor­pus, hun har selv spøkt med det i Stor­tin­get.»

VG tråk­ker på Erna Sol­bergs følel­se av å være kvin­ne, hev­der Rustad. Men hva er det Rustad ser i bil­det? Ikke det sam­me som de som ser en sta­bil kap­tein. Rustad ser en måte en kvin­ne ikke bør frem­stil­les. Men hvor­dan bør en kvin­ne frem­stil­les? Det vet vi alle, for det ser vi hver dag. Rekla­men, sports­i­de­ne, bil­de­ne på sosia­le medi­er, fjern­sy­nets pro­gram­mer og pro­gram­le­de­re lærer oss uten stopp hvor­dan kvin­ner bør se ut: De må være slan­ke, vel­tren­te og sen­su­el­le; de må ha høye kinn­ben, små neser og fyl­di­ge lep­per.

Vi kan ikke av-se alle de slan­ke, vel­tren­te kvin­ner vi alle­re­de har sett. Vi kan ikke fjer­ne dem for vårt ind­re blikk, og vi kan ikke unn­gå å se gjen­nom dem. Når Rustad, og vi and­re, ser Erna Sol­berg i VG, så kan vi ikke unn­gå å se hen­ne gjen­nom alle de kvinne­bil­der vi tid­li­ge­re har sett. Selv om vi vil øns­ke vi kun­ne.

Men Erna Sol­berg er ikke kropps­angst. Hun skju­ler seg ikke — hun er ikke flau. Det er for­bil­led­lig. Kan­skje fle­re bil­der av stats­mi­nis­te­ren vår kan hjel­pe oss med å få nye kvinne­bil­der å se med.

Ingen kan se, uten å se med det de tid­li­ge­re har sett. Det uskyl­di­ge øyet eksis­te­rer ikke, som kunst­his­to­ri­ke­ren Ernest Gom­brich, har uttrykt det. Når du ser et bil­de vil du auto­ma­tisk vur­de­re det du ser ut fra de nor­me­ne og ver­di­ene du alle­re­de har lært å se med. Se for eksem­pel på bil­det som ble trykt i VG 31. juli i år. Hva ser du? En kvin­ne på en båt, natur­lig­vis; i kjele­dress og med hjelm. Og du vet at kvin­nen er vår stats­mi­nis­ter, Erna Sol­berg. Men du ser mer enn det — om du vil det eller ikke — og du gjør auto­ma­tisk en vur­de­ring av det du ser. Ikke alle ser det sam­me og ikke alle gjør de sam­me vur­de­rin­ge­ne. Noen ser en sta­bil kap­tein for Nor­ge: Vin­ke­len er skjev og svakt des­ori­en­te­ren­de, men stats­mi­nis­te­ren står med føt­te­ne solid plan­tet på dek­ket. Hen­de­ne hol­der i gjer­det og blik­ket er ret­tet svakt opp og frem­over – nær­mest visjo­nært. Her er det stø kurs og ingen som fal­ler om over­far­ten skul­le bli litt ustø. Teks­ten støt­ter den­ne måten å se bil­det på: Erna ving­ler ikke, hun «fort­set­ter uan­sett», selv om hun skul­le tape val­get.

Ikke alle så bil­det slik. Hans Rustad fra document.no, for eksem­pel, ble opp­rørt over bil­det. Han mener at VG med bil­det lat­ter­lig­gjør og mob­ber stats­mi­nis­te­ren:
«Ha! Ha!» kun­ne vært teks­ten. – Se hvor­dan hun ser ut! VG har tatt et bil­de i dress for besøk på olje­platt­form. VG vet selv­sagt at Erna har et omfangs­rikt kor­pus, hun har selv spøkt med det i Stor­tin­get.»

VG tråk­ker på Erna Sol­bergs følel­se av å være kvin­ne, hev­der Rustad. Men hva er det Rustad ser i bil­det? Ikke det sam­me som de som ser en sta­bil kap­tein. Rustad ser en måte en kvin­ne ikke bør frem­stil­les. Men hvor­dan bør en kvin­ne frem­stil­les? Det vet vi alle, for det ser vi hver dag. Rekla­men, sports­i­de­ne, bil­de­ne på sosia­le medi­er, fjern­sy­nets pro­gram­mer og pro­gram­le­de­re lærer oss uten stopp hvor­dan kvin­ner bør se ut: De må være slan­ke, vel­tren­te og sen­su­el­le; de må ha høye kinn­ben, små neser og fyl­di­ge lep­per.

Vi kan ikke av-se alle de slan­ke, vel­tren­te kvin­ner vi alle­re­de har sett. Vi kan ikke fjer­ne dem for vårt ind­re blikk, og vi kan ikke unn­gå å se gjen­nom dem. Når Rustad, og vi and­re, ser Erna Sol­berg i VG, så kan vi ikke unn­gå å se hen­ne gjen­nom alle de kvinne­bil­der vi tid­li­ge­re har sett. Selv om vi vil øns­ke vi kun­ne.

Men Erna Sol­berg er ikke kropps­angst. Hun skju­ler seg ikke — hun er ikke flau. Det er for­bil­led­lig. Kan­skje fle­re bil­der av stats­mi­nis­te­ren vår kan hjel­pe oss med å få nye kvinne­bil­der å se med.

2 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. Per Jon Odéen says:

    Vel talt, herr Kjeld­sen. Du har bok­sta­ve­lig talt en annen syns­vin­kel.

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen