Hva ser du?

Vi vurderer alle bilder ut i fra normene vi har lært å se med. Men hva skjer når et bilde av statsministeren utfordrer de normene?
VG fotograferte Erna Solberg på en oljeplattform tidligere i sommer.

Ingen kan se, uten å se med det de tidligere har sett. Det uskyldige øyet eksis­ter­er ikke, som kun­sthis­torik­eren Ernest Gom­brich, har uttrykt det. Når du ser et bilde vil du automa­tisk vur­dere det du ser ut fra de normene og ver­di­ene du allerede har lært å se med. Se for eksem­pel på bildet som ble trykt i VG 31. juli i år. Hva ser du? En kvinne på en båt, naturligvis; i kjele­dress og med hjelm. Og du vet at kvin­nen er vår statsmin­is­ter, Erna Sol­berg. Men du ser mer enn det — om du vil det eller ikke — og du gjør automa­tisk en vur­der­ing av det du ser. Ikke alle ser det samme og ikke alle gjør de samme vur­derin­gene. Noen ser en sta­bil kaptein for Norge: Vinke­len er skjev og svakt des­ori­en­terende, men statsmin­is­teren står med føt­tene sol­id plantet på dekket. Hen­dene hold­er i gjerdet og blikket er ret­tet svakt opp og fre­mover – nærmest visjonært. Her er det stø kurs og ingen som fall­er om over­farten skulle bli litt ustø. Tek­sten støt­ter denne måten å se bildet på: Erna vin­gler ikke, hun «fort­set­ter uansett», selv om hun skulle tape valget.

Ikke alle så bildet slik. Hans Rus­tad fra document.no, for eksem­pel, ble opprørt over bildet. Han men­er at VG med bildet lat­terlig­gjør og mob­ber statsministeren:
«Ha! Ha!» kunne vært tek­sten. – Se hvor­dan hun ser ut! VG har tatt et bilde i dress for besøk på olje­plat­tform. VG vet selvsagt at Erna har et omfangsrikt kor­pus, hun har selv spøkt med det i Stortinget.»

VG tråkker på Erna Sol­bergs følelse av å være kvinne, hevder Rus­tad. Men hva er det Rus­tad ser i bildet? Ikke det samme som de som ser en sta­bil kaptein. Rus­tad ser en måte en kvinne ikke bør frem­stilles. Men hvor­dan bør en kvinne frem­stilles? Det vet vi alle, for det ser vi hver dag. Rekla­men, sport­si­dene, bildene på sosiale medi­er, fjern­synets pro­gram­mer og pro­gram­ledere lær­er oss uten stopp hvor­dan kvin­ner bør se ut: De må være slanke, vel­trente og sen­suelle; de må ha høye kinnben, små neser og fyldige lepper.

Vi kan ikke av-se alle de slanke, vel­trente kvin­ner vi allerede har sett. Vi kan ikke fjerne dem for vårt indre blikk, og vi kan ikke unngå å se gjen­nom dem. Når Rus­tad, og vi andre, ser Erna Sol­berg i VG, så kan vi ikke unngå å se henne gjen­nom alle de kvin­nebilder vi tidligere har sett. Selv om vi vil ønske vi kunne.

Men Erna Sol­berg er ikke kropp­sangst. Hun skjuler seg ikke — hun er ikke flau. Det er for­billedlig. Kan­skje flere bilder av statsmin­is­teren vår kan hjelpe oss med å få nye kvin­nebilder å se med.

Ingen kan se, uten å se med det de tidligere har sett. Det uskyldige øyet eksis­ter­er ikke, som kun­sthis­torik­eren Ernest Gom­brich, har uttrykt det. Når du ser et bilde vil du automa­tisk vur­dere det du ser ut fra de normene og ver­di­ene du allerede har lært å se med. Se for eksem­pel på bildet som ble trykt i VG 31. juli i år. Hva ser du? En kvinne på en båt, naturligvis; i kjele­dress og med hjelm. Og du vet at kvin­nen er vår statsmin­is­ter, Erna Sol­berg. Men du ser mer enn det — om du vil det eller ikke — og du gjør automa­tisk en vur­der­ing av det du ser. Ikke alle ser det samme og ikke alle gjør de samme vur­derin­gene. Noen ser en sta­bil kaptein for Norge: Vinke­len er skjev og svakt des­ori­en­terende, men statsmin­is­teren står med føt­tene sol­id plantet på dekket. Hen­dene hold­er i gjerdet og blikket er ret­tet svakt opp og fre­mover – nærmest visjonært. Her er det stø kurs og ingen som fall­er om over­farten skulle bli litt ustø. Tek­sten støt­ter denne måten å se bildet på: Erna vin­gler ikke, hun «fort­set­ter uansett», selv om hun skulle tape valget.

Ikke alle så bildet slik. Hans Rus­tad fra document.no, for eksem­pel, ble opprørt over bildet. Han men­er at VG med bildet lat­terlig­gjør og mob­ber statsministeren:
«Ha! Ha!» kunne vært tek­sten. – Se hvor­dan hun ser ut! VG har tatt et bilde i dress for besøk på olje­plat­tform. VG vet selvsagt at Erna har et omfangsrikt kor­pus, hun har selv spøkt med det i Stortinget.»

VG tråkker på Erna Sol­bergs følelse av å være kvinne, hevder Rus­tad. Men hva er det Rus­tad ser i bildet? Ikke det samme som de som ser en sta­bil kaptein. Rus­tad ser en måte en kvinne ikke bør frem­stilles. Men hvor­dan bør en kvinne frem­stilles? Det vet vi alle, for det ser vi hver dag. Rekla­men, sport­si­dene, bildene på sosiale medi­er, fjern­synets pro­gram­mer og pro­gram­ledere lær­er oss uten stopp hvor­dan kvin­ner bør se ut: De må være slanke, vel­trente og sen­suelle; de må ha høye kinnben, små neser og fyldige lepper.

Vi kan ikke av-se alle de slanke, vel­trente kvin­ner vi allerede har sett. Vi kan ikke fjerne dem for vårt indre blikk, og vi kan ikke unngå å se gjen­nom dem. Når Rus­tad, og vi andre, ser Erna Sol­berg i VG, så kan vi ikke unngå å se henne gjen­nom alle de kvin­nebilder vi tidligere har sett. Selv om vi vil ønske vi kunne.

Men Erna Sol­berg er ikke kropp­sangst. Hun skjuler seg ikke — hun er ikke flau. Det er for­billedlig. Kan­skje flere bilder av statsmin­is­teren vår kan hjelpe oss med å få nye kvin­nebilder å se med.

2 KOMMENTARER

  1. Per Jon Odéen says:

    Vel talt, herr Kjeld­sen. Du har bok­stavelig talt en annen synsvinkel.

  2. Takk!

til toppen