Carl I. Hagen og folket
For Carl I. Hagen var forståelsen av TV-mediet nøkkelen til å få folket i tale.
For Carl I. Hagen var forståelsen av TV-mediet nøkkelen til å få folket i tale.
Gulbrand Lunde (1901–1942) er i dag først og fremst kjent som rikspropagandasjef for Nasjonal Samling, men hans bemerkelsesverdige liv rommer også en forskerkarriere av internasjonalt format og et mystisk dødsfall.
Da urpremieren på Nordahl Griegs Vår ære og vår makt skulle gå av stabelen på Den Nationale Scene våren 1935, forsøkte teatrets styre å forhindre oppførelse. Årsaken synes å være stykkets politiske innhold. Men polemikken som fulgte, dreide seg vel så mye om styrets rett til å gripe inn på teatersjefens domene.
Stygt, utrendy og døyande. Elska av mange, men gløymd av fleire. Trass i at dei vart møtt med både latter og vantru har medieforskarar sett tekst-TV under lupa.
Fra å bli møtt med nysgjerrig undring da det kom til Norge på begynnelsen av 1980-tallet, ble graffiti etter hvert et symbol på storbyens kaos og uorden – et uromoment som både politikere og myndigheter ville ha bort fra offentligheten.
Alle minneartiklene etter Lars Roar Langslet nevner at det var han som gjorde slutt på NRK-monopolet, men ingen har så langt forklart hvordan han gikk frem da han gjennomførte en av norsk mediehistories viktigste beslutninger.
Kautokeino-opprøret i 1852 markerte starten på ein langvarig fornorskingspolitikk av Nord-Noreg, og ei systematisk politisk undertrykking av den samiske befolkninga.
Selv om offentlighetsprinsippet har tilhørt vår statsforfatning siden 1814, var det lenge strid om hvordan publikums innsynsrett til Stortingets arbeid skulle praktiseres.
I oppstyret rundt bondestortingene i 1833 og 1836 ble det virvlet opp en hel del spørsmål av betydning for forståelsen av tidens politiske kultur. Hvem var skikket til å delta, hvem til å lede?
Aftenposten-veteran Egil Sundar spilte både observatørens og aktørens rolle i sin utrettelige kamp for borgerlig regjeringssamarbeid.