Er virkelig bibliotekarene klare og villige til å ta Web 2.0‑modellen inn over seg? Er tiden moden for å slippe brukerne inn på bibliotekprofesjonens hellige jaktmarker? Hvilke holdninger har bibliotekarer til brukermedvirkning i bibliotekkatalogen, og hva ligger til grunn for disse holdningene?
Dette er noen av spørsmålene Hege Bergravf Johnsen reiser i sin masteroppgave (pdf) ved Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag, Høgskolen i Oslo. Utvalget i undersøkelsen var en gruppe bibliotekarer tilknyttet norske folkebibliotek.
“Etter å ha sett nærmere på ytringer i den norske 2.0‑diskursen kommer det fram at bruken av begrepet brer om seg, men det er ingen enighet om dets innhold. Selv om bibliotekutredningen har innlemmet ordet, og det stadig arrangeres konferanser og kurs som fokuserer på tema, så bærer debatten preg av splittelse. En splittelse som både har sin rot i uenighet om definisjoner og semantikk, men også uenigheter av mer dyptpløyende art. Uenighet som har rot i holdninger og verdier,” skriver Johnsen.
Bibliotekutredningen ble presentert høsten 2006.
Eksperter og amatører
Bibliotek 2.0‑modellen vil fornye måten bibliotekprofesjonene betjener og interagerer med sine brukere, skriver Johnsen videre. Bibliotek 2.0‑modellen er brukerorientert og inviterer til brukerdeltagelse både i de fysiske og de virtuelle tjenestene.
Bergen Offentlige Bibliotek (foto: -Kj.. Bildet er publisert under en Creative Commons-lisens).
Et sentralt element i 2.0‑modellen er at katalogen åpnes for innhold fra brukere. Dette vil by på mange muligheter og utfordringer, og føre til både ytre og indre stridigheter. De indre stridighetene har rot i ulike meninger, kultur og ulikt verdigrunnlag hos de profesjonelle. Bibliotekarene utfører ekspertoppgaver, og i tradisjonelle bibliotektjenester er det et klart definert klient-ekspertforhold. Bibliotek 2.0 og brukermedvirkning innebærer en sidestilling av bruker og bibliotekar, og er i konflikt med de tradisjonelle profesjonsverdiene.
En vanlig oppfatning har vært at katalogarbeid er ekspertarbeid, og at brukerne (amatørene) ikke har noen forutsetning for å mestre disse oppgavene. Johnsen spurte i sin oppave et utvalg bibliotekarer om deres holdning til brukermedvirkning. Det kom frem at gruppa var generelt mer positiv enn negativ til brukermedvirkning. Undersøkelsen viste også at holdningene varierte etter hva slags brukergenerert innhold det var snakk om.
“Utvalget var mest positiv til at brukerne får legge til anmeldelser og kommentarer i katalogen, og mest negative til at brukerne får legge til egne emneord (tagger),” skriver Johnsen.
Undersøkelsen viste at kunnskap og erfaring har sammenheng med holdningene, men det kan ikke forklare de negative holdningene alene. Innføring av 2.0‑modellen krever dyptgående endringer innen både systemer, holdninger og prosesser. Kort sagt vil den få konsekvenser som kan påvirke profesjonens arbeid og kunnskapssystem.
— Jeg mener at bibliotek 2.0 handler om holdningsendring og en videreutvikling av kunnskapssystemet og kompetanseutvikling hos bibliotekarene. Dette vil ikke nødvendigvis innebære et paradigmeskifte, men en utfordring av etablerte tenkemåter på mange områder, sier Johnsen.
Vilje til å henge med
Johnsen peker på at kompetanse vil være en grunnleggende faktor for fornyelse og utvikling av nye tjenester. Bibliotekprofesjonen er en relativ liten gruppe. Og de fleste med utdanning har sin bakgrunn fra samme studiested. Verdigrunnlaget som dannes under utdanningen, er viktig for holdningene, og sånn sett spiller utdanningsinstitusjonene en viktig rolle.
Kunnskap, kompetanse og erfaring kan også oppnås ved å være interessert i og oppmerksom på utvikling og nye trender, eller ved å delta i nettverkssamfunn eller teste ut de nye kommunikasjonsformene. Noe som vil gjøre en best mulig utrustet i kontakt med brukerne. Det handler om interesse, og prioritering. 2.0 handler altså vel så mye om holdninger som økte midler og teknologiske ferdigheter, ifølge Johnsen.
— Det handler også om å kunne oppgi kontroll og se ut over eget kunnskapssystem.
Undersøkelsen viste at bibliotekarene til en viss grad var positive til brukermedvirkning, og veldig positive når det gjaldt visse typer. Å ta i bruk 2.0‑funksjonalitet kan være et tiltak for å øke bruken av bibliotektjenester og gjøre bibliotekene mer synlig og relevante, mente mange.
“Hvis 2.0‑funksjonalitet kan være med på å øke bruken, vil det styrke eksistensretten for bibliotekene som profesjon. Da er det nødvendig å se nettilbudet som en forlenget del av biblioteket, hvor man kan drive formidling og gi tilgang på samme måte som i det fysiske bibliotek. Nettilbudet må ikke bli offer for prioritet, men må behandles på lik linje som andre tjenester i det fysiske biblioteket,” skriver Johnsen.
— Å mene noe om brukermedvirkning i katalogen, er ikke det samme som å være udelt positiv eller negativ til noe på samme måte som man er for eller mot EU. I en kvantitativ undersøkelse som dette får man tak i bredden i holdningene og ikke dybden. Det ville vært interessant om man foretok en kvalitativ studie for å få frem meningsforskjellene, avslutter Johnsen.
Artikkelforfatteren er ansvarlig redaktør i tidsskriftet Bok og Bibliotek. Artikkelen ble først publisert i Bok og Bibliotek nr. 5, 2007.