Nok er nok. En kamp om fremtiden.

I sin siste bok «The Age of Surveillance Capitalism. The Fight for a Human Future at the New Frontier of Power» tolker Harvard-professoren Shoshana Zuboff den hemmelige arkitekturen bak et nytt økonomisk paradigme som utviklet seg etter det store digitale skiftet. Nå advarer hun om arkitekturens svært anti-demokratiske indre logikk.

Shos­ha­na Zubo­ff er ikke et ukjent navn for man­ge aka­de­mi­ke­re, og sær­lig ikke for infor­ma­sjons­vi­te­re. Den ame­ri­kans­ke pro­fes­so­ren – nå eme­ri­ta – blir omtalt som en av de mest krea­ti­ve ten­ke­re i ver­den. Hun ble den førs­te kvin­nen som fikk en pro­fes­sor­stil­ling på elite­uni­ver­si­te­tet Har­vard i 1981, og ble kjent med best­sel­ge­ren «In the Age of the Smart Machi­ne. The Futu­re of Work and Power» fra 1988. I boken føl­ger hun tett tek­no­lo­gis­ke utvik­lin­ger på 80-tal­let og ana­ly­se­rer kon­se­kven­se­ne av den grad­vise inte­gre­rin­gen av infor­ma­sjons­tek­no­lo­gi­er i arbeids­li­vet og hos orga­ni­sa­sjo­ner.

Boken base­rer seg på et omfat­ten­de fler­årig stu­die­ar­beid der hun opp­søk­te og ana­ly­ser­te arbeids­for­hold og bru­ken av data­tek­no­lo­gi i uli­ke insti­tu­sjo­nel­le og indi­vi­du­el­le kon­teks­ter. Hun kom­mer frem til at for­hol­det mel­lom infor­ma­sjons­tek­no­lo­gi og arbeid har tre grunn­leg­gen­de kjenne­tegn: 1) Tek­no­lo­gi­en er ikke nøy­tral i seg selv, men har noen inne­byg­de karak­te­ris­tik­ker som åpner for helt nye erfa­rin­ger, men som også går på bekost­ning av and­re erfa­rin­ger; 2) på bak­grunn av de nye mulig­he­te­ne som åpner seg, tar indi­vi­der og grup­per valg som for­mer den vide­re utvik­lin­gen, og 3) sam­spil­let mel­lom tek­no­lo­gi­ens iboen­de kva­li­te­ter og men­nes­ke­lig valg påvir­kes i til­legg av sosia­le, poli­tis­ke og øko­no­mis­ke inter­es­ser med både for­ut­sig­ba­re og ufor­ut­sig­ba­re utfall. Alle­re­de på et så tid­lig sta­di­um av data­tek­no­lo­gi­ens inn­tog i orga­ni­sa­sjons- og arbeids­li­vet, ser Zubo­ff tyde­li­ge sær­preg ved det infor­ma­sjons­tek­no­lo­gis­ke skif­tet. På et tids­punkt len­ge før inter­nett ble intro­du­sert peker hun på uli­ke kon­troll­me­ka­nis­mer de nye infor­ma­sjons­tek­no­lo­gi­ene åpner for, som etter hen­nes mening vil for­and­re frem­ti­dens arbeids­liv.

Et nytt økonomisk paradigme

30 år etter at boken ble pub­li­sert befin­ner vi oss midt i en æra som ofte beteg­nes som «det sto­re digi­ta­le skif­tet» der alle hjør­ner av livet og sam­fun­net er i ferd med å gjen­nom­sy­res av data­tek­no­lo­gi. Den­ne ide­en går til­ba­ke til Mark Wei­sers (1991) visjon av en usyn­lig, alle­steds­nær­væ­ren­de data­tek­no­lo­gi («ubiqui­tous com­pu­ting»), og er kna­pt 30 år sene­re ikke len­ger en uto­pisk fore­stil­ling, men en fak­tisk rea­li­tet.

Tin­ge­nes inter­nett, bed­re kjent som «Inter­net of Things», har blitt et «buzzword» i den aktu­el­le digi­ta­li­se­rings­de­bat­ten, og beskri­ver enkelt sagt det nes­te sto­re skrit­tet i infor­ma­sjons­tek­no­lo­gi­ens evo­lu­sjo­næ­re syk­lus. Tek­no­lo­gi­en veves nå tett inn i hver­dags­li­vet og gjen­nom­tren­ger nær­mest alle aspek­ter og omgi­vel­ser vi beve­ger oss i. Den stop­per ikke foran oss, men inva­de­rer i øken­de fart vår egen, men­nes­ke­li­ge kropp.

Tids­nok til den­ne nye og inva­de­ren­de fasen i infor­ma­sjons­tek­no­lo­gi­en er Shos­ha­na Zubo­ff i 2019 til­ba­ke med en ny bok, med ori­gi­nal­tit­te­len «The Age of Surveil­lance Capi­ta­lism. The Fight for a Human Futu­re and the New Fron­ti­er of Power», som byg­ger på hen­nes aka­de­mis­ke livs­verk og bærer på fle­re vik­ti­ge bud­skap. Boken byg­ger på tan­ker som sær­lig fin­ner reso­nans i den tys­ke offent­lig­he­ten. I 2013 ble Zubo­ff nem­lig ver­vet av den tys­ke jour­na­lis­ten og for­fat­te­ren Frank Schirr­ma­cher til å skri­ve for føl­je­ton­gen i et av Tysk­lands intel­lek­tu­el­le, jour­na­lis­tis­ke flagg­skip: Frank­fur­ter All­ge­mei­ne Zei­tung. I fle­re essay­er som Zubo­ff pub­li­ser­te fra 2013 til 2018 inn­fø­rer hun fle­re nye begre­per som «over­våk­nings­ka­pi­ta­lis­me» («Surveil­lance Capi­ta­lism»), «de sto­re and­re» («Big Other») eller «mør­ke Goog­le» («Dark Goog­le»), og utvik­ler nye ide­er som utgjør start­skud­det til den sto­re debat­ten om men­nes­ke­nes digi­ta­le frem­tid og «Big Data».

Den hemmelige arkitekturen

Zubo­ffs reflek­sjo­ner rundt over­våk­ning, data­mis­bruk og nye infor­ma­sjons­tek­no­lo­gi­er tref­fer et fort­satt åpent sår i lan­det som er kjent for ver­dens stren­ges­te data­vern-regu­le­rin­ger. Tysk­lands sto­re inter­es­se for å beskyt­te pri­vat­sfæ­ren og per­son­lig data er dypt for­ank­ret i fle­re kul­tur­his­to­ris­ke begi­ven­he­ter og resul­te­ren­de kol­lek­ti­ve trau­mer knyt­tet til data­mis­bruk (f. eks. jøde­for­føl­gel­se, Øst-Tysk­lands Sta­si og folke­tel­ling i 1983).

Med argus­øyne og sterkt ambi­va­len­te følel­ser har tys­ker­ne først obser­vert, og så dis­ku­tert, den pågå­en­de og omfat­ten­de digi­ta­li­se­rin­gen i sam­fun­net og hva det inne­bæ­rer at data­tek­no­lo­gi­ene og til­hø­ren­de infra­struk­tu­rer gjen­nom­sy­rer alt. Man­ge bran­sjer, sær­lig sto­re medie­be­drif­ter, hop­pet nølen­de på trans­for­ma­sjo­nens digi­ta­le hur­tig­tog med ukjent reise­mål. Med god grunn. Det­te viser også et åpent brev fra 17. april 2014 fra en av Tysk­lands mest inn­fly­tel­ses­rike medie­sty­re­re, Mathias Döp­f­ner (dag­lig leder for Axel Sprin­ger-kon­ser­net), i Frank­fur­ter All­ge­mei­ne Zei­tung, der han hen­ven­der seg til Goog­les admi­ni­stre­ren­de direk­tør, Eric Schmidt. Under tit­te­len «Why we fear Goog­le» for­kla­rer Döp­f­ner med et med­ri­ven­de og tyde­lig språk at euro­pe­is­ke medie­hus er helt avhen­gi­ge av gigant-kon­ser­net Goog­le, og han tvi­ler på at kon­kur­ran­se kan fun­ge­re i dagens digi­ta­le mar­ked, hvor søke-infra­struk­tu­ren og stort sett alle data­ene til digi­talt akti­ve bor­ge­re lig­ger i hen­de­ne til noen få pri­va­te aktø­rer. Situa­sjo­nen spiss­for­mu­le­rer han slik: Goog­le tren­ger ikke oss. Men vi tren­ger Goog­le.

I boken «The Age of Surveil­lance Capi­ta­lism. The Fight for a Human Futu­re and the New Fron­ti­er of Power» (2019) avdek­ker Shos­ha­na Zubo­ff infor­ma­sjons­tek­no­lo­gi­ens anti­de­mo­kra­tis­ke makt­struk­tu­rer. Kil­de: Pub­li­cAf­fairs

Zubo­ffs argu­men­ta­sjon tref­fer tonen i dis­ku­sjo­ne­ne om digi­ta­li­se­ring i den tys­ke offent­lig­he­ten, og da er det lite over­ras­ken­de at hen­nes nyes­te bok først ble utgitt i Tysk­land før den ble pub­li­sert i hen­nes hjem­land, USA. Bokens fysis­ke repre­sen­ta­sjon kan ses som en «state­ment» i seg selv, og kom­mer kan­skje til å skrem­me alle som har vent seg til «lett­for­døye­lig» digi­talt inn­hold. Boken er bok­sta­ve­lig talt ingen lett­vek­ter med sine 1,2 kilo og 704 sider, men Zubo­ffs lett­fly­ten­de og essay­is­tis­ke for­tel­ler­stil, kom­bi­nert med et fen­gen­de inn­hold, gjør boka til en «page­tur­ner».

Zubo­ff bril­je­rer i sin nye bok med sin omfat­ten­de kunn­skap, og lager et sam­men­hen­gen­de og klokt opp­byg­get nar­ra­tiv der hun prø­ver å fin­ne svar på et vik­tig grunn­leg­gen­de spørs­mål: Hvem pro­fit­te­rer på den grense­løse kunn­ska­pen og den nye mak­ten infor­ma­sjons­tek­no­lo­gi­er åpner for?

Gjen­nom møy­som­me­lig grans­ke­de detal­jer fra uli­ke hen­del­ser og utal­li­ge kil­der sam­let over 17 år, som bedrifts­rap­por­ter, sta­ti­stik­ker, juri­dis­ke ved­tak og avis­ar­tik­ler, samt kri­tisk vur­de­ring av teori­er av fors­ke­re som Burr­hus Fre­de­ric Skin­ner og øko­nomi­pro­fes­so­rer Joseph A. Schum­pe­ter eller Tho­mas Piket­ty, føl­ger Zubo­ff utvik­lin­gen og spo­re­ne til hoved­sa­ke­lig tre tech-gigan­ter: Goog­le, Face­bo­ok og Micro­soft. Hun iden­ti­fi­se­rer dis­se kon­ser­ne­ne som petri­skå­len for å obser­ve­re «DNA-struk­tu­ren» til et nytt øko­no­misk para­dig­me som har dan­net seg i kjøl­van­net av spe­si­el­le his­to­ris­ke kon­stel­la­sjo­ner på begyn­nel­sen av 2000-tal­let i USA.

Radikal kapitalisme

Zubo­ff beskri­ver utvik­lin­gen av en ny og mer radi­kal form for kapi­ta­lis­me hun beteg­ner som «over­våk­nings­ka­pi­ta­lis­me». Den base­rer seg ikke len­ger på men­nes­ke­lig arbeid og det vel­kjen­te Marx-impe­ra­ti­vet hvor den som eier pro­duk­sjons­mid­ler eier mak­ten, men grun­ner sin øko­no­mis­ke inter­es­se i en all­si­dig og alt­om­fat­ten­de over­våk­ning av men­nes­kers hand­lin­ger og adferd, både i digi­ta­le og ana­lo­ge sam­men­hen­ger. I det­te sys­te­met for­stås men­nes­ke­lig adferd som en grense­løs, utøm­me­lig råvare som er til­gjen­ge­lig i et ure­gu­lert områ­de, og som kan bru­kes og for­vand­les til øko­no­misk gevinst.

Zubo­ff ser spe­si­elt på høs­ting av data­spor gene­rert av men­nes­ke­li­ge inter­ak­sjo­ner på nett. Sli­ke spor sam­les, ana­ly­se­res og akku­mu­le­res ved hjelp av avan­ser­te algo­rit­mer og kuns­tig intel­li­gens uten at vi er klar over det. Dis­se data­spo­re­ne, som også omta­les som «data­st­øv», kan for­stås som for­skjel­li­ge over­skudds­data som lag­res uten at vi leg­ger mer­ke til det, for eksem­pel gjen­nom et enkelt Goog­le-søk. I til­legg til selve søket gene­re­res nem­lig for­skjel­li­ge and­re data, som antall bruk­te søke­ord, søke­rens for­mu­le­rin­ger, indi­vi­du­el­le inter-punk­te­rin­ger, klikk­mønst­re, inn­tas­tings­has­tig­het, opp­hol­des varig­het, sta­ving og loka­li­se­ring. Dis­se over­skudds­da­ta­ene, i kom­bi­na­sjon med and­re data fra våre beve­gel­ser på net­tet, blir brukt til å lage omfat­ten­de pro­fi­ler av per­soner og dan­ner grunn­la­get for det nes­te ste­get – å kate­go­ri­se­re og for­ut­si adfer­den vår (Zubo­ff, 2018, s. 90).

Zubo­ff beskri­ver det nye øko­no­mis­ke para­dig­met som «uten pre­se­dens», og det kre­ves der­med helt nye begre­per og kon­sep­ter for å for­stå de nye feno­me­ne­ne og deres over­ord­ne­de betyd­ning. Den frem­vok­s­en­de mak­ten hun kal­ler for «instru­men­ta­ris­me» erstat­ter tid­li­ge­re pro­duk­sjons­mid­ler med kom­plek­se og omfat­ten­de tek­no­lo­gi-baser­te meka­nis­mer for å ana­ly­se­re, modi­fi­se­re, sam­kjø­re og sty­re men­nes­ke­lig adferd i sann­tid med et over­ord­net mål om å opp­nå sik­re øko­no­mis­ke gevins­ter. Zubo­ff ser den­ne nye data-drev­ne mar­keds­for­men som en ny stan­dard­mo­dell for web-baser­te bedrif­ter, og hun avslø­rer Sili­con Val­leys Tech-Eli­tes (Goog­le, Face­bo­ok og Micro­soft) uli­ke meto­der og stra­te­gi­er for å kon­sen­tre­re makt og bevisst skju­le sin egen prak­sis og egne inter­es­ser.

Å bru­ke nar­ra­ti­ver basert på tek­no­lo­gisk deter­mi­nis­me beskri­ver Zubo­ff som den tro­jans­ke hes­ten i det nye øko­no­mis­ke para­dig­met. Iføl­ge Zubo­ff blir inno­va­sjon bevisst frem­stilt som et uunn­gåe­lig og skjebne­svan­gert dis­rup­tivt brudd som auto­ma­tisk fore­går i svim­len­de fart. Hun ser på det­te som et stra­te­gisk trekk for å legi­ti­me­re det som i Sili­con Val­ley kal­les «perm­is­sion­less inno­va­tion». Med and­re ord inne­bæ­rer det­te å bevisst for­mid­le et bil­de av tek­no­logi­ut­vik­lin­gen som en uunn­gåe­lig skjeb­ne, og bru­ke det­te som et raf­fi­nert reto­risk grep for å tvin­ge folk til blind aksept og kapi­tu­la­sjon.

Antidemokratiske maktstrukturer

Zubo­ffs dypt­gå­en­de reflek­sjo­ner løf­ter ikke bare slø­ret på hva tech-gigan­te­ne dri­ver med, godt skjult for offent­lig­he­tens blikk, men avslø­rer en ny form for makt som er selv-refe­ren­si­ell, para­sit­tær og spik­ret med dypt­gå­en­de, anti­de­mo­kra­tis­ke tenden­ser. Den sat­ser på et maskin­ba­sert, mate­ma­tisk bil­de av men­nes­ker, hvor men­nes­ker degra­de­res til deter­mi­nis­tis­ke objek­ter som sty­res, mani­pu­le­res og høs­tes, uspurt av avan­ser­te og like­gyl­di­ge (umo­rals­ke) maski­ner for de mest inti­me og pri­va­te detal­jer som and­re tje­ner pen­ger på.

Zubo­ff kon­klu­de­rer med at den ind­re logik­ken som avteg­ner seg bak den nye øko­no­mis­ke logik­ken og dens maskin­ba­ser­te sys­te­mer repre­sen­te­rer en antro­po­lo­gisk trus­sel for indi­vi­dets suve­re­ni­tet, ver­dig­het og selv­be­stem­mel­se. Hun opp­ford­rer oss til å være sand i gir­kas­sen ved å stil­le kri­tis­ke spørs­mål og å ikke aksep­te­re den nåvæ­ren­de, skan­da­lø­se mis­bru­ken av digi­ta­le fer­dig­he­ter som er for­be­holdt en liten eli­te av men­nes­ke­he­ten.

Boken repre­sen­te­rer ikke bare et vik­tig bidrag til å for­stå det stør­re bil­det bak det digi­ta­le skif­tet i sam­fun­net; den er også et vik­tig og etter­leng­tet kor­rek­tiv til den domi­ne­ren­de og ensi­di­ge reto­rik­ken til indu­stri­en og tech-gigan­te­ne, som fort­satt opp­trer som om de har ene­rett å bestem­me over men­nes­ke­nes frem­tid. Boka er et mani­fest som moti­ve­rer til sam­funns­de­batt, og opp­ford­rer oss til å våk­ne opp og stil­le kri­tis­ke spørs­mål. Den er et opp­rop for å kjem­pe for alter­na­ti­ve for­stå­el­ser som gir lyse­re fram­tids­ut­sik­ter enn det over­våk­nings­ka­pi­ta­lis­mens ensi­di­ge og alt­om­fat­ten­de logikk avteg­ner.

Kilder

Doep­f­ner, M. (2014). «Why we fear Goog­le.» Frank­fur­ter All­ge­mei­ne Zei­tung.
Wei­ser, M. (1991). «The Com­pu­ter for the 21st Cen­tury», Scien­ti­fic Ame­ri­can, 265/3: 94–105. JSTOR.
Zubo­ff, S. (1988). In the Age of the Smart Machi­ne. The Futu­re of Work and Power. New York: Basic Books.
Zubo­ff, S. (2018). The Age of Surveil­lance Capi­ta­lism. The Fight for a Human Futu­re at the New Fron­ti­er of Power. New York: Pub­li­cAf­fairs.

TEMA

F

acebook

63 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

KOMMENTÉR
  1. Bra artik­kel!

    Liten kor­rek­sjon: Shos­ha­na Zubo­ff var ikke førs­te kvin­ne­li­ge pro­fes­sor ved Har­vard (det var var Helen Maud Cam i 1948). Den førs­te kvin­ne­li­ge pro­fes­so­ren ved Har­vard Busi­ness School var Regi­na Herz­lin­ger i 1961. Zubo­ff ble ansatt ved HBS i 1981 og var både en av de førs­te kvin­ne­li­ge pro­fes­so­re­ne og den yngs­te til å få en «endow­ed chair», det vil si et gave­pro­fes­so­rat. (Se den­ne tids­lin­jen http://hwpi.harvard.edu/files/fdd/files/timeline-final_32.pdf og hen­nes Wiki­pe­dia og HBS-sider for detal­jer.

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen