Nok er nok. En kamp om fremtiden.

I sin siste bok «The Age of Surveillance Capitalism. The Fight for a Human Future at the New Frontier of Power» tolker Harvard-professoren Shoshana Zuboff den hemmelige arkitekturen bak et nytt økonomisk paradigme som utviklet seg etter det store digitale skiftet. Nå advarer hun om arkitekturens svært anti-demokratiske indre logikk.

Shoshana Zuboff er ikke et ukjent navn for mange akademikere, og særlig ikke for infor­masjonsvitere. Den amerikanske pro­fes­soren – nå emeri­ta – blir omtalt som en av de mest kreative tenkere i ver­den. Hun ble den første kvin­nen som fikk en pro­fes­sorstill­ing på eli­te­u­ni­ver­sitetet Har­vard i 1981, og ble kjent med best­sel­geren «In the Age of the Smart Machine. The Future of Work and Pow­er» fra 1988. I boken føl­ger hun tett tek­nol­o­giske utviklinger på 80-tal­let og analy­ser­er kon­sekvensene av den grad­vise inte­grerin­gen av infor­masjon­ste­knolo­gi­er i arbei­d­slivet og hos organisasjoner.

Boken baser­er seg på et omfat­tende flerårig studiear­beid der hun opp­søk­te og analy­serte arbei­ds­forhold og bruken av datate­knolo­gi i ulike insti­tusjonelle og indi­vidu­elle kon­tek­ster. Hun kom­mer frem til at forhold­et mel­lom infor­masjon­ste­knolo­gi og arbeid har tre grunn­leggende kjen­netegn: 1) Teknolo­gien er ikke nøy­tral i seg selv, men har noen innebygde karak­ter­is­tikker som åpn­er for helt nye erfaringer, men som også går på bekost­ning av andre erfaringer; 2) på bak­grunn av de nye mulighetene som åpn­er seg, tar indi­vider og grup­per valg som for­mer den videre utviklin­gen, og 3) sam­spillet mel­lom teknolo­giens iboende kvaliteter og men­neske­lig valg påvirkes i til­legg av sosiale, poli­tiske og økonomiske inter­ess­er med både forut­sig­bare og uforut­sig­bare utfall. Allerede på et så tidlig sta­di­um av datate­knolo­giens inntog i organ­isas­jons- og arbei­d­slivet, ser Zuboff tydelige sær­preg ved det infor­masjon­ste­k­nol­o­giske skiftet. På et tid­spunkt lenge før inter­nett ble intro­dusert peker hun på ulike kon­trollmekanis­mer de nye infor­masjon­ste­knolo­giene åpn­er for, som etter hennes mening vil foran­dre fremti­dens arbeidsliv.

Et nytt økonomisk paradigme 

30 år etter at boken ble pub­lis­ert befinner vi oss midt i en æra som ofte beteg­nes som «det store dig­i­tale skiftet» der alle hjørn­er av livet og sam­fun­net er i ferd med å gjen­nom­syres av datate­knolo­gi. Denne ideen går tilbake til Mark Weis­ers (1991) visjon av en usyn­lig, allest­ed­snærværende datate­knolo­gi («ubiq­ui­tous com­put­ing»), og er knapt 30 år senere ikke lenger en utopisk forestill­ing, men en fak­tisk realitet. 

Tin­ge­nes inter­nett, bedre kjent som «Inter­net of Things», har blitt et «buzz­word» i den aktuelle dig­i­talis­er­ings­de­bat­ten, og beskriv­er enkelt sagt det neste store skrit­tet i infor­masjon­ste­knolo­giens evo­lusjonære syk­lus. Teknolo­gien veves nå tett inn i hverdagslivet og gjen­nomtrenger nærmest alle aspek­ter og omgivelser vi beveg­er oss i. Den stop­per ikke foran oss, men invader­er i økende fart vår egen, men­neske­lige kropp.

Tid­snok til denne nye og invaderende fasen i infor­masjon­ste­knolo­gien er Shoshana Zuboff i 2019 tilbake med en ny bok, med orig­inaltit­te­len «The Age of Sur­veil­lance Cap­i­tal­ism. The Fight for a Human Future and the New Fron­tier of Pow­er», som byg­ger på hennes akademiske livsverk og bær­er på flere vik­tige bud­skap. Boken byg­ger på tanker som særlig finner res­o­nans i den tyske offent­ligheten. I 2013 ble Zuboff nem­lig vervet av den tyske jour­nal­is­ten og for­fat­teren Frank Schirrma­ch­er til å skrive for føl­je­ton­gen i et av Tysk­lands intellek­tuelle, jour­nal­is­tiske flag­gskip: Frank­furter All­ge­meine Zeitung. I flere essay­er som Zuboff pub­lis­erte fra 2013 til 2018 inn­før­er hun flere nye begreper som «overvåkn­ingskap­i­tal­isme» («Sur­veil­lance Cap­i­tal­ism»), «de store andre» («Big Oth­er») eller «mørke Google» («Dark Google»), og utvikler nye ideer som utgjør start­skud­det til den store debat­ten om men­neskenes dig­i­tale fremtid og «Big Data». 

Den hemmelige arkitekturen

Zuboffs reflek­sjon­er rundt overvåkn­ing, datamis­bruk og nye infor­masjon­ste­knolo­gi­er tre­f­fer et fort­satt åpent sår i lan­det som er kjent for ver­dens strengeste datav­ern-reg­u­leringer. Tysk­lands store inter­esse for å beskytte pri­vats­færen og per­son­lig data er dypt forankret i flere kul­turhis­toriske begiven­heter og resul­terende kollek­tive traumer knyt­tet til datamis­bruk (f. eks. jøde­for­føl­gelse, Øst-Tysk­lands Stasi og folketelling i 1983).

Med argusøyne og sterkt ambiva­lente følelser har tyskerne først observert, og så diskutert, den pågående og omfat­tende dig­i­talis­erin­gen i sam­fun­net og hva det innebær­er at datate­knolo­giene og tilhørende infra­struk­tur­er gjen­nom­syr­er alt. Mange bran­sjer, særlig store mediebedrifter, hop­pet nølende på trans­for­masjo­nens dig­i­tale hur­tig­tog med ukjent reisemål. Med god grunn. Dette vis­er også et åpent brev fra 17. april 2014 fra en av Tysk­lands mest inn­fly­telses­rike medi­estyrere, Math­ias Döpfn­er (daglig led­er for Axel Springer-kon­ser­net), i Frank­furter All­ge­meine Zeitung, der han hen­ven­der seg til Googles admin­istr­erende direk­tør, Eric Schmidt. Under tit­te­len «Why we fear Google» fork­lar­er Döpfn­er med et medrivende og tydelig språk at europeiske mediehus er helt avhengige av gigant-kon­ser­net Google, og han tvil­er på at konkur­ranse kan fun­gere i dagens dig­i­tale marked, hvor søke-infra­struk­turen og stort sett alle dataene til dig­i­talt aktive borg­ere lig­ger i hen­dene til noen få pri­vate aktør­er. Situ­asjo­nen spiss­for­mulerer han slik: Google trenger ikke oss. Men vi trenger Google.

I boken «The Age of Sur­veil­lance Cap­i­tal­ism. The Fight for a Human Future and the New Fron­tier of Pow­er» (2019) avdekker Shoshana Zuboff infor­masjon­ste­knolo­giens anti­demokratiske mak­t­struk­tur­er. Kilde: PublicAffairs

Zuboffs argu­men­tasjon tre­f­fer tonen i diskusjonene om dig­i­talis­er­ing i den tyske offent­ligheten, og da er det lite over­rask­ende at hennes nyeste bok først ble utgitt i Tysk­land før den ble pub­lis­ert i hennes hjem­land, USA. Bokens fysiske rep­re­sen­tasjon kan ses som en «state­ment» i seg selv, og kom­mer kan­skje til å skremme alle som har vent seg til «let­tfordøyelig» dig­i­talt innhold. Boken er bok­stavelig talt ingen lettvek­ter med sine 1,2 kilo og 704 sider, men Zuboffs let­tfly­tende og essay­is­tiske forteller­stil, kom­bin­ert med et fen­gende innhold, gjør boka til en «page­turn­er».

Zuboff bril­jer­er i sin nye bok med sin omfat­tende kunnskap, og lager et sam­men­hen­gende og klokt opp­bygget nar­ra­tiv der hun prøver å finne svar på et vik­tig grunn­leggende spørsmål: Hvem prof­itter­er på den grenseløse kunnskapen og den nye mak­ten infor­masjon­ste­knolo­gi­er åpn­er for? 

Gjen­nom møysom­melig granskede detal­jer fra ulike hen­delser og utal­lige kilder sam­let over 17 år, som bedrift­srap­porter, sta­tis­tikker, juridiske ved­tak og avis­ar­tik­ler, samt kri­tisk vur­der­ing av teori­er av forskere som Bur­rhus Fred­er­ic Skin­ner og økonomipro­fes­sor­er Joseph A. Schum­peter eller Thomas Piket­ty, føl­ger Zuboff utviklin­gen og sporene til hov­ed­sake­lig tre tech-gigan­ter: Google, Face­book og Microsoft. Hun iden­ti­fis­er­er disse kon­sernene som petriskålen for å obser­vere «DNA-struk­turen» til et nytt økonomisk par­a­digme som har dan­net seg i kjøl­van­net av spe­sielle his­toriske kon­stel­lasjon­er på beg­yn­nelsen av 2000-tal­let i USA. 

Radikal kapitalisme

Zuboff beskriv­er utviklin­gen av en ny og mer radikal form for kap­i­tal­isme hun beteg­n­er som «overvåkn­ingskap­i­tal­isme». Den baser­er seg ikke lenger på men­neske­lig arbeid og det velk­jente Marx-imper­a­tivet hvor den som eier pro­duk­sjon­s­mi­dler eier mak­ten, men grun­ner sin økonomiske inter­esse i en all­sidig og altom­fat­tende overvåkn­ing av men­neskers han­dlinger og adferd, både i dig­i­tale og analoge sam­men­henger. I dette sys­temet forstås men­neske­lig adferd som en grenseløs, utøm­melig råvare som er tilgjen­gelig i et ure­g­ulert område, og som kan brukes og for­van­dles til økonomisk gevinst. 

Zuboff ser spe­sielt på høst­ing av datas­por gener­ert av men­neske­lige inter­ak­sjon­er på nett. Slike spor sam­les, analy­seres og akku­muleres ved hjelp av avanserte algo­rit­mer og kun­stig intel­li­gens uten at vi er klar over det. Disse datas­porene, som også omtales som «datastøv», kan forstås som forskjel­lige over­skud­ds­da­ta som lagres uten at vi leg­ger merke til det, for eksem­pel gjen­nom et enkelt Google-søk. I til­legg til selve søket gener­eres nem­lig forskjel­lige andre data, som antall bruk­te søke­ord, søk­erens for­mu­leringer, indi­vidu­elle inter-punk­teringer, klikkmøn­stre, inntast­ing­shastighet, oppholdes varighet, staving og lokalis­er­ing. Disse over­skud­ds­dataene, i kom­bi­nasjon med andre data fra våre beveg­elser på net­tet, blir brukt til å lage omfat­tende pro­fil­er av per­son­er og dan­ner grunnlaget for det neste steget – å kat­e­goris­ere og forut­si adfer­den vår (Zuboff, 2018, s. 90). 

Zuboff beskriv­er det nye økonomiske par­a­dig­met som «uten presedens», og det kreves dermed helt nye begreper og kon­septer for å forstå de nye fenomenene og deres overordnede betyd­ning. Den frem­vok­sende mak­ten hun kaller for «instru­men­tarisme» erstat­ter tidligere pro­duk­sjon­s­mi­dler med kom­plekse og omfat­tende teknolo­gi-baserte mekanis­mer for å analy­sere, mod­i­fis­ere, samkjøre og styre men­neske­lig adferd i san­ntid med et overord­net mål om å opp­nå sikre økonomiske gevin­ster. Zuboff ser denne nye data-drevne markeds­for­men som en ny stan­dard­mod­ell for web-baserte bedrifter, og hun avs­lør­er Sil­i­con Val­leys Tech-Elites (Google, Face­book og Microsoft) ulike metoder og strate­gi­er for å kon­sen­trere makt og bevisst skjule sin egen prak­sis og egne interesser.

Å bruke nar­ra­tiv­er basert på tek­nol­o­gisk deter­min­isme beskriv­er Zuboff som den tro­janske hes­ten i det nye økonomiske par­a­dig­met. Ifølge Zuboff blir inno­vasjon bevisst frem­stilt som et uun­ngåelig og skjeb­nes­vangert dis­rup­tivt brudd som automa­tisk foregår i svim­lende fart. Hun ser på dette som et strate­gisk trekk for å legit­imere det som i Sil­i­con Val­ley kalles «per­mis­sion­less inno­va­tion». Med andre ord innebær­er dette å bevisst formi­dle et bilde av teknologiutviklin­gen som en uun­ngåelig skjeb­ne, og bruke dette som et raf­fin­ert retorisk grep for å tvinge folk til blind aksept og kapitulasjon.

Antidemokratiske maktstrukturer

Zuboffs dypt­gående reflek­sjon­er løfter ikke bare sløret på hva tech-gigan­tene dri­ver med, godt skjult for offent­lighetens blikk, men avs­lør­er en ny form for makt som er selv-ref­er­en­siell, par­a­sit­tær og spikret med dypt­gående, anti­demokratiske ten­denser. Den satser på et mask­in­basert, matem­a­tisk bilde av men­nesker, hvor men­nesker degraderes til deter­min­is­tiske objek­ter som styres, manip­uleres og høstes, uspurt av avanserte og lik­egyldige (umoralske) mask­in­er for de mest intime og pri­vate detal­jer som andre tjen­er penger på.

Zuboff kon­klud­er­er med at den indre logikken som avteg­n­er seg bak den nye økonomiske logikken og dens mask­in­baserte sys­te­mer rep­re­sen­ter­er en antropol­o­gisk trussel for indi­videts suv­eren­itet, verdighet og selvbestem­melse. Hun opp­for­dr­er oss til å være sand i girkassen ved å stille kri­tiske spørsmål og å ikke akseptere den nåværende, skan­daløse mis­bruken av dig­i­tale fer­digheter som er for­be­holdt en liten elite av menneskeheten. 

Boken rep­re­sen­ter­er ikke bare et vik­tig bidrag til å forstå det større bildet bak det dig­i­tale skiftet i sam­fun­net; den er også et vik­tig og etter­lengtet kor­rek­tiv til den dominerende og ensidi­ge retorikken til indus­trien og tech-gigan­tene, som fort­satt opp­tr­er som om de har enerett å bestemme over men­neskenes fremtid. Boka er et man­i­fest som motiver­er til sam­funns­de­batt, og opp­for­dr­er oss til å våkne opp og stille kri­tiske spørsmål. Den er et opprop for å kjempe for alter­na­tive forståelser som gir lysere framtid­sut­sik­ter enn det overvåkn­ingskap­i­tal­is­mens ensidi­ge og altom­fat­tende logikk avtegner. 

Kilder

Doepfn­er, M. (2014). «Why we fear Google.» Frank­furter All­ge­meine Zeitung.
Weis­er, M. (1991). «The Com­put­er for the 21st Cen­tu­ry», Sci­en­tif­ic Amer­i­can, 265/3: 94–105. JSTOR.
Zuboff, S. (1988). In the Age of the Smart Machine. The Future of Work and Pow­er. New York: Basic Books.
Zuboff, S. (2018). The Age of Sur­veil­lance Cap­i­tal­ism. The Fight for a Human Future at the New Fron­tier of Pow­er. New York: PublicAffairs.

TEMA

F

acebook

76 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

2 KOMMENTARER

  1. Bra artikkel!

    Liten kor­rek­sjon: Shoshana Zuboff var ikke første kvin­nelige pro­fes­sor ved Har­vard (det var var Helen Maud Cam i 1948). Den første kvin­nelige pro­fes­soren ved Har­vard Busi­ness School var Regi­na Her­zlinger i 1961. Zuboff ble ansatt ved HBS i 1981 og var både en av de første kvin­nelige pro­fes­sorene og den yng­ste til å få en “endowed chair”, det vil si et gave­pro­fes­so­rat. (Se denne tid­slin­jen http://hwpi.harvard.edu/files/fdd/files/timeline-final_32.pdf og hennes Wikipedia og HBS-sider for detaljer.

  2. Truls Berg says:

    Veldig inter­es­sant artikkel, thx for sharing!

til toppen