Ytringsfrihet i Norge


Artikler om Ytringsfrihet i Norge
Skal samfunnet henge sammen, må også offentligheten gjøre det
– Viktige stemmer kan forsvinne
Mediemangfold for borgerne
2016: Mot og grenser i offentligheten
Ti år, ti av de beste sakene
«Jeg tåler ikke dritt fra noen»
Rett til ikke å bli krenket?
Hvor går ytringsfrihetens grenser?
Biblioteket må være en motmakt
ytringsfrihet
Ytringsfrihet er den friheten alle mennesker har til å gi uttrykk for det de mener og ønsker å si noe om. Siden slutten av 1700-tallet er den ansett for å være en menneskerettighet, og den har et sterkt vern i både nasjonale og overnasjonale lovverk.Ytringsfriheten omfatter friheten til å formidle ideer i ytring eller handling og til å velge å ytre seg eller la være.
diskriminerende og hatefulle ytringer
Diskriminerende og hatefulle ytringer er ytringer som går ut over andre og som er belagt med straffeansvar.Straffeloven § 185 slår fast at «[m]ed diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen» på grunn av personens gruppebaserte tilhørighet. Gruppebasert tilhørighet kan for eksempel være hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller nedsatt funksjonsevne.I praksis er bestemmelsen forstått slik at den etablerer forbud mot ytringer som har en kvalifisert krenkende karakter.
Fra SNL
Norges Grunnlov § 100
§ 100 i Norges Grunnlov sikrer at alle har rett til ytringsfrihet og rett til tilgang til offentlig informasjon.
Ytringsfrihet
Ytringsfrihet omhandler retten til å ytre seg og til å gi eller motta opplysninger (informasjonsfrihet), uansett hva slags medium man benytter, og uten innblanding fra myndighetene.
Ytringsfrihetskommisjonen
Ytringsfrihetskommisjonen er to offentlige utvalg som har utredet ytringsfrihet i Norge.