Ukens medienyheter: NRK, sosiale medier og digital blotting

Nye tall viser at flere og flere leser nyheter på NRK.no. En rapport fra Medietilsynet viser at rundt 40% av norsk ungdom mottar nakenbilder over nett. Hos Dagens Næringsliv kan vi lese at korona fører til at sosiale medier må ta mer ansvar for sine egne plattformers innhold. Dette er noen av ukens medienyheter.

Infor­ma­sjons­tje­nes­ten medie­nor­ge vel­ger fort­lø­pen­de ut medie­ny­he­ter fra det nors­ke og inter­na­sjo­na­le nyhets­bil­det. Hver fre­dag vil utvalg­te nyhets­sa­ker pub­li­se­res her på Vox Pub­li­ca.


Flere leser nyheter på NRK.no

At medie­bran­sjen er kri­tisk til NRKs nyhets­sat­sing på nett, er ikke en nyhet. Schib­sted-sje­fen omtal­te nylig NRKs «nett­avis» som en klar kon­kur­rent for nors­ke aviser, og angre­pe­ne fra en pres­set avis­bran­sje har kom­met jevn­lig de sis­te åre­ne. Nå har kri­tik­ken fått ny luft i sei­le­ne, for­di den sis­te utga­ven av Norsk medie­baro­me­ter viser at NRK.no har hatt en leser­vekst på 22 pro­sent i løpet av fem år. Sam­ti­dig har NRK hal­vert antall saker på nett­si­de­ne de to sis­te åre­ne, og offent­li­ge utred­nin­ger kon­klu­de­rer med at NRK ikke er en trus­sel mot medie­mang­fol­det. 

LES MER HOS KAMPANJE (20/05/2020)


Fire av ti norske ungdommer utsettes for digital blotting

42 pro­sent av nors­ke ten­årin­ger har mot­tatt naken­bil­der på nett, og 40 pro­sent av dis­se har fått til­sendt bil­der fra frem­me­de. Det viser den sis­te del­rap­por­ten i seri­en Barn og medi­er fra Medie­til­sy­net. Kun fem pro­sent av for­eld­re­ne sier bar­na deres har mot­tatt naken­bil­der, noe som viser at fleste­par­ten av bar­na ikke for­tel­ler om det­te til sine fore­sat­te. Alders­gren­sen på sen­ding av naken­bil­der er 16 år, og det er ikke lov å sen­de uten sam­tyk­ke.

LES MER HOS NRK (19/05/2020)


Korona kan føre til varige endringer for sosiale medier

Korona­kri­sen vil tro­lig føre til at sosia­le medi­er som Face­bo­ok og Yout­ube må ta stør­re kon­troll over inn­hol­det på platt­for­me­ne sine, og der­med kan de ende opp med å måt­te ta redak­tør­an­svar for all­tid, skri­ver Dagens Nærings­livs Inge­borg Volan (betalt sak). Kon­spi­ra­sjons­teori­er og fals­ke nyhe­ter har tatt av under koro­na­epi­de­mi­en, og helse­per­so­nell ber nå de sosia­le medie­ne ta kon­troll over strøm­men av des­in­for­ma­sjon. Det er ikke førs­te gan­gen uli­ke grup­per har krevd at de sosia­le medie­ne tar mer ansvar for inn­hol­det sitt, men falsk infor­ma­sjon i det­te til­fel­let kan i ver­ste fall føre til døds­fall. De sosia­le medie­ne har alle­re­de begynt å ta grep, og fjer­ner bl. a. ska­de­li­ge råd.

LES MER HOS DAGENS NÆRINGSLIV + (18/05/2020)


Besøk Medie­nor­ge for å lese enda fle­re medie­ny­he­ter.

TEMA

N

RK

93 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

KOMMENTÉR
  1. Avatar
    Steinar Larssen says:

    Mari Vel­sand skri­ver blant annet det­te i saken om digi­tal blot­ting 27. mai 2020 hos Medie­til­sy­net:
    «Alle vi som er for­eld­re har et stort ansvar, Der­for er det alar­me­ren­de at kun fem pro­sent med barn i alde­ren 13 – 17 år tror at deres barn har mot­tatt naken­bil­der, når hele 42 pro­sent av de unge selv for­tel­ler at de har mot­tatt sli­ke bil­der. Medie­til­sy­net har laget en sam­tale­guide med kon­kre­te råd til for­eld­re og barn om hvor­dan uøns­ke­de hen­del­ser bør hånd­te­res.»

    Medie­kon­su­met og medie­på­virk­ning har sam­men­heng med sosia­le klas­ser. I mitt ved­lag­te debatt­inn­legg som har stått på trykk i fle­re aviser, påpe­ker jeg at for­eld­re slet­tes ikke er istand til å set­te gren­ser for bar­na sine. I inn­leg­get tar jeg utgangs­punkt i begått kri­mi­na­li­tet og bekjem­pel­se av kri­mi­na­li­tet og påpe­ker at for­eld­re ikke kan utford­res for­di de blant annet mang­ler res­sur­ser. Enten skri­ver Vel­sand bevisst mot bed­re viten­de eller så vet hun ikke nok om de baken­for­lig­gen­de årsa­ke­ne:

    Menings­løst krav til dem som ikke kan og ikke vet
    I man­ge fami­li­er er ikke for­eld­re i stand til å opp­tre med auto­ri­tet. De har ikke res­sur­ser til grense­set­ting og kon­se­kven­te reak­sjo­ner når bar­na bry­ter fami­li­ens reg­ler.
    NRK brak­te 9. novem­ber i 2019 en sak om ung­doms­vold i de størs­te Øst­fold-byene der yng­re barn og unge del­tar i gro­ve slåss­kam­per. Poli­ti­et mener barn helt ned i niårs­al­de­ren skal ha vært involvert. Tre navn­git­te poli­ti­ke­re, stats­sek­re­tær i Jus­tis­de­par­te­men­tet, Kris­tof­fer Sivert­sen, Frp, og stor­tings­re­pre­sen­tan­te­ne Erlend Wiborg fra FrP og Fred­dy André Øvste­gård fra SV ble inter­vju­et.
    Hoved­po­en­get i saken hos NRK er kra­vet om at for­eld­re­ne må gri­pe inn. Som også Aps byråds­le­der i Oslo, Ray­mond Johan­sen, har uttalt, er det for­eld­re­ne som har ansva­ret for sine barn. Jeg har også notert meg at politi­tje­neste­menn, nå sist ved Major­stua politi­sta­sjon og Inn­lan­det politi­dis­trikts drifts­en­het Vest, har kom­met med utspill om at for­eld­re­ne må være sitt ansvar bevisst i bekjem­pel­se av kri­mi­na­li­tet og stoff­mis­bruk.
    Min yrkes­er­fa­ring omfat­ter også 20 år som lek­tor i den videre­gå­en­de sko­len og man­ge år som kon­takt­læ­rer. I opp­sla­get hos nrk.no etter­ly­ser alt­så sen­tra­le poli­ti­ke­re reak­sjo­ner fra «for­eld­re». Hva skyl­des det?
    De poli­ti­ker­ne som er omtalt hos NRK, går tro­lig ut fra tre føl­gen­de for­ut­set­nin­ger:
    1. For­eld­re er voks­ne med opp­dra­gel­se som gjør at de er kjent med «nor­mal opp­før­sel» og krav til høf­lig­het.
    2. For­eld­re gjen­nom­fø­rer en opp­dra­gel­se – også kalt sosia­li­se­ring – av sine barn der grense­set­ting er en vik­tig del. Med grense­set­ting menes her at for­eld­re klar­gjør hva som er til­latt og ikke til­latt for bar­na sine.
    3. For­eld­re er res­surs­ster­ke og har auto­ri­tet over­for sine barn slik at bar­na adly­der dem.
    Gjen­nom mine år i den videre­gå­en­de sko­len har jeg erfart at dis­se tre nevn­te for­ut­set­nin­ge­ne ofte er del­vis eller totalt fra­væ­ren­de. I man­ge til­fel­ler er det menings­løst å hen­stil­le til for­eld­re­ne om at de skal rea­ge­re for å dem­pe vold og uøns­ket adferd blant unge.
    Hva skyl­des det?
    I man­ge fami­li­er er ikke for­eld­re i stand til å opp­tre med auto­ri­tet eller har res­sur­ser til grense­set­ting og kon­se­kven­te reak­sjo­ner når bar­na bry­ter fami­li­ens reg­ler. Det­te for­di:
    1. For­eld­re er ikke voks­ne med opp­dra­gel­se som gjør at de er kjent med «nor­mal opp­før­sel» og krav til høf­lig­het eller de gir blaf­fen i det­te.
    2. For­eld­re gjen­nom­fø­rer ikke opp­dra­gel­se – også kalt sosia­li­se­ring – av sine barn der grense­set­ting er en vik­tig del. For­eld­re klar­gjør ikke hva som er til­latt og ikke til­latt for bar­na sine.
    3. For­eld­re er ikke så res­surs­ster­ke at de har auto­ri­tet over­for sine barn slik at bar­na adly­der dem.
    Pas­siv stat
    Kri­mi­nal­po­li­tikk og utdan­nings­po­li­tikk er ideo­lo­gisk basert. Den råden­de libe­ra­lis­tis­ke ideo­lo­gi­en og vir­ke­lig­hets­be­skri­vel­sen tar utgangs­punkt i at den enkel­tes fri­het skal gå foran and­re. Sta­ten skal for­hol­de seg mest mulig pas­siv. Ut fra den­ne ideo­lo­gi­en skal ini­tia­tiv og ansvar over­fø­res til hvert enkelt­men­nes­ke uan­sett dets for­ut­set­nin­ger. Rett­led­ning og vei­led­ning skal redu­se­res. Bevilg­nin­ge­ne til offent­lig sek­tor der vi fin­ner skole­ver­ket og poli­ti­et, skal hol­des på et mini­mum. Der­for kom også opp­sla­get hos nrk.no til å dreie seg om poli­ti­ke­res hen­stil­ling til at for­eld­re skal gri­pe inn. Ideo­lo­gisk og i for­hold til libe­ra­lis­tisk poli­tikk hos Høy­re og FrP skal sta­ten pas­si­vi­se­res og for­hol­de seg pas­siv. Men som jeg har påpekt oven­for, er man­ge mød­re og fed­re ikke i stand til å opp­tre som sosia­li­se­ren­de for­eld­re. Der­for tren­ger vi en sosia­li­se­rings­pro­sess i offent­lig regi som fore­byg­ger svik­ten i fami­lie­ne.
    Obli­ga­to­risk under­vis­ning i ung­doms­sko­len og i videre­gå­en­de
    Fra og med 10. skole­året i ung­doms­sko­len og i den videre­gå­en­de sko­len bør det der­for inn­fø­res obli­ga­to­risk under­vis­ning i tema «Sam­liv». Den­ne under­vis­nin­gen må for­be­re­de ung­dom­me­ne på rol­len som unge voks­ne, fed­re og mød­re. Under­vis­nin­gen bør blant annet ta for seg hvor­dan man sosia­li­se­rer sine barn, hvor­dan det etab­le­res gren­ser for dem, hvor­dan man bidrar til kon­flikt­løs­ning – og opp­læ­ring i hva som er høf­lig, aksep­tert opp­før­sel. Målet med en slik sko­le­ring er å gjø­re kom­men­de fed­re og mød­re i stand til å sosia­li­se­re bar­na sine på basis av grunn­leg­gen­de fel­les­nor­mer i sam­fun­net. Og i hvert fall ikke slik at per­son­lig fri­het kop­les med ego­is­me uten gren­ser.

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen