Den fjerde avmakt?

Pressens troverdighet står for fall dersom vaktbikkjen ikke helt vet hva den bjeffer om.

Sta­ti­stik­kens vir­ke­lig­het har stemp­let jour­na­lis­ter og redak­tø­rer som kunn­skaps­fat­ti­ge. Under­sø­kel­sen utført av Norsk Respons i vår avslø­rer sto­re hull i jour­na­lis­te­nes all­menn­kunn­skap. Man­ge tror KS er en fag­for­ening, og at fyl­ke­ne fort­satt har ansva­ret for drif­ten av syke­hu­se­ne. Et klart fler­tall mener feil­ak­tig at USA ikke er med­lem av OSSE. Kunn­ska­pe­ne er noe bed­re blant lan­dets redak­tø­rer, men hel­ler ikke her invi­te­rer resul­ta­te­ne til selv­skryt og hurra­brøl. Fag­lig leder for under­sø­kel­sen, pro­fes­sor i sam­men­lig­nen­de poli­tikk Frank Aare­brot, mener resul­ta­tet av under­sø­kel­sen er pin­lig og at medie­nes tro­ver­dig­het står for fall. Men står det vir­ke­lig så dår­lig til med den nors­ke jour­na­lis­tik­ken?

Jour­na­list­yr­ket kre­ver i utgangs­punk­tet ingen kva­li­fi­ka­sjo­ner, og du kan smyk­ke deg med yrkes­tit­te­len så len­ge en medie­be­drift øns­ker å ha deg på løn­nings­lis­ten. Det fins ingen for­mel­le krav til utdan­ning eller all­menn­kunn­skap. Så kort er alt­så vei­en til den fjer­de stats­makt i teori­en. Like­vel er jour­na­list­stan­den som hel­het vel­ut­dan­net.

Det å bli jour­na­list står høyt på man­ge unges ønske­lis­te, og poeng­gren­se­ne til jour­na­list­ut­dan­nin­ge­ne i Nor­ge er høye. I Ber­gen kre­ves høy­ere snitt­ka­rak­ter fra videre­gå­en­de for å stu­de­re jour­na­lis­tikk enn for å stu­de­re jus på Uni­ver­si­te­tet eller øko­no­mi på NHH. Med utgangs­punkt i det­te er det rime­lig å tro at jour­na­lis­tikk­stu­den­ter er blant dem som sug­de til seg mest all­menn­kunn­skap i løpet av videre­gå­en­de.

Jeg kan mye om gram­ma­tikk, men mind­re om OSSE

Når vi like­vel møter resul­ta­ter som i Norsk Respons’ under­sø­kel­se, er det mulig debat­ten om dum­me jour­na­lis­ter egent­lig er en del av debat­ten om kunn­skaps­ni­vå­et i det nors­ke utdan­nings­sys­te­met. Etter tre år ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen har jour­na­lis­tikk­stu­den­te­ne stu­dert to år medi­e­re­la­ter­te fag og ett år valg­frie fag. Selv har jeg viet mine 60 frie stu­die­po­eng til spansk.

Jeg kan mye om gram­ma­tikk, men mind­re om OSSE

. Kan­skje vil­le det vært rik­ti­ge­re å inte­gre­re sam­funns­vi­ten­ska­pe­li­ge fag som en obli­ga­to­risk del av jour­na­lis­tikk­gra­den med tan­ke på at jour­na­lis­tens arbeids­felt og ansvar er ulø­se­lig knyt­tet til sam­fun­net.

Hva vil det­te si i prak­sis? Lider jour­na­lis­tik­ken under at jour­na­lis­te­ne sva­rer feil på Norsk Respons’ spørre­un­der­sø­kel­se? Etter min mening er sva­ret tja. Selv­føl­ge­lig er det en for­del og i bes­te fall en for­ut­set­ning for en jour­na­list å ha grunn­leg­gen­de sam­funns­kunn­ska­per. Jour­na­lis­ter bør rett og slett vite mer enn hva folk flest gjør for å opp­rett­hol­de sin opp­ga­ve med å for­mid­le infor­ma­sjon til leser­ne. På den and­re siden er det urea­lis­tisk å kre­ve at jour­na­lis­te­ne skal være mul­ti­eks­per­ter. Det vil van­lig­vis fin­nes lese­re som kan mer om saken en jour­na­list skri­ver om, enn hva han kan selv. Det er en begrens­ning både jour­na­lis­ter og lese­re må aksep­te­re.

Offent­li­ge bekla­gel­ser sat­te Rikets til­stand i gape­stok­ken

Trøs­ten er at det fin­nes opp­slags­verk. At en jour­na­list tror han vet at syke­hu­se­ne fort­satt dri­ves av fyl­ke­ne, betyr ikke at han vil videre­for­mid­le sin uvi­ten­het. Under­sø­kel­ser er nøk­ke­len til å ikke dri­te seg ut svart på hvitt. Der­som det slur­ves i den­ne fasen, er risi­ko­en stor for at jour­na­lis­ten pub­li­se­rer feil­ak­tig infor­ma­sjon. Det skjer, og det svir. Norsk presse­his­to­ries kan­skje flau­es­te øye­blikk til­skri­ves Ger­hard Hel­skog, Rikets til­stand og TV 2. Alvor­lig svikt i under­sø­kel­ses­fa­sen før­te til beskyld­nin­ger om doping i norsk lang­renn. Offent­li­ge bekla­gel­ser sat­te Rikets til­stand i gape­stok­ken til skrekk og advar­sel for and­re jour­na­lis­ter om hvor vik­tig grun­di­ge under­sø­kel­ser er.

Siden den gang har inter­nett sen­ket ters­ke­len for at pub­li­kum kan påpe­ke fakta­feil i jour­na­lis­tis­ke pro­duk­ter. Hev­der jour­na­lis­ten noe som ikke hører hjem­me i vir­ke­lig­he­ten, er sjan­sen stor for at han blir ret­tet av lese­re. Fakta­feil fin­nes, men jeg tør påstå at riset bak spei­let er god nok grunn til at jour­na­lis­te­ne tar fak­ta på alvor.

Artik­kel­for­fat­te­ren stu­de­rer jour­na­lis­tikk ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen. Artik­ke­len ble først pub­li­sert i nett­avi­sen Bro­stein.

3 KOMMENTARER

  1. Min hold­ning er at det er grunn­leg­gen­de ting feil med etab­lert media, ikke bare med jour­na­lis­te­ne, men med hele sys­te­met. Den vik­tigs­te fei­len er at etab­lert media er den fjer­de, støt­ten­de stats­makt, ikke den kor­ri­ge­ren­de som de liker å frem­stil­le seg selv som.

  2. Harald Groven says:

    Tynt å gjø­re slut­nin­ger om en yrkes­grup­pes kunn­skaps­nivå basert på 15 quiz-akti­ge spørs­mål, hoved­sak­lig fler­valg­sopp­ga­ver om å gjet­te betyd­nin­gen om noen van­li­ge frkrtl­ser.

    En bur­de være mer bekym­ra for sne­ver rekrut­te­ring til jour­na­list­yr­ket og mang­len­de kunn­ska­per om natur­vi­ten­skap, helse og fag som kre­ver tall­for­stå­el­se. Slik kjemi­pro­fes­so­ren Mar­tin Yste­nes har laget folke­opp­ly­sen­de sati­re over siden 1996.

  3. Dis­se «quiz-akti­ge» spørs­må­le­ne dek­ket kun det mes­te bana­le av all­menn­kunn­skap. Selv en stus­se­lig BI-utdan­net fyr som meg, kun­ne bril­je­re i den­ne tes­ten. Den­ne kunn­ska­pen for­ven­ter jeg kjent av alle som del­tar i sam­funns­de­bat­ten.

til toppen