Debatt 2.0: Forrykende, formell og forvirrende

Brukerne kan nå digitalisere det mest analoge diskusjonsforum, gjøre seg hørt og kreve å bli tatt på alvor, skriver Eirik Newth.

Eirik Newth (foto: NRK Beta)Artik­kel­for­fat­te­ren i radio­stu­dio (foto: NRK Beta. CC-lisens: by-sa).

Gren­sen mel­lom «vir­tu­elt» og «vir­ke­lig» vis­kes ut på sta­dig fle­re fel­ter, så også i den offent­li­ge debat­ten. Vi har nådd et punkt hvor bru­ker­ne kan digi­ta­li­se­re det mest ana­lo­ge dis­ku­sjons­fo­rum, gjø­re seg hørt og kre­ve å bli tatt på alvor.

Som så ofte ellers på det digi­ta­le fel­tet skyl­des det et sam­men­fall av fak­to­rer. De vik­tigs­te er det gene­rel­le vel­stands- og utdan­nel­ses­ni­vå­et, veks­ten i nett­bru­ken og en eks­plo­siv utbre­del­se av fast og mobilt bred­bånd.

Nett­de­bat­te­ne har poten­si­al til å bli langt vik­ti­ge­re

Blant de mind­re kjen­te fak­to­re­ne er en mar­kant end­ring i de etab­ler­te medie­nes hold­nin­ger til nett­de­batt. I pres­sen hand­ler det nå mest om hvil­ke løs­nin­ger som er best, ikke om ver­di­en av nett­de­bat­ter per se. Fra å ha vært en skarp kri­ti­ker til nett­de­bat­ter, går debatt­re­dak­tør Knut Olav Åmås fak­tisk leng­re enn man­ge nett­fan­tas­ter (inklu­si­ve under­teg­ne­de) når han i Aften­pos­ten i janu­ar 2008 skri­ver: «For det sto­re fler­tal­let blant dem [nett­de­bat­te­ne] er både inter­es­san­te og rele­van­te. De utvi­der det offent­li­ge rom på en unik måte.»

Sam­ti­dig paral­lell-pub­li­se­rer sta­dig fle­re medie­hus inn­hol­det sitt. Det inne­bæ­rer at en kro­nikk til­tenkt papir­avi­sen eller ytrin­ger som fal­ler i et radio- eller TV-pro­gram, langt ofte­re blir utgangs­punkt for en hef­tig debatt på net­tet.

Uten­for avi­se­ne har det også skjedd bety­de­li­ge end­rin­ger. Den nors­ke blog­go­sfæ­ren er blitt dype­re og bre­de­re, og har utvik­let vita­le fag­b­log­go­sfæ­rer for biblio­te­ka­rer, lære­re og jour­na­lis­ter. Man­ge etab­ler­te blog­ge­re har mod­net som skri­ben­ter, og sam­funns­top­per som Thor Bjar­ne Bore, Bård Vegar Sol­hjell og Finn-Erik Vin­je har kas­tet seg ut på dypt vann.

Ny tek­no­lo­gi er også en pådri­ver. Twing­ly, som sør­ger for at blog­ger som omta­ler avis­ar­tik­ler blir pekt til under artik­ke­len, ska­per tet­te bånd mel­lom blog­ge­re og jour­na­lis­ter. Mikro­blogge­sys­te­met Twit­ter er opp­hav til sta­dig fle­re debat­ter, og nett­ste­det Coverit­li­ve lar grup­per refe­re­re fra en hvil­ken som helst begi­ven­het.

Betyd­nin­gen av det sis­te fikk pro­fes­sor Bernt Hag­tvet san­ne for­le­den, da han del­tok på et møte om nett­de­batt på Lit­te­ra­tur­hu­set som ble dek­ket i Coverit­li­ve. I løpet av dis­ku­sjo­nen sam­men­lig­net Hag­tvet nett­de­bat­ter med en kloakk. Minut­ter etter at det ble skre­vet i Coverit­li­ve, duk­ket de førs­te reak­sjo­ne­ne opp på Twit­ter.

Der­fra gikk det ut i blog­go­sfæ­ren, og skri­ven­de stund gir utta­lel­sen dusin­vis av goog­le-treff. Hag­tvets utta­lel­se, som falt i et ana­logt forum og som nok var tenkt å leve like len­ge som pub­li­kum hus­ket den, er blitt digi­ta­li­sert og har fått til­nær­met ube­gren­set leve­tid.

Forrykende: Nettavisenes superdemokratiske sinnaposer

For hundre­tu­se­ner av nord­menn er det å del­ta i nett­de­bat­ter blitt like dag­lig­dags som å lese avi­sen. At net­tet sen­ker ters­ke­len for pub­li­se­ring, skjøn­te nors­ke avis­hus tid­lig. Det er grun­nen til at nett­avi­se­ne er blitt domi­ne­ren­de debatt­arena­er for folk flest — i mot­set­ning til hva til­fel­let er i f.eks. USA. Ikke noe annet sted har du sjan­sen til å dis­ku­te­re med så man­ge men­nes­ker, i seg selv en vik­tig moti­va­sjons­fak­tor.

Pres­sens begrep om til­svars­rett blir som oftest etter­levd i blog­go­sfæ­ren

Alle som har klik­ket på opp­frisk­nings­kna­ppen i nett­le­se­ren i påven­te av et svar, vet hvor vik­tig omløps­has­tig­he­ten er for nett­avis­de­bat­ten. Den papir­ba­ser­te debat­ten strek­ker seg over dager og uker, mens en nett­de­batt som regel løper ut i san­den noen timer etter at den star­tet. Tem­po­et ska­per noe av den munt­li­ge debat­tens dyna­mikk, med kor­te og fyn­di­ge inn­legg, og et ster­ke­re fokus på reto­rikk enn sak­lig­het.

Et sær­trekk ved nett­avis­de­bat­te­ne er at det over­vel­den­de fler­tal­let av del­ta­ke­re opp­trer under kalle­navn (også kjent som «nicks»). Et van­lig jour­na­list-argu­ment for ano­ny­mi­te­ten er at man kan få fram infor­ma­sjon som folk kvi­er seg for å opp­gi under fullt navn, men ingen leg­ger skjul på at det­te også sen­ker ters­ke­len for uøns­ket atferd kraf­tig (et feno­men som er vel­kjent fra sosio­lo­gisk forsk­ning, for­øv­rig).

Når nett­avis­de­bat­ten druk­ner i skjells­ord og rasis­tis­ke ytrin­ger, får den et preg som sann­syn­lig­vis vir­ker fra­stø­ten­de på en stor andel av nett­avi­se­nes lese­re. Som IT-grün­de­ren Even Wes­tvang sier til fag­bla­det Jour­na­lis­ten:

Fei­len man­ge nett­avi­ser gjør, er at man lager kom­men­tar­felt som er gøy­ale for dem som skri­ver, men ikke for dem som leser. Kom­men­tar­fel­te­ne blir sån­ne sin­na­po­ser under artik­le­ne.

Avi­se­ne er klar over pro­ble­met, og mot­vir­ker det ved å kre­ve regist­re­ring via mobil­te­le­fon, fjer­ne uøns­ke­de inn­legg, eller til­by for­de­ler til bru­ke­re som står fram under fullt navn. Dag­bla­det er i dis­se dager i ferd med å lan­se­re en tje­nes­te kalt «Folk». Der vil den som bru­ker eget navn få bed­re syn­lig­het i avis­de­bat­te­ne, ved at man plas­se­res nær­me­re begyn­nel­sen av debat­ten.

Formell: Bloggosfærens skjulte debattkoder

Min inter­es­se for nett­avis­de­bat­ter blir imid­ler­tid sta­dig mer aka­de­misk. Jeg kon­sta­te­rer at jeg etter hvert nes­ten ute­luk­ken­de opp­trer som debat­tant i blog­ger og net­tids­skrif­ter. Blog­gen deler langt fle­re fel­les­trekk med boka enn med avi­sa: den er per­son­lig, har et smalt inter­esse­felt og er som regel lav­mælt i for­men.

Som gjen­nom­snitts­boka har gjen­nom­snitts­blog­gen få lese­re, noe jeg ser på som en for­del i det­te til­fel­let. Sjan­sen for fin­ne gode inn­legg og få et menings­fylt svar på en kom­men­tar, er langt høy­ere i en god fag­b­logg enn under en nett­avis­ar­tik­kel.

Jeg vet det­te også som blogg­skri­bent og debatt­le­der i eget kom­men­tar­felt. Seks års blog­ging har resul­tert i mer enn 6000 kom­men­ta­rer fra hundre­vis av men­nes­ker jeg ald­ri har møtt. I det­te tids­rom­met har jeg sett meg nødt til å fjer­ne 20 kom­men­ta­rer — tre pro­mil­le — på grunn av ube­høv­let eller rasis­tisk språk­bruk.

Jeg er ikke ale­ne om å ha gjort den­ne erfa­rin­gen, og det sier noe vik­tig om nett­de­bat­ten som feno­men. Som at debat­tan­te­nes atferd er like kon­tekstav­hen­gig som all annen men­nes­ke­lig atferd. Lik­som man opp­fø­rer seg anner­le­des i et kunst­gal­le­ri enn på en fot­ball­tri­bu­ne, vil man opp­tre ulikt på dagbladet.no og newth.net. Siden de førs­te nett­de­bat­te­ne star­tet for mer enn 30 år siden, har det utvik­let seg et sett med sosia­le koder og kon­ven­sjo­ner som de fles­te føl­ger, bevisst eller ube­visst.

Noe kan vir­ke frem­med, som prak­si­sen med bru­ke hake­pa­ren­te­ser som sitat­mer­ke eller for­kor­tel­ser som LOL og WTF. Men mye av det man ser er som hen­tet rett ut av «Skikk og bruk»: Man skal f.eks. være for­sik­tig med hva man skri­ver om navn­git­te tredje­per­soner. Som blog­ge­ren Hei­di Nord­by Lun­de sier det: ikke skriv noe om en per­son som man ikke er vil­lig til å si til ved­kom­men­de, ansikt til ansikt.

Et annet eksem­pel:

Pres­sens begrep om til­svars­rett blir som oftest etter­levd i blog­go­sfæ­ren

. Min erfa­ring som astro­fy­si­ker og skri­bent er for­øv­rig at fag­kunn­skap blir aner­kjent, under for­ut­set­ning av at man respek­te­rer med­de­bat­tan­te­ne og are­na­ens uskrev­ne reg­ler. Og her ser vi ikke sjel­den at det svik­ter — fra fag­fol­ke­nes side.

Forvirrende: Når papirdebattanter møter «netthoder»

Et eksem­pel på det­te ble omtalt av Tord Høi­vik i for­ri­ge num­mer av «Bok og Biblio­tek». Her tar Høi­vik for seg biblio­te­kar Aud Gjers­dals angrep på net­tet i en artik­kel i Ber­gens Tiden­de. Høi­vik tok for seg Gjers­dals reson­ne­ment, jeg ble mer inter­es­sert i for­lø­pet av debat­ten som fulg­te etter pub­li­se­rin­gen.

I sin artik­kel nev­ner Gjers­dal to blog­ger ved navn: «Hjort­hen utta­ler seg om ting han ikke har greie på», og «Frø­ken Make­løs». Blog­ge­ne omta­les i en neg­a­tiv kon­tekst, noe som får blog­ge­ren bak «Hjort­hen…», Arne Hjorth Johan­sen, til å imøte­gå Gjers­dals utta­lel­ser i kom­men­tar­fel­tet under artik­ke­len:

Og da blir jeg nes­ten litt sint mer­ker jeg, når Gjers­dal redu­se­rer det hele til to løs­rev­ne set­nin­ger, og karak­te­ri­se­rer det hele som bidrag ’til at saks­ori­en­tert infor­ma­sjon nær­mer seg fik­sjo­nen, ved sine fan­tasi­ful­le kon­struk­sjo­ner av vir­ke­lig­he­ten’.

Sene­re skri­ver Hjorth Johan­sen et grun­dig til­svar i blog­gen sin, det sam­me gjør «Frø­ken Make­løs». Å respon­de­re på et angrep på eget verk er nor­mal debatt­prak­sis, like­så å for­ven­te at angri­pe­ren føl­ger opp med et begrun­net svar. Pro­ble­met er at det ikke skjer i det­te til­fel­let. Etter at debat­ten har rast i dage­vis i blog­go­sfæ­ren, leg­ger Gjers­dal kun inn en kort kom­men­tar under BT-artik­ke­len hvor kon­klu­sjo­nen er at hun «håper at debat­ten går vide­re i man­ge and­re fora».

Hun gjør intet for å utdy­pe eller begrun­ne sitt angrep på de to blog­ger­ne, og resul­ta­tet er at de frem­står som morals­ke (og tall­mes­si­ge, målt i antall goog­le-treff) vin­ne­re. Det inter­es­san­te med saken er at Gjers­dal er i så godt sel­skap. De sene­re åre­ne har kjen­te debat­tan­ter som Syl­fest Lom­heim, Dag Sol­stad og Lars Fr. Svend­sen dund­ret løs mot net­tet, for der­et­ter å skyg­ge unna den etter­føl­gen­de nett­de­bat­ten.

Bare så det er sagt: jeg har stor for­stå­el­se for at vir­va­ret av nett­ba­ser­te debatt­arena­er og tek­no­lo­gi­er kan vir­ke over­vel­den­de. Kon­fron­tert med et par dusin inn­legg på bt.no, og et ukjent antall i blog­go­sfæ­ren, kan man skjøn­ne at også Gjers­dal trek­ker seg. Men vide­re kon­struk­tivt er det ikke, og bak det til­syne­la­ten­de kao­set skju­ler det seg alt­så struk­tu­rer og reg­ler som gjør nett­de­bat­tens land­skap navi­ger­bart.

Selv om nett­avis­de­bat­ter ofte utar­ter til skitt­kas­ting, er nivå­et på Gjers­dal-dis­ku­sjo­nen i BT mer enn godt nok til at man kan ta debat­ten der. En kjapp titt på «Hjort­hen…» og «Frø­ken Make­løs» viser at dis­se blog­ge­ne også vil­le egnet seg utmer­ket som are­na for svar­inn­legg og påføl­gen­de dis­ku­sjon. Nor­mal infor­ma­sjons­kom­pe­tan­se er alt som skal til for å ta en avgjø­rel­se i det­te til­fel­let.

For dem som er vant til å debat­te­re i ana­lo­ge medi­er med tusen­vis eller hundre­tu­sen­vis av bru­ke­re, kan det føles menings­løst å skri­ve et inn­legg i en blogg med et ukjent (men sann­syn­lig­vis lite) antall lese­re. Men det man taper i umid­del­bar leser­krets, kan vin­nes igjen over tid. Goog­le har gitt debat­te­ne en «lang hale» som gjør at et inn­legg blir lest i åre­vis, og når som helst kan kom­me i spill igjen.

Knut Olav Åmås mener at nett­de­bat­te­ne har poten­si­al til å bli langt vik­ti­ge­re i den gene­rel­le sam­funns­de­bat­ten enn de er i dag. Sta­dig mer tyder på at han har rett. Face­bo­ok-feno­me­net viser at tenden­sen går i ret­ning av bruk av fullt navn på net­tet, noe som åpen­bart vil gag­ne debatt­kli­ma­et. Bed­re tek­nis­ke løs­nin­ger og en gene­rell mod­nings­pro­sess blant nett­de­bat­tan­ter flest, vil også trek­ke i sam­me ret­ning.

Til sju­en­de og sist har ikke net­tet opp­he­vet tyngde­lo­ven — men­nes­ker er men­nes­ker, uan­sett kon­tekst. En av de vik­tigs­te men­nes­ke­li­ge moti­va­sjons­fak­to­re­ne er aner­kjen­nel­se. Det er noe fag­folk av alle slag bør mer­ke seg, der­som de øns­ker å være en del av nett­de­batt-revo­lu­sjo­nen.

Artik­ke­len ble først pub­li­sert i Bok og Biblio­tek nr. 2, 2009.

TEMA

N

ettdeba
tt

18 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. […] om en viss BT-kro­nikks etter­spill, som Eirik Newth reflek­te­rer vide­re over i Bok og Biblio­tek og Vox Pub­li­ca (sam­me artik­kel, […]

til toppen