Institutt for informasjons- og medievitenskap

Vox Publicas eier er tema for femte etappe i Wikipedia-stafetten.

Insti­tutt for infor­ma­sjons- og medie­vi­ten­skap er et av sju insti­tut­ter ved Det sam­funns­vi­ten­ska­pe­li­ge fakul­tet, Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen. Insti­tut­tet ble etab­lert i 2005 ved en sam­men­slå­ing av Insti­tutt for infor­ma­sjons­vi­ten­skap og Insti­tutt for medievitenskap.

Insti­tut­tet fors­ker på infor­ma­sjons- og kom­mu­ni­ka­sjons­tek­no­lo­gi og medi­er ut fra en rek­ke uli­ke til­nær­min­ger. Stu­die­ne ved insti­tut­tet spen­ner over både tra­di­sjo­nelt aka­de­mis­ke og mer prak­sis­ori­en­ter­te tilbud.

Stu­die­til­bu­det inklu­de­rer det som tra­di­sjo­nelt har vært infor­ma­sjons­vi­ten­skap og medie­vi­ten­skap, men etter sam­men­slå­in­gen har det også blitt utvik­let mer prak­tisk ori­en­ter­te stu­die­til­bud, til dels med utgangs­punkt i mer tra­di­sjo­nel­le stu­di­er som fjern­syns­pro­duk­sjon og jour­na­lis­tikk, men dis­se er også ret­tet inn mot pro­duk­sjon for nye medier. 

Etab­le­rin­gen av det medie­vi­ten­ska­pe­li­ge mil­jø­et i Bergen
I 1963 ble det utar­bei­det en plan for utbyg­gin­gen av sam­funns­vi­ten­ska­pe­li­ge stu­di­er ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen (den såkal­te Myk­land-komi­te­en). Blant de man­ge – og etter hver rea­li­ser­te – pla­ne­ne var det også et for­slag om et teo­re­tisk ori­en­tert stu­di­um i journalistikk. 

Radi­ka­li­se­rin­gen av stu­dent­mil­jø­et på slut­ten av 1960-tal­let før­te blant lit­te­ra­tur­stu­den­te­ne til en økt inter­es­se for tri­vi­al- eller popu­lær­lit­te­ra­tur. Ved Nor­disk insti­tutt tok Audun Tvin­ne­reim ini­tia­tiv til stu­di­er av den­ne typen lit­te­ra­tur, et arbeid som ble videre­ført av Wil­ly Dahl.

I det sam­funns­vi­ten­ska­pe­li­ge mil­jø­et ble Per Tors­vik den sen­tra­le orga­ni­sa­to­ren. Fra 1972 finan­sier­te Forsk­nings­rå­det (NAVF) i noen år Sek­re­ta­ria­tet for media­forsk­ning med Tors­vik som forsk­nings­le­der. Sam­ti­dig ble Nor­disk doku­men­ta­sjons­sen­tral for masse­kom­mu­ni­ka­sjon, NORDICOM, etab­lert. Den nors­ke avde­lin­gen ble lagt til Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen. Etter at finan­sie­rin­gen fra Forsk­nings­rå­det tok slutt, ble Tors­vik ansatt på Sosio­lo­gisk insti­tutt og sek­re­ta­ria­tet ble omdøpt til Sen­ter for medie­forsk­ning, der pro­sjek­ter ble orga­ni­sert. Det var spo­ra­dis­ke kurs i medie­fag­li­ge emner på fage­ne sosio­lo­gi og sam­men­lik­nen­de politikk.

Fra masse­kom­mu­ni­ka­sjon til medievitenskap
I 1983 tok uni­ver­si­tets­le­del­sen ini­tia­tiv for å opp­ret­te et under­vis­nings­til­bud i medie­fag. Både huma­nis­ter og sam­funns­vi­te­re ga uttrykk for inter­es­se for å byg­ge opp et slikt stu­di­um, og fra høs­ten 1985 ble det førs­te kul­let av grunn­fags­stu­den­ter tatt opp til et tverr­fa­kul­tært stu­di­um i «masse­kom­mu­ni­ka­sjon og medie­kunn­skap». Faget var en nyskap­ning. I Oslo had­de det i noen år eksis­tert et reint sam­funns­vi­ten­ska­pe­lig grunn­fag i kom­mu­ni­ka­sjon, og ved fle­re uten­lands­ke uni­ver­si­te­ter had­de det vært huma­nis­tisk ori­en­ter­te medie­stu­di­er, men det tverr­fag­li­ge stu­di­et i Ber­gen had­de ingen kla­re for­bil­der. Insti­tutt for masse­kom­mu­ni­ka­sjon ble etab­lert ved inn­gan­gen til 1986. Fag­li­ge tyngde­punk­ter var i film og fjern­syn, popu­lær­kul­tur, jour­na­lis­tikk­forsk­ning og medie­po­li­tikk, men forsk­nin­gen var spredt over et bredt områ­de. Etter kort tid ble det også etab­lert hoved­fag. Til å begyn­ne med var virk­som­he­ten delt i en sam­funns­vi­ten­ska­pe­lig og en human­vi­ten­ska­pe­lig sek­sjon, men sek­sjons­gren­se­ne falt bort i 1996.

Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Fosswinckels gate 6 i Bergen (foto: Håvard Legreid).
Insti­tut­tet hol­der til i den­ne byg­nin­gen med adres­se Fos­swinckels gate 6, Ber­gen. (foto: Håvard Legreid).

I 1994 ble insti­tut­tets navn end­ret til Insti­tutt for medie­vi­ten­skap. Av prak­tis­ke grun­ner ble insti­tut­tet i 2003 knyt­tet til bare ett fakul­tet – det sam­funns­vi­ten­ska­pe­li­ge, men forsk­ning og under­vis­ning går fort­satt på tvers av gren­se­ne mel­lom sam­funns­fag og humaniora.

Stu­di­um i fjern­syns­pro­duk­sjon, flyt­ting og nyorientering
Mot slut­ten av 1980-tal­let ble det dre­vet en aksjon for å få Stor­tin­get til å ved­ta at TV 2 måt­te leg­ges til Ber­gen. Som sitt bidrag til å styr­ke Ber­gen som medie­by, tok uni­ver­si­tets­le­del­sen på ny et ini­tia­tiv på medie­fron­ten, og et rela­tivt prak­tisk inn­ret­tet under­vis­nings­til­bud i fjern­syns­pro­duk­sjon star­tet opp ved insti­tut­tet i 1988. Faget over­tok loka­ler og utstyr etter et mis­lyk­ket lokal-tv-ini­tia­tiv, men høs­ten 1993 flyt­tet insti­tut­tet sam­let inn i det nye sam­funns­vi­ten­ska­pe­li­ge byg­get i Fos­swinckels­gt. 6 (Lau­ritz Melt­zers hus).
Etter mildt press fra ledel­sen ved Det sam­funns­vi­ten­ska­pe­li­ge fakul­tet, ble medie­vi­te­re og infor­ma­sjons­vi­te­re sam­let i ett insti­tutt fra 1. janu­ar 2004. Den fag­li­ge begrun­nel­sen for sam­men­slå­in­gen var, fra medie­vi­ter­nes side, øns­ket om å styr­ke sat­sin­gen på nye medier. 

Etab­le­rin­gen av infor­ma­sjons­vi­ten­skap ved UiB
I 1960-åre­ne ble det gitt pro­gram­me­rings­kurs ved UiB såvel i regi av Mate­ma­tisk insti­tutt som ved uni­ver­si­te­tets EDB-avde­ling. Innen huma­nio­ra og sam­funns­vi­ten­skap var det også bety­de­li­ge bru­ker­ak­ti­vi­te­ter i enkel­te fag. Mens det i natur­vi­ten­ska­pe­li­ge disi­pli­ner først og fremst var de omfat­ten­de og kom­pli­ser­te bereg­ning­sopp­ga­ver som domi­ner­te, var det orga­ni­se­ring, lag­ring, pro­ses­se­ring og effek­tiv frem­hen­ting av sto­re data­sett, ofte av tekst­lig karak­ter, som inter­es­ser­te i huma­nio­ra og samfunnsvitenskapene. 

Etter at Stor­tin­get i 1970 bevil­get mid­ler til infor­ma­sjons­vi­ten­skap, ble faget opp­ret­tet i 1972, og orga­ni­sert i Insti­tutt for infor­ma­sjons­vi­ten­skap, IFI. Det var da det førs­te uni­ver­si­tets­in­sti­tutt innen data­fag i Norge.

Det opp­rin­ne­li­ge under­vis­ningsopp­legg omfat­tet sys­tem­teori, pro­gram­me­ring, data­lag­ring og utstyr som gjen­nom­gå­en­de grunn­struk­tur. Det­te opp­leg­get ble god­kjent i gra­de­ne cand.mag., cand. philol. og cand.polit., og i begren­set omfang i cand.real. og ved NHH.

Fagets utek­sa­mi­ner­te kan­di­da­ter ble fort etter­trak­tet i for­valt­ning og nærings­liv. I begyn­nel­sen av 1980-åre­ne ble stu­dent­til­strøm­nin­gen så stor at inn­ta­ket ble regu­lert frem til omkring 1990.

Forsk­nin­gen på informasjonsvitenskap
De forsk­nings­mes­si­ge inter­es­ser ved insti­tut­tet ble først og fremst knyt­tet til pro­ble­mer knyt­tet til utvik­ling av sto­re IT-baser­te infor­ma­sjons­sys­te­mer og orga­ni­se­ring av sto­re data­meng­der. I forsk­ning sam­ar­bei­det insti­tut­tet i de førs­te tiåre­ne sær­lig med NHH, Utvik­lings­sel­ska­pet for nærings­li­vet på Vest­lan­det, Chr. Michel­se­ns Insti­tutt, Uni­ver­si­te­tets EDB-avde­ling, mil­jø­er innen det His­to­risk-filo­so­fis­ke fakul­tet, og fle­re nasjo­na­le og inter­na­sjo­na­le sta­tis­tis­ke organer.

På det nor­dis­ke plan var sær­lig impul­se­ne fra de nor­dis­ke pio­ne­rer Bør­je Lange­fors og Peter Naur av stor betyd­ning. Det­te før­te til at IFI tid­lig kom med i det nor­dis­ke sam­ar­beid både innen aka­de­mia og i regi av Nor­disk ministerråd.

I de sene­re åre­ne har forsk­nings­ar­bei­det i stør­re grad fun­net sted innen ram­men av nasjo­na­le og inter­na­sjo­na­le forskningsprosjekter.

Eks­ter­ne lenker
Insti­tutt for infor­ma­sjons- og medie­vi­ten­skaps nett­si­der..

Artik­kel­for­fat­ter­ne er beg­ge pro­fes­sor ved insti­tut­tet som omta­les i artikkelen.

3 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. […] Så over til en for­stå­el­se av hva nye medi­er er ved info­me­dia, UiB (min for­stå­el­se, pr 170307@16:57). Hel­ge Øst­bye og Svein Nord­bot­ten skrve en artik­kel om insti­tutt for infor­ma­sjons- og medie­vi­ten­skap ved UiB på voxpublica.no. Artik­ke­len er en del av ”wiki­pe­di­a­sta­fet­ten” der aka­de­mi­ke­re bidrar med teks­ter til nett­lek­si­ko­net wiki­pe­dia. ”Stu­die­til­bu­det inklu­de­rer det som tra­di­sjo­nelt har vært infor­ma­sjons­vi­ten­skap og medie­vi­ten­skap, men etter sam­men­slå­in­gen har det også blitt utvik­let mer prak­tisk ori­en­ter­te stu­die­til­bud, til dels med utgangs­punkt i mer tra­di­sjo­nel­le stu­di­er som fjern­syns­pro­duk­sjon og jour­na­lis­tikk, men dis­se er også ret­tet inn mot pro­duk­sjon for nye medier.” […]

  2. Hei! Flott til­tak at dere skri­ver artik­ler på Wiki­pe­dia! Er det noen pla­ner fram­over for fle­re artik­ler? Selv har jeg skre­vet en del innen poli­tikk, statsvitenskap/sammenlignende poli­tikk og synes det vil­le vært flott om vi fikk ver­vet noen fag­folk innen området.

  3. Hei! Takk for inter­es­sen. Ja, i prin­sip­pet har vi pla­ner om å fort­set­te Wiki­pe­dia-sta­fet­ten, men vi har ikke hatt res­sur­ser til å job­be med den på en stund. Hvis du har noen for­slag til fag­folk vi kun­ne kon­tak­te, så er det bare å si fra!

til toppen