I debattprogrammer som NRKs RedaksjonEN og Standpunkt og TV 2s Tabloid og Holmgang, kan hvem som helst presentere sin mening via SMS og telefon. Utvilsomt en styrke for ytringsfriheten, vil mange si — deltakelse i offentlig debatt blir lettere tilgjengelig for mannen i gata. Hilde Løchen, redaksjonssjef for magasin-TV i NRKs nyhetsavdeling, stiller seg bak en slik begrunnelse for kanalens bruk av seerdeltakelse.
- Generelt kan jeg si at vi ønsker stort mangfold og at flest mulig av våre seere skal få si sin mening på SMS, sier hun. Løchen er overbevist om at de aller fleste som benytter seg av tjenesten er saklige debattanter.
Det finnes imidlertid eksempler på det motsatte. Da bistandsminister Erik Solheim i RedaksjonEN 9. november hevdet at Fremskrittspartiet og Høyre hadde gått inn for norsk deltakelse i USAs krig mot Irak og burde beklage dette, kunne seerne kontinuerlig lese innsendte SMS-kommentarer. Blant saklig debattargumentasjon hadde det sneket seg inn usaklige personkarakteristikker som ”Solheim bør jekke seg ned. Han er arrogant og hoven” og ”Solheim er en forvokst gutt-unge”.
Skjermbilde fra NRK Standpunkt 19. september 2006.
Mer alvorlig er det når meldingene i verste fall kan oppfattes som hets. Dette melder seg gjerne når betente emner som innvandring og terror debatteres. I Standpunkts debatt om religionskonflikter 19. september kom det inn beskjeder som “Slutt med snillismen som lar terrorister og annet pakk rusle rundt og gjøre samfunnet utrygt! Stopp grensene for innvandring!” og ”Muslimer må roe seg ned — det er 2006 — hvorfor er muslimer så aggressive?”. I Tabloid handlet debatten13. september om politivold, og en innringer kunne meddele at det ikke var norsk politi som var voldelig og rasistisk, men de ”islamske fundamentalistene”.
Grethe Gynnild Johnsen er nyhetsredaktør i NRK TV, og dermed ansvarlig for innholdet i NRKs debattprogrammer, inkludert seernes innspill. Hun erkjenner at enkelte meldinger har dukket opp på skjermen, som strengt tatt ikke burde sluppet gjennom den redaksjonelle kontrollen.
- Vi har hatt glipper, men ingen alvorlige glipper, sier hun. Hun har aldri blitt kontaktet av seere som har funnet innholdet i en melding særskilt støtende. Heller ikke paneldebattantene har noen gang reagert kraftig på tekstmeldinger som har kommet om dem.
- Vi har veldig profesjonelle debattanter, som forstår at meldingene kommer fra alminnelige mennesker som ofte uttaler seg i affekt, sier hun. Johnsen er av den overbevisning at meldingene som sendes inn bør underlegges minst mulig sensur. Sjikanøse, injurierende, grove eller rasistiske meldinger skal siles vekk, men terskelen for hva som kommer gjennom av innspill fra seerne ligger noe lavere enn for journalistisk bearbeidet materiale.
Ulike aspekter ved SMS-basert deltakelse i radio- og TV-programmer er tema for stipendiat Gunn Sara Enlis doktorgradsprosjekt “Publikumsdeltakelse i konvergerende medier”. Enli deltar i forskningsprosjektet Participation and Play in Converging Media ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo. Hun tror ikke seerdeltakelse påvirker gjennomføringen av debattprogrammene.
- I svært liten grad. Debattantene og programlederne ser ikke meldingene som kommer på skjermen, sier hun. Hun viser til et forsøk NRKs RedaksjonEN gjorde på å øke seerinnflytelsen, ved å bruke spørsmål og kommentarer som kom inn fra seerne i selve debatten. Dette viste seg å være mislykket, ettersom meldingene virket forstyrrende og oppstykkende på den redaksjonelle produksjonen. Siden har man derfor ikke forsøkt å gi seerne tilsvarende innflytelse på debatten.
- Likevel kan man si at meldingene har indirekte innflytelse på valg av tema og vinkling, sier Enli, og begrunner dette med at redaksjonen gjennom seernes innspill får en umiddelbar reaksjon på hvilke temaer som engasjerer publikum. Hun tror TV-kanalenes hovedmotiver for å tilby muligheten til seerdeltakelse er et ønske om å styrke seerlojaliteten og øke seerappellen.
- Tanken er at man får mer lojale og engasjerte seere dersom de får muligheten til å delta gjennom SMS-meldinger, sier Enli. Hun tror ikke et ideal om at den offentlige debatt skal være åpen for alle er et like viktig motiv for kanalene, men mener et slikt ideal kan være viktig for å legitimere virksomheten.
Anonyme kilder og utspill i presse og kringkasting har tradisjonelt vært omdiskutert. Ifølge Enli er ikke dette spesielt problematisk i denne sammenhengen.
- Anonymitet kan være ansvarsfraskrivende, men det er ikke problematisk dersom redaksjonen foretar en grundig siling av meldinger før de vises på skjermen. I forhold til journalistiske normer er anonymitet i kildebruk generelt problematisk, men i et deltakelsesperspektiv kan anonymitet virke inkluderende fordi flere seergrupper trolig vil delta, sier hun.
NRKs Grethe Gynnild Johnsen er bevisst på effekten det kan ha at meldingene sendes ut anonymt. Ettersom det kun er kanalen som kan holdes ansvarlig for meldingene som kringkastes, tar hun utsilingen veldig på alvor. — Jeg vil ikke stå ansvarlig for noe jeg og kanalen ikke kan stå inne for, sier hun.
Artikkelforfatteren studerer journalistikk ved Universitetet i Bergen.