Folkedebatten

TV-kanaler satser hardt på seerdeltakelse. Har folket fått tilbake den offentlige debatt, eller er dette bare en ny måte å komme på TV?

I debatt­pro­gram­mer som NRKs Redak­sjo­nEN og Stand­punkt og TV 2s Tab­lo­id og Holm­gang, kan hvem som helst pre­sen­te­re sin mening via SMS og tele­fon. Utvil­somt en styr­ke for ytrings­fri­he­ten, vil man­ge si — del­ta­kel­se i offent­lig debatt blir let­te­re til­gjen­ge­lig for man­nen i gata. Hil­de Løchen, redak­sjons­sjef for maga­sin-TV i NRKs nyhets­av­de­ling, stil­ler seg bak en slik begrun­nel­se for kana­lens bruk av seerdeltakelse.

- Gene­relt kan jeg si at vi øns­ker stort mang­fold og at flest mulig av våre seere skal få si sin mening på SMS, sier hun. Løchen er over­be­vist om at de aller fles­te som benyt­ter seg av tje­nes­ten er sak­li­ge debattanter.

Det fin­nes imid­ler­tid eksemp­ler på det mot­sat­te. Da bistands­mi­nis­ter Erik Sol­heim i Redak­sjo­nEN 9. novem­ber hev­det at Frem­skritts­par­ti­et og Høy­re had­de gått inn for norsk del­ta­kel­se i USAs krig mot Irak og bur­de bekla­ge det­te, kun­ne seer­ne kon­ti­nu­er­lig lese inn­send­te SMS-kom­men­ta­rer. Blant sak­lig debat­tar­gu­men­ta­sjon had­de det sneket seg inn usak­li­ge per­son­ka­rak­te­ris­tik­ker som ”Sol­heim bør jek­ke seg ned. Han er arro­gant og hoven” og ”Sol­heim er en for­vokst gutt-unge”.

NRK Standpunkt 19. september 2006.
Skjerm­bil­de fra NRK Stand­punkt 19. sep­tem­ber 2006.

Mer alvor­lig er det når mel­din­ge­ne i ver­ste fall kan opp­fat­tes som hets. Det­te mel­der seg gjer­ne når beten­te emner som inn­vand­ring og ter­ror debat­te­res. I Stand­punkts debatt om reli­gions­kon­flik­ter 19. sep­tem­ber kom det inn beskje­der som “Slutt med snil­lis­men som lar ter­ro­ris­ter og annet pakk rus­le rundt og gjø­re sam­fun­net utrygt! Stopp gren­se­ne for inn­vand­ring!” og ”Mus­li­mer må roe seg ned — det er 2006 — hvor­for er mus­li­mer så aggres­si­ve?”. I Tab­lo­id hand­let debatten13. sep­tem­ber om politi­vold, og en inn­rin­ger kun­ne med­de­le at det ikke var norsk poli­ti som var vol­de­lig og rasis­tisk, men de ”islams­ke fundamentalistene”.

Grethe Gyn­nild John­sen er nyhets­re­dak­tør i NRK TV, og der­med ansvar­lig for inn­hol­det i NRKs debatt­pro­gram­mer, inklu­dert seer­nes inn­spill. Hun erkjen­ner at enkel­te mel­din­ger har duk­ket opp på skjer­men, som strengt tatt ikke bur­de slup­pet gjen­nom den redak­sjo­nel­le kontrollen.

- Vi har hatt glip­per, men ingen alvor­li­ge glip­per, sier hun. Hun har ald­ri blitt kon­tak­tet av seere som har fun­net inn­hol­det i en mel­ding sær­skilt stø­ten­de. Hel­ler ikke panel­de­bat­tan­te­ne har noen gang rea­gert kraf­tig på tekst­mel­din­ger som har kom­met om dem.

- Vi har vel­dig pro­fe­sjo­nel­le debat­tan­ter, som for­står at mel­din­ge­ne kom­mer fra almin­ne­li­ge men­nes­ker som ofte utta­ler seg i affekt, sier hun. John­sen er av den over­be­vis­ning at mel­din­ge­ne som sen­des inn bør under­leg­ges minst mulig sen­sur. Sji­ka­nø­se, inju­ri­e­ren­de, gro­ve eller rasis­tis­ke mel­din­ger skal siles vekk, men ters­ke­len for hva som kom­mer gjen­nom av inn­spill fra seer­ne lig­ger noe lave­re enn for jour­na­lis­tisk bear­bei­det materiale. 

Uli­ke aspek­ter ved SMS-basert del­ta­kel­se i radio- og TV-pro­gram­mer er tema for sti­pen­diat Gunn Sara Enlis dok­tor­grads­pro­sjekt «Pub­li­kums­del­ta­kel­se i kon­ver­ge­ren­de medi­er». Enli del­tar i forsk­nings­pro­sjek­tet Par­ti­ci­pa­tion and Play in Con­ver­ging Media ved Insti­tutt for medi­er og kom­mu­ni­ka­sjon, Uni­ver­si­te­tet i Oslo. Hun tror ikke seer­del­ta­kel­se påvir­ker gjen­nom­fø­rin­gen av debattprogrammene.

- I svært liten grad. Debat­tan­te­ne og pro­gram­le­der­ne ser ikke mel­din­ge­ne som kom­mer på skjer­men, sier hun. Hun viser til et for­søk NRKs Redak­sjo­nEN gjor­de på å øke seer­inn­fly­tel­sen, ved å bru­ke spørs­mål og kom­men­ta­rer som kom inn fra seer­ne i selve debat­ten. Det­te vis­te seg å være mis­lyk­ket, etter­som mel­din­ge­ne vir­ket for­styr­ren­de og opp­styk­ken­de på den redak­sjo­nel­le pro­duk­sjo­nen. Siden har man der­for ikke for­søkt å gi seer­ne til­sva­ren­de inn­fly­tel­se på debatten. 

- Like­vel kan man si at mel­din­ge­ne har indi­rek­te inn­fly­tel­se på valg av tema og vink­ling, sier Enli, og begrun­ner det­te med at redak­sjo­nen gjen­nom seer­nes inn­spill får en umid­del­bar reak­sjon på hvil­ke tema­er som enga­sje­rer pub­li­kum. Hun tror TV-kana­le­nes hoved­mo­ti­ver for å til­by mulig­he­ten til seer­del­ta­kel­se er et øns­ke om å styr­ke seer­lo­ja­li­te­ten og øke seerappellen.

- Tan­ken er at man får mer loja­le og enga­sjer­te seere der­som de får mulig­he­ten til å del­ta gjen­nom SMS-mel­din­ger, sier Enli. Hun tror ikke et ideal om at den offent­li­ge debatt skal være åpen for alle er et like vik­tig motiv for kana­le­ne, men mener et slikt ideal kan være vik­tig for å legi­ti­me­re virksomheten.

Ano­ny­me kil­der og utspill i pres­se og kring­kas­ting har tra­di­sjo­nelt vært omdis­ku­tert. Iføl­ge Enli er ikke det­te spe­si­elt pro­ble­ma­tisk i den­ne sammenhengen.

- Ano­ny­mi­tet kan være ansvars­fra­skri­ven­de, men det er ikke pro­ble­ma­tisk der­som redak­sjo­nen fore­tar en grun­dig siling av mel­din­ger før de vises på skjer­men. I for­hold til jour­na­lis­tis­ke nor­mer er ano­ny­mi­tet i kilde­bruk gene­relt pro­ble­ma­tisk, men i et del­ta­kel­ses­per­spek­tiv kan ano­ny­mi­tet vir­ke inklu­de­ren­de for­di fle­re seer­grup­per tro­lig vil del­ta, sier hun. 

NRKs Grethe Gyn­nild John­sen er bevisst på effek­ten det kan ha at mel­din­ge­ne sen­des ut ano­nymt. Etter­som det kun er kana­len som kan hol­des ansvar­lig for mel­din­ge­ne som kring­kas­tes, tar hun utsi­lin­gen vel­dig på alvor. — Jeg vil ikke stå ansvar­lig for noe jeg og kana­len ikke kan stå inne for, sier hun.

Artik­kel­for­fat­te­ren stu­de­rer jour­na­lis­tikk ved Uni­ver­si­te­tet i Bergen.

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen