“Vi hadde et dødelig våpen: mediene”. Uttalelsen stammer fra viseadmiral Victor Ramírez Pérez, en av dem som organiserte kuppet mot Venezuelas president Hugo Chavez 11. april 2002. Men to dager etter kuppet var Chavez tilbake ved makten, og har siden sittet som president. Søndag 3. desember er det presidentvalg, der Chavez stiller til gjenvalg og er favoritt.
“Stem mot djevelen — stem mot imperiet” står det på denne valgplakaten for Hugo Chavez. (Foto: blmurch. Bildet er publisert under en Creative Commons-lisens.)
Venezuela er et splittet land, og dette gjenspeiles i forholdet mellom presidenten og mediene. “De fire apokalypsene” har Chavez kalt de fire private TV-kanalene i Venezuela, Radio Caracas Televisión (RCTV), Venevisión, Televen og Globovisión. I kjent stil ga han dem tidligere i år følgende klare melding: ”Det finnes medier som fortsetter å provosere. Jeg minner dere på at konsesjonen utløper 27. mars neste år. Ikke la dere forbause dersom jeg sier at dere ikke vil få noen ny konsesjon. Jeg vet at dere kommer til å anklage meg for å være en tyrann, det gir jeg blaffen i”. (Uttalelsene er referert på spansk i El Pais og Analitica.com.) Chavez har på sin side åpen mikrofon i den statlige TV-kanalen Canal 8.
Enkelte journalister i Venezuela mener også at mediene i Venezuela oppfører seg som politiske partier. — Mediene i Venezuela har fått virkelig politisk makt, sier forsker Rickard Lalander ved Institutt for Latinamerikanske Studier, Universitetet i Stockholm, til Vox Publica.
Politisk desentralisering
Venezuela har vært igjennom en omfattende politisk desentraliseringsprosess de siste 10–15 årene. Blant annet er direkte valg på lokalt og regionalt nivå innført. Lalander har studert desentraliseringen i sitt doktorgradsarbeid. Selv om Chavez ifølge Lalander ikke kom til makten på grunn av desentraliseringen, har de fleste av opposisjonsbevegelsene — også den såkalte Chavismo-bevegelsen — sine røtter i denne prosessen.
Chavez’ ønske om desentralisering av politisk og økonomisk makt hadde sitt utgangspunkt i Venezuelas enorme oljeressurser. Inntektene fra oljen førte til omfattende korrupsjon og stor makt og pengebruk i det statskontrollerte oljeselskapet, og manglende omfordeling av ressurser til resten av befolkningen.
Chavez trekker i sin ideologi veksler på den latinamerikanske frigjøringshelten Simon Bolivar. Men i strid med Bolivars idealer er Venezuela registrert som et av de mest korrupte land i verden. På organisasjonen Transparency Internationals Corruption Perception Index for 2006 er Venezuela helt nede på 138. plass av totalt 163.
Chavez sier han er sterkt imot korrupsjon, men kampen mot korrupsjon har den siste tiden vært preget mer av ord enn handling. Da sjefen for antikorrupsjonskommisjonen i Venezuela ble spurt om hvorfor han ikke hadde tatt en eneste person for korrupsjon, svarte han: Fordi hvis jeg gjør det blir vi stående igjen uten politiske venner. Å redusere korrupsjonen i landet har vært en del av Chavez’ politiske linje, men samtidig har det vært en vanskelig og nesten umulig kamp å vinne. I tillegg til korrupsjonen har Chavez laget de mest effektive slagordene for å legitimere regjeringen politisk: Kamp mot vold og fattigdom og for kvinners rettigheter.
En latinamerikansk Murdoch
Samtidig med at det er stor fattigdom i Venezuela, har eieren av den største TV-kanalen Venevision Gustavo Cisneros, en formue på mer enn fire milliarder dollar. Han liker å fremstille seg selv som Latin-Amerikas rikeste mann og mektigste mediemogul, en latinsk variant av Murdoch eller Berlusconi, ifølge en artikkel i New Left Review.
Venevision er den mest kommersielle TV-kanalen i Venezuela og er kjent for sin opposisjon mot Chavez, spesielt under kuppforsøket i 2002, da den kalte Chavez’ tilhengere for “mobb” og ”apekatter.”
Blant de store dagsavisene har El Nacional og El Universal stor innflytelse på den del av opinionen som er i sterk opposisjon til Hugo Chavez. El Nacional rettferdiggjør sin sterke opposisjon gjennom eieren, som sier at Chavez’ regjering leder landet mot et system tilsvarende Fidel Castros Cuba. El Universal er mer uavhengig, men har også en redaksjonell linje mot Chavez’ politikk.
Hvis vi sammenligner TV med avisene når det gjelder å påvirke og lede den offentlige opinionen, er det TV som har mest makt i Venezuela. Den statseide Canal 8 bruker Hugo Chavez i sitt show Alo Presidente (se også engelsk Wikipedia om programmet.) Programmet sendes hver søndag fra kl.11 og varer i flere timer. Befolkningen er velkommen til å ringe til presidenten og snakke åpent med ham om alle samfunnsproblemer. Heller ikke i dette programmet opptrer Chavez som andre statsledere, noe som kommer godt frem i en reportasje i avisen The Observer.
De mektigste private TV-stasjonene spilte en viktig rolle i kuppet mot Chavez i 2002. Filmen “The Revolution will not be Televised” er av opposisjonen sett på som en propagandafilm for Chavez, men etter Lalanders syn reflekterer filmen bra dagens sosiale og politiske klima. Filmen er tilgjengelig via Google Video.
Chavez i tet på målingene
Chavez har mange fiender og mange rivaler som utfordrere til presidentvalget 3. desember. Den viktigste motkandidaten er Manuel Rosales. Meningsmålingene har lenge vist klar ledelse for Chavez. Rundt 60 prosent har sagt de vil stemme på ham, mot 30 prosent for Rosales.
Manuel Rosales, kandidat ved presidentvalget i Venezuela 3. desember 2006. (Foto: Wikimedia Commons. Bildet er publisert under en GNU Free Documentation License.)
Selv om opposisjonen kontrollerer mesteparten av mediene, har altså Chavez så langt maktet å beholde sin popularitet og posisjon. Lalander tror at Chavez vil vinne valget nok en gang, uten å ty til valgfusk. Chavez har fremdeles stor støtte i befolkningen og tilstrekkelig potensial for politisk mobilisering.
Både presidenten og opposisjon bruker sine medie-“våpen” for å påvirke velgerne foran det kommende presidentvalget. Uansett er det vox populi som bestemmer på søndag.
Følg saken videre
Dersom du ønsker å følge den videre mediedekningen av valget og utviklingen i Venezuela, er søkemaskinenes nyhetssøk et godt sted å starte:
En annen mulighet er å bruke tjenesten Global Voices Online, som lager sammendrag på engelsk av hva lokale bloggere skriver om Venezuela.
Artikkelforfatteren studerer medievitenskap ved Universitetet i Bergen.