NRK baklengs inn i framtiden

NRKs mål bør være at tilbudet på internett og på mobilen er bedre enn via det digitale bakkenettet, skriver Knut Yrvin.

De som vil høre eller se sen­din­ger fra NRK på inter­nett, må bru­ke Micro­soft-pro­duk­ter. Alle and­re har et dår­li­ge­re til­bud, enten de bru­ker mobil­te­le­fon eller and­re pc-sys­te­mer som Linux eller Mac. Pro­dukt­lå­sin­gen til Micro­soft er bare ett eksem­pel på hvor­dan NRK hen­ger etter utvik­lin­gen, og mis­ter ung­dom­men.

Hva mener du?Svik­ter NRK sin rol­le som all­menn­kring­kas­ter, spur­te for­bru­ker- og ret­tig­hets­or­ga­ni­sa­sjo­nen EFN i 2001. NRKs ensi­di­ge støt­te til Micro­soft gir mind­re mar­keds­an­de­ler, skrev EFN. NRK svar­te at de ikke er for­plik­tet juri­disk som all­menn­kring­kas­ter på inter­nett, og for­svar­te over­gang til Micro­soft fram­for åpne stan­dar­der. Siden den gang har tv-tit­tin­gen gått til­ba­ke blant alle, og spe­si­elt mye blant yng­re.

Hen­ger langt etter på nett

I 2006 var det førs­te gang ung­dom benyt­tet mer tid på data­spill, inter­nett og DVD enn på tv-tit­ting. Tren­den har fort­satt med 20 pro­sent ned­gang i tv-tit­tin­gen fram til mai i år blant yng­re men­nes­ker. Det har vært en eks­plo­siv vekst i and­re medi­er siden midt­en av 1990-tal­let. SMS-mel­din­ger gikk fra kro­ner 0 til 2,5 mil­li­ar­der fra 1997 til 2003. DVD-mar­ke­det var over 2 mil­li­ar­der i 2002. Det ble solgt data­spill for 400 mil­lio­ner kro­ner i 2003, en fem­dob­ling siden 90-tal­let. Tele­fon­ut­gif­te­ne til en norsk kjerne­fa­mi­lie tre­dob­let seg fra 1998 til 2004.

NRK bør for­be­re­de seg til en mobil fram­tid uav­hen­gig av platt­form

I for­hold til res­sur­se­ne NRK har, har pub­li­kum fått lite igjen på inter­nett. VG på nett har fire gan­ger så man­ge bru­ke­re og 30 gan­ger fle­re side­vis­nin­ger enn NRK, iføl­ge TNS Gal­lups uke­må­ling (uke 31, 2007). Ved bruk av Linux og fri pro­gram­vare har VG spart tosif­re­de mil­lion­be­løp på sin nett­sat­sing. Sam­ti­dig har VG mer pen­ger til inter­es­sant inn­hold på nett. NRK hen­ger etter, spe­si­elt i for­hold til nye mulig­he­ter være seg på inter­nett eller på mobil­te­le­fo­nen. En vel­lyk­ket utvik­ling for­ut­set­ter at man ikke har bin­din­ger til bestem­te pro­gram­le­ve­ran­dø­rer.

Rundt år 2000 over­lot NRK medie­sat­sin­gen til it-vakt­mest­re. De lås­te verk­tøy­kas­sa og steng­te for frem­ti­dens entre­pre­nø­rer. NRK var pre­get av kort­sik­ti­ge hen­syn uten å for­be­re­de seg på den bety­de­li­ge end­rin­gen av medie­va­ne­ne til ung­dom som vi har sett de sis­te ti åre­ne. NRK må star­te en solid omleg­ging av nett­sat­sin­gen og hvor­dan inn­hold pre­sen­te­res for å vin­ne til­ba­ke yng­re bru­ke­re.

NRK må heve ambi­sjo­ne­ne
For fram­ti­den bør NRK set­te seg mer ambi­siø­se mål:

  • NRKs til­bud bør være bed­re på inter­nett og på mobi­len enn via det digi­ta­le bakke­net­tet.
  • NRKs inn­hold bør kun­ne bru­kes i spill, på mobi­len og til tit­ting når det pas­ser bru­ke­ren.
  • All­men­kring­kas­tings­pla­ka­ten må for­ut­set­te at NRK føl­ger åpne
    stan­dar­der.

Fram­ti­den er inter­ak­tiv, uav­hen­gig av platt­form og til­gjen­ge­lig når det pas­ser bru­ke­ren — uav­hen­gig av pro­gram­vare og ope­ra­tiv­sys­tem. I dag sel­ges det fire gan­ger mer mobil­te­le­fo­ner enn pc-er. Dagens mobil­te­le­fo­ner har like god ytel­se som pc-er had­de for sju-åtte år siden. Den­ne utvik­lin­gen gjør mobi­len til frem­ti­dens spill- og medie­platt­form. Linux øker mest på mobil­te­le­fo­nen. Ver­dens nest størs­te mobil­pro­du­sent Motoro­la sier at 60 pro­sent av mobi­le­ne de lager om få år vil ha Linux. And­re leve­ran­dø­rer føl­ger etter. Micro­soft er lite i bruk på mobil­te­le­fo­ner.

NRK bør for­be­re­de seg til en mobil fram­tid uav­hen­gig av platt­form

. Alter­na­ti­vet er at man vil hen­ge etter i nok et tiår.

Artik­kel­for­fat­te­ren er styre­med­lem i EFN, direk­tør utvik­ler­sam­funn i IT-sel­ska­pet Troll­tech, og med­grün­der av Skole­li­nux.

4 KOMMENTARER

  1. Som mac-bru­ker er det­te en aktu­ell pro­blem­stil­ling for meg. Jeg har ikke hatt TV på to år, men syns av og til det had­de vært fint å sett litt på NRK sitt arkiv. Det­te er vans­ke­lig på min maskin — og i den grad jeg får det til får jeg ikke sam­me funk­sjo­na­li­te­ten som om jeg had­de brukt en PC. Nett­ra­dio er en enda stør­re tek­nisk utford­ring for meg og fore­lø­pig har jeg bare lyk­tes med å las­te ned etpar podkas­ter.

    Det er en skan­da­le at NRK som fokle­ei­en­dom sub­si­di­e­rer micro­soft ved å hol­de seg til deres (sva­ke) løs­nin­ger. Stats­ka­na­len har gyld­ne mulig­he­ter til å være en fore­gangs­ka­nal på nett, men de ser dess­ver­re ut til å skus­le det bort — om det er på grunn av grå­dig­het eller mang­len­de inn­sikt blir irre­le­vant. Jeg er fort­satt en prin­si­pi­ell til­hen­ger av NRK, men mener at nå må det ryd­des opp. Plat­form og stan­dar­der på nett er minst like vik­tig som kryp­te­ring og deko­de­re for bakke­net­tet.

  2. En helt to-the-point artik­kel om situa­sjo­nen NRK har rotet seg opp i! Hva skal til for at NRK, «vår» kanal, skal kun­ne bli en ordent­lig almenn­kring­kas­ter?

  3. Det er trist der­som for­mu­le­rin­gen i NRKs svar, fra 2002, «i den­ne dis­tri­bu­sjons­for­men juri­disk sett ikke for­plik­tet som all­men­kring­kas­ter» frem­de­les er beteg­nen­de for hvor­dan det ten­kes omkring Inter­nett på Mari­en­lyst. En del tyder dess­ver­re på at det er til­fel­le. Tan­ke­ne omkring åpen­het når det gjel­der nett­dis­tri­bu­sjon kan i alle fall synes å være sam­men­fal­len­de med den hold­nin­gen som tid­li­ge­re kring­kas­tings­sjef Ber­nan­der had­de i for­hold til det digi­ta­le bakke­net­tet: Han gikk da ut og tok til orde for kryp­te­ring, rik­tig­nok under flagg av at det­te var for å kom­me tyv­tit­tin­gen til livs.

    Det kan synes som om tanke­gan­gen omkring frem­ti­den knyt­tes til at NRK i all hoved­sak skal for­bli en tra­di­sjo­nell all­men-kring­kas­ter (med vekt på ordets sis­te del) der man klart defi­ne­rer nye medie­for­mer — med utstrakt bru­ker­med­virk­ning — som noe som ikke skal til­hø­re kjerne­virk­som­he­ten. Det er synd, sær­lig for­di et reklame­fritt alter­na­tiv med fokus på bru­ker­nes bidrag og ikke minst gjen­bruk av inn­hold kun­ne blitt et kjær­kom­ment alter­na­tiv på nett som norsk offent­lig­het kun­ne sam­les bak.

    Bekym­rings­fullt er det også at NRK synes å base­re sin frem­tid på en noe gam­mel­mo­dig finan­sie­rings­mo­dell der man tel­ler abon­nen­ter ut fra antall mot­ta­ke­re (i betyd­nin­gen mot­ta­ker-appa­ra­ter). I en frem­tid der vi vil mot­ta audio­vi­su­elt inn­hold på en rek­ke platt­for­mer har den­ne model­len lite for seg, spe­si­elt der­som målet er å hol­de posi­sjo­nen som en av lan­dets mest betyd­nigs­ful­le infor­ma­sjons­kil­der.

    En alter­na­tiv, lang­sik­tig stra­te­gi kun­ne vært å hol­de fanen om all­men­kring­kas­ting høyt, hol­de på reklame­fri­het i alle kana­ler, og job­be for mest mulig åpen­het både når det gjel­der tek­nis­ke for­ma­ter og til­gjene­ge­lig­het for­øv­rig. Fra et slik stå­sted vil­le man kun­ne job­bet poli­tisk mot en grad­vis over­gang mot et finan­sie­rings­re­gi­me der NRK får sine mid­ler over skatte­sed­de­len. På kort sikt er nep­pe det­te sær­lig rea­lis­tisk, men slik NRK nå posi­sjo­ne­rer seg synes det enes­te alter­na­ti­vet å være en frem­tid der pre­mis­se­ne set­tes av kom­mer­si­el­le kon­kur­ren­ter. Der­med blir lisens­fi­nan­sie­rin­gens legi­ti­mi­tet sta­dig mer tynn­slitt, sam­ti­dig som mulig­he­te­ne for et reelt ikke-kom­mer­si­elt alter­na­tiv grad­vis for­spil­les.

  4. Feil sammenligning says:

    Inn­led­nings­vis snak­ker du om NRK — «De som vil høre eller se sen­din­ger fra NRK på inter­nett, må bru­ke Micro­soft-pro­duk­ter.»

    Så omta­ler du VG — «Ved bruk av Linux og fri pro­gram­vare har VG spart tosif­re­de mil­lion­be­løp på sin nett­sat­sing.»

    Det­te kan jo ikke sam­men­lig­nes, for VGs lyd og leven­de bil­der­tje­nes­ter er også byg­get på Win­dows Media.

    Fore­lø­pig benyt­ter nes­ten alle sto­re inn­holds­le­ve­ran­dø­rer tek­no­lo­gi som i utgangs­punkt er lisen­siert. Den and­re sto­re video­tek­no­lo­gi­en ved siden av (og kan­skje stør­re) er jo flash.

til toppen