Folkejournalistikkens utfordringer

Folkejournalistikkens idealer er prisverdige. Men bør vanlige folk slippe til på TV dersom det fører til dårligere programmer, spør Karoline Andrea Ihlebæk.

20. sep­tem­ber arran­ge­rer forsk­nings­pro­sjek­tet Par­ti­ci­pa­tion and Play in Con­ver­ging Media semi­na­ret «Når dia­log end­rer medie­ne» i Oslo. Artik­kel­for­fat­te­ren er en av innlederne.

Å la van­li­ge folk del­ta i medie­ne er en stra­te­gi medie­be­drif­ter føl­ger aktivt. Medie­ne øns­ker å sik­re nye inn­tekts­kil­der, ska­pe loja­li­tet og hol­de på et flyk­tig publikum.

Sli­ke stra­te­gi­er kan synes å pas­se som hånd i hans­ke med prin­sip­pe­ne for folke­jour­na­lis­tikk, eller bor­ger­jour­na­lis­tikk som det også blir kalt. Det­te er en jour­na­lis­tisk ret­ning hvor de demo­kra­tis­ke idea­le­ne ved pub­li­kums­del­ta­kel­se blir frem­he­vet. Målet er å for­and­re jour­na­lis­ters måte å arbei­de på slik at van­li­ge men­nes­kers menin­ger kom­mer i fokus. Folke­jour­na­lis­tik­ken står for et skif­te fra det elite­pre­ge­de og kon­flikt­fyl­te, mot et bor­ger­per­spek­tiv og det løsningsorienterte.

Sto­re redak­sjo­nel­le utfordringer
Folke­jour­na­lis­tik­ken har i de sene­re år kom­met mer i fokus i Nor­ge. NRK har for eksem­pel gjort folke­jour­na­lis­tik­ken til et sat­sings­om­rå­de hvor dis­trikts­kon­to­re­ne har blitt utpekt til å spil­le en vik­tig rol­le. I NRKs års­mel­ding for 2006 står det at målet for folke­jour­na­lis­tik­ken er å «la pub­li­kum i stør­re grad bli involvert i NRKs loka­le til­bud gjen­nom å påvir­ke både inn­hold og kilde­valg i radio, tv og på nett.» Øns­ket om å bru­ke van­li­ge folks erfa­rin­ger er et nobelt pro­sjekt. Men sli­ke pro­sjek­ter står også over­for sto­re redak­sjo­nel­le utfordringer.

Fra programmet "ØstnyttMagasinet" (foto: NRK)
Skjerm­bil­de fra pro­gram­met Øst­nytt­Ma­ga­si­net (foto: NRK).

I mitt forsk­nings­pro­sjekt på NRK Hed­mark og Opp­lands Øst­nytt­Ma­ga­si­net kom­mer de redak­sjo­nel­le utford­rin­ge­ne med folke­jour­na­lis­tik­ken tyde­lig fram. Øst­nytt­Ma­ga­si­net var et debatt­pro­gram på TV hvor van­li­ge folk utgjor­de pane­let, ledet av en pro­gram­le­der (se nett­side for det nå ned­lag­te pro­gram­met. Sen­din­ge­ne er for tiden dess­ver­re ikke til­gjen­ge­li­ge i NRKs nett-TV-arkiv). Målet for pro­gram­met var å la fol­ket slip­pe til med sine menin­ger og enga­sje­ment. En posi­tiv kon­se­kvens var at redak­sjo­nen klar­te å ska­pe en stør­re tema­tisk bred­de og øke antall kvin­ner og ung­dom som kil­der. Men det hers­ket til tider sto­re uenig­he­ter i for­hold til hvor­dan de folke­jour­na­lis­tis­ke prin­sip­pe­ne skul­le utfø­res i praksis.

Det var vans­ke­lig å få del­ta­ke­re som tur­te å si poli­tisk ukor­rek­te ting

Fle­re i redak­sjo­nen stil­te spørs­mål ved om van­li­ge folk på TV utgjor­de godt TV. Noen men­te pro­gram­met var kje­de­lig og at for­ma­tet pas­set bed­re på radio. Det kan være man­ge grun­ner til at et pro­gram som består av «hver­man­sen» blir ansett som et lite spen­nen­de pro­gram. For det førs­te er van­li­ge folk ikke vant til å opp­tre i medie­ne, og spe­si­elt ikke på TV. Deres opp­tre­den kan der­for pre­ges av det­te, som en infor­mant uttryk­ker: «[…] kan­skje snak­ker de litt stak­ka­to, kan­skje stam­mer de litt, kan­skje bru­ker de fem minut­ter på å si to bra set­nin­ger.» For det and­re var pro­gram­met lagt opp til løs­nings­ori­en­tert sam­ta­le. Den­ne vink­lin­gen bry­ter med den jour­na­lis­tis­ke kon­ven­sjo­nen om å ska­pe kon­flikt mel­lom defi­ner­te mot­par­ter og kan ha ført til at pro­gram­met vir­ket for tamt. En tred­je for­kla­ring, kan være at det er vans­ke­lig å bry­te med for­vent­nin­ge­ne vi har til hvem og hva vi skal se på TV. Kan­skje er vi så vant med å se medie­tren­te eli­ter og eks­per­ter uttryk­ke seg at en helt van­lig per­sons menin­ger fram­står som pro­vo­se­ren­de irre­le­van­te og unødvendige?

Hvem er «van­li­ge folk»?
Øst­nytt­Ma­ga­si­net øns­ket man at van­li­ge folk selv skul­le set­te dags­or­den. Men hvem er egent­lig «hver­man­sen»? Som en infor­mant uttal­te: «Vi skal ha såkal­te van­li­ge folk, men de van­li­ge fol­ka er ofte litt beskjed­ne og engste­li­ge. Så det vi liker best er de spiss­for­mu­ler­te, kvik­ke, som er vel­ta­len­de. Og er det van­li­ge folk?» En annen utford­ring var å få folk enga­sjert. Folk strøm­met ikke til for å del­ta i debat­ten, tvert om vis­te det seg at det var svært vans­ke­lig å få folk til å stil­le opp. Folks skep­sis til å del­ta i for­ma­tet kan skyl­des fle­re ting. En fak­tor kan være TV-medi­ets høye grad av gjen­kjen­nel­se. I mot­set­ning til for eksem­pel en nett­de­batt had­de ikke del­ta­ker­ne mulig­het til å gjem­me seg bak en ano­nym iden­ti­tet. Det­te før­te også til at det var vans­ke­lig å få del­ta­ke­re som tur­te å si poli­tisk ukor­rek­te ting. En annen fak­tor kan være NRKs mang­len­de inter­nett­sat­sing. Folk had­de ingen mulig­het til å del­ta i dis­ku­sjons­fo­rum, noe som kun­ne ha skapt stør­re engasjement.

Folke­jour­na­lis­tik­ken kan være kon­flikt­fylt og omstridt

Både tema­valg og hvem som fikk være med ble til syv­en­de og sist bestemt av redak­sjo­nen. Det­te var gjort for å få folk til å være med, men også for å sik­re et visst kva­li­tets­nivå. Som et redak­sjons­med­lem uttryk­te det: «Vi vil gjer­ne ha det fol­ke­lig, men det fun­ge­rer vel­dig dår­lig. Jo mer fol­ke­lig, jo dår­li­ge­re fun­ge­rer det mer­ke­lig nok. Det bes­te er når vi er bevisst på hvem vi vil ha med og da er det jo vi som sty­rer.» Folke­jour­na­lis­tik­ken så her ut til å møte seg selv i døra, og fle­re uttryk­te usik­ker­het i for­hold til om Øst­nytt­Ma­ga­si­net kun­ne kva­li­fi­se­res til å være et ekte folke­jour­na­lis­tisk prosjekt.

En avvei­ning mel­lom idea­ler og kvalitet?
Erfa­rin­ge­ne fra Øst­nytt­Ma­ga­si­net viser at folke­jour­na­lis­tik­ken kan være kon­flikt­fylt og omstridt, selv om inten­sjo­ne­ne er gode. Spørs­må­let er om de posi­ti­ve side­ne som et folke­jour­na­lis­tisk pro­sjekt kan føre med seg, som økt kilde­til­fang, demo­kra­tisk del­ta­kel­se og syn­lig­het i offent­lig­he­ten, er vik­ti­ge­re enn svik­ten­de kva­li­tet og frust­rer­te redak­sjo­ner? I en medie­vir­ke­lig­het hvor pub­li­kums­del­ta­kel­se har blitt mer sen­tralt trengs det krea­tiv tenk­ning og en god dose mot for å ska­pe nye og spen­nen­de for­ma­ter som ikke går på bekost­ning av kva­li­tet. Hvis kva­li­te­ten kom­pro­mit­te­res kan medie­be­drif­ter risi­ke­re å få pro­ble­mer med å legi­ti­me­re folke­jour­na­lis­tik­ken som satsingsområde.

Artik­kel­for­fat­te­ren er fors­ker ved Insti­tutt for medi­er og kom­mu­ni­ka­sjon, Uni­ver­si­te­tet i Oslo.

1 KOMMENTAR

KOMMENTÉR
  1. […] Ein Arti­kel über die “Heraus­for­der­un­gen des Bür­ger­jour­na­lis­ten” ver­an­lass­te mich, eine Illust­ra­tion zu gestal­ten. Wie ihr seht, hal­ten darin drei nor­ma­le Bür­ger, wie du und ich, ihren eige­nen Fern­se­h­er und wol­len damit ihr eige­nes Pro­gram­me gestal­ten. Wie das bei dem ers­ten nor­we­gisch­en Fern­se­hen ankam, lässt sich nun also auf http://www.voxpublica.no nach­le­sen! Viel verg­nü­gen, beim stö­bern durch das wis­sen­schaft­liche und lei­der nur auf nor­we­gisch zugäng­liche Magazin Vox Publica! […]

til toppen