Terror og toleranse

Fører terrorfrykten til at vi stempler hele folkegrupper som en sikkerhetsrisiko? Undersøkelse av holdninger til antiterror-tiltak.

Ter­ror­frykt er ofte for­bun­det med økt into­le­ran­se og for­dom­mer over­for grup­per som opp­fat­tes som anner­le­des. Et vik­tig spørs­mål er hvor­vidt den økte opp­merk­som­he­ten om ter­ror fører til at folk aksep­te­rer stør­re inn­grep i pri­vat­li­vet. Sær­lig inter­es­sant er det å få kunn­skap om hva ter­ror­trus­se­len har å si for hold­nin­ge­ne til inn­vand­rer­grup­per i Nor­ge. Fører ter­ror­fryk­ten til at vi stemp­ler hele folke­grup­per som en sik­ker­hets­ri­si­ko?

Vi har under­søkt folks hold­nin­ger til tele­fon­av­lyt­ting, og spørs­må­let vi reis­te er om inn­byg­ger­ne tar stil­ling til for­slag om tele­fon­av­lyt­ting ut fra all­men­ne, prin­si­pi­el­le stand­punk­ter, eller om hold­nin­ge­ne deres er påvir­ket av hvil­ke grup­per avlyt­tin­gen er ret­tet mot. Der­som hold­nin­ge­ne er avhen­gi­ge av mål­grup­pe, er det slik at inn­byg­ger­ne skjæ­rer alle over én kam (for eksem­pel alle mus­li­mer), eller er hold­nin­ge­ne basert på vur­de­rin­ger av hvil­ke grup­per som opp­fat­tes å være reel­le trus­ler, for eksem­pel ved at de eks­pli­sitt har frem­met trus­ler?

Vi har gjen­nom­ført et spørre­skjema­eks­pe­ri­ment som viser at inn­byg­ger­nes støt­te til anti­ter­ror­til­tak, som tele­fon­av­lyt­ting, i stor grad er avhen­gig av hvil­ke grup­per PST øns­ker å avlyt­te. Resul­ta­te­ne tyder der­imot ikke på at ter­ror­frykt er for­bun­det med lave­re tole­ran­se over­for mus­li­mer som grup­pe i Nor­ge.

I spørs­mål om per­son­vern og retts­sik­ker­het, knyt­ter befolk­nin­gen prin­sip­per og ret­tig­he­ter til spe­si­fik­ke under­grup­per. Den­ne gruppe­dif­fe­ren­sie­rin­gen opp­trer i to vari­an­ter. Den førs­te foku­se­rer på egen­ska­per ved grup­pe­ne selv. Vil­lig­he­ten til å begren­se ytrings­fri­he­ten kan være høy­ere over­for grup­per som tyde­lig har pro­kla­mert eller demon­strert at de er vil­li­ge til å bru­ke vold som poli­tisk kamp­mid­del. Her base­rer inn­byg­ger­ne sine hold­nin­ger på infor­ma­sjon om kon­kre­te grup­per som kan repre­sen­te­re trus­ler mot inn­byg­ger­nes sik­ker­het. Anti­ter­ror­til­tak foku­se­rer nett­opp på sli­ke «utgrup­per». PST peker i sine risiko­ana­ly­ser på radi­ka­le mus­lims­ke mil­jø­er og eks­tre­me høyre­ori­en­ter­te mil­jø­er som de vik­tigs­te risiko­grup­pe­ne.

Hva slags anti­ter­ror­til­tak god­tar befolk­nin­gen, og ret­tet mot hvil­ke grup­per?
Her fra mar­ke­ring mot ter­ro­ris­me i Køben­havn 16. febru­ar 2015. To men­nes­ker ble drept i ter­ror­an­gre­pe­ne i byen 14.–15. febru­ar.

Den and­re vari­an­ten av gruppe­dif­fe­ren­sie­ring tar utgangs­punkt i inn­byg­ger­nes psy­ko­lo­gis­ke reak­sjo­ner på ter­ror­hen­del­ser. Forsk­nin­gen som under­støt­ter det­te synet viser at ter­ror­frykt styr­ker til­hø­rig­he­ten til grup­per som er lik en selv, mens befolk­nin­gen blir mer fiendt­lig inn­stilt over­for grup­per de opp­fat­ter som anner­le­des. Med and­re ord: gruppe­tenk­nin­gen for­ster­kes i frykt­pre­ge­de situa­sjo­ner. En miks av ter­ror­hen­del­ser og inn­vand­ring kan opp­le­ves som en trus­sel mot sik­ker­he­ten i sam­funn pre­get av øken­de etnisk mang­fold. Det er inter­es­sant om nord­menn trek­ker et tyde­lig skil­le mel­lom eks­trem islam og mus­li­mer gene­relt. Neg­a­ti­ve opp­fat­nin­ger av mus­li­mer er utbredt i Euro­pa, og spørs­må­let er om anti­mus­lims­ke hold­nin­ger øker vil­lig­he­ten til å aksep­te­re inn­grep over­for nors­ke mus­li­mer gene­relt.

For å under­sø­ke det­te spørs­må­let, utfor­met vi et spørre­skjema­eks­pe­ri­ment. Det er to grun­ner til at et slikt direk­te spørs­mål kun­ne vært pro­ble­ma­tisk. For det førs­te kan det ten­kes at et direk­te spørs­mål om tele­fon­av­lyt­ting av kon­kre­te sosia­le grup­per er såpass sen­si­tivt at respon­den­te­ne ikke vil­le ha avdek­ket sine fak­tis­ke hold­nin­ger. I så fall vil­le et direk­te spørs­mål under­rap­por­te­re befolk­nin­gens vil­lig­het til å gi poli­ti­et stør­re hand­lings­rom over­for vis­se sosia­le grup­per. Det kan for eksem­pel ten­kes at vi ikke vil­le vært i stand til å avdek­ke befolk­nin­gens tole­ran­se over­for mus­li­mer gene­relt. Et annet pro­blem i tra­di­sjo­nel­le sur­vey­un­der­sø­kel­ser er spørs­må­let om kau­sa­li­tet. Kan kor­re­la­sjo­nen mel­lom hvil­ken sosi­al grup­pe som iden­ti­fi­se­res og hold­nin­gen til tele­fon­av­lyt­ting være påvir­ket av en tred­je fak­tor, for eksem­pel befolk­nin­gens til­lit til and­re men­nes­ker?

Sur­vey­eks­pe­ri­men­tet hånd­te­rer sli­ke meto­dis­ke utford­rin­ger, og er såle­des vel­eg­net både til å avdek­ke «skjul­te pre­fe­ran­ser» og ikke minst kau­sa­le sam­men­hen­ger. 1500 til­fel­dig utvalg­te per­soner fikk spørs­mål om hvor vil­li­ge de var til å gi PST rett til tele­fon­av­lyt­ting. Vi stil­te føl­gen­de spørs­mål, som hen­vis­te direk­te til etter­forsk­nin­gen av en ter­ror­sak med den hen­sikt å gjør eks­pe­ri­men­tet så rea­lis­tisk som mulig:

Se for deg at Poli­ti­ets Sik­ker­hets­tje­nes­te (PST) har bedt om lov til å avlyt­te tele­fo­ne­ne til med­lem­mer eller sym­pa­ti­sø­rer av [Grup­pe X] for­di de tror det kan hjel­pe dem i etter­fors­kin­gen av en ter­ror­sak. Noen mener PST bør få lov for­di det kan avver­ge ter­ror­plott tid­lig, and­re mener PST ikke bør få lov for­di det­te vil være et for stort inn­grep i pri­vat­li­vet til grup­pen. Hvor enig eller uenig er du i at Poli­ti­ets Sik­ker­hets­tje­nes­te skal få rett til slik tele­fon­av­lyt­ting?»

Spørs­må­let had­de syv svarka­te­go­ri­er, der ytter­punk­te­ne var svært enig (1) og svært uenig (7). For å få tyde­lig frem betyd­nin­gen av den sosia­le grup­pen anmod­nin­gen gjaldt, eks­po­ner­te vi respon­den­te­ne (igjen til­fel­dig) for uli­ke grup­per i spørs­måls­for­mu­le­rin­gen. I alt del­te vi utval­get opp i fire eks­pe­ri­ment­grup­per og én kon­troll­grup­pe: «En mus­limsk fun­da­men­ta­list-grup­pe» ver­sus «En mus­limsk menig­het», og «En høy­re-eks­trem grup­pe» ver­sus «Frem­skritts­par­ti­et». I utgangs­punk­tet had­de vi ingen grunn til å tro at befolk­nin­gen vil­le støt­te tele­fon­av­lyt­ting av Frem­skritts­par­ti­ets med­lem­mer og sym­pa­ti­sø­rer, men par­ti­et ble valgt som kon­trast til eks­tre­me høyre­ori­en­ter­te grup­pe­rin­ger. Dis­se fire grup­pe­ne utgjør eks­pe­ri­ment­grup­pe­ne, mens respon­den­ter eks­po­nert for «En sam­funns­grup­pe» er kon­troll­grup­pen. Kate­go­ri­en «En sam­funns­grup­pe» er nøy­tral både poli­tisk, reli­giøst og etnisk. Vi antar at respon­den­ter eks­po­nert for den­ne grup­pen asso­si­e­rer det­te med hvil­ken som helst grup­pe­ring i sam­fun­net. Den enes­te for­skjel­len mel­lom de fem grup­pe­ne av respon­den­ter er at de ble eks­po­nert for uli­ke sosia­le grup­per i spørs­måls­for­mu­le­rin­gen. Eks­pe­ri­men­tet er der­for egnet til å kas­te lys over hvil­ke sosia­le grup­per respon­den­te­ne mener PST bør gis anled­ning til å bru­ke skjul­te politi­me­to­der over­for.

Resul­ta­tet av eks­pe­ri­men­tet er vist i Figur 1, der det frem­går at befolk­nin­gen i høy grad er vil­lig til å gi PST rett til tele­fon­av­lyt­ting for å avver­ge ter­ror­an­grep.

Foto: Dag Arne Chris­ten­sencb

Figur 1. Tele­fon­av­lyt­ting: Resul­ta­ter av gruppe­ka­te­go­ri­se­rings­eks­pe­ri­men­tet. (Gjen­nom­snitt med til­hø­ren­de 95 % kon­fi­dens­in­ter­val­ler – N=1,399)

Sam­ti­dig var det svært virk­nings­fullt å eks­po­ne­re respon­den­te­ne for uli­ke grup­per. Det betyr at befolk­nin­gens hold­nin­ger til anmod­nin­gen om tele­fon­av­lyt­ting fra PST er betin­get av hvem meto­den skal benyt­tes over­for. Minst vil­lig var befolk­nin­gen til å la PST ta i bruk tele­fon­av­lyt­ting for å over­våke med­lem­mer av FrP. Resul­ta­tet for FrP kan tyde på at over­vå­king av poli­tis­ke par­ti­er opp­fat­tes som sen­si­tivt. Inn­byg­ger­ne var mest til­bøye­li­ge til å støt­te anmod­nin­gen fra PST hvis den gjel­der en av de to eks­tre­mist­grup­pe­ne – en høyre­eks­trem grup­pe eller en mus­limsk fun­da­men­ta­list­grup­pe. Det er små for­skjel­ler mel­lom de to grup­pe­ne, noe som tyder på at nord­menn opp­fat­ter dem som like­ver­di­ge trus­ler. Det­te tror vi kan ses i lys av ter­ror­an­gre­pet 22. juli 2011. Høyre­eks­trem ter­ror har ikke bare vært en trus­sel i Nor­ge, men noe lan­det smer­te­lig har erfart.

Vår under­sø­kel­se avdek­ker også et annet helt sen­tralt funn: Befolk­nin­gen trek­ker et tyde­lig skil­le mel­lom mus­lims­ke fun­da­men­ta­lis­ter og mus­li­mer gene­relt («en mus­limsk menig­het»). Det inne­bæ­rer at ter­ror­frykt ikke går ut over mus­li­mer som grup­pe. Våre resul­ta­ter kan for­stås i lys av respon­sen på ter­ro­ren 22. juli. Poli­ti­ke­re rea­ger­te med å opp­ford­re befolk­nin­gen til soli­da­ri­tet og fel­les­skap. Hva poli­ti­ker­ne sier og gjør som respons på ter­ror­hen­del­ser, kan ha betyd­ning for inn­byg­ger­nes hold­nin­ger.

Om undersøkelsen

Under­sø­kel­sen er basert på data fra Norsk med­bor­ger­pa­nel ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen. Blogg­inn­leg­get tar utgangs­punkt i en artik­kel pub­li­sert og fritt til­gjen­ge­lig i Tids­skrift for sam­funns­forsk­ning.

Chris­ten­sen, D. A., & Aars, J. (2017). Nord­menns hold­nin­ger til tele­fon­av­lyt­ting: Resul­ta­ter fra et sur­vey­eks­pe­ri­ment. Tids­skrift for sam­funns­forsk­ning, 58(02), 191–209.

TEMA

T

erroris
me

11 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen