Terror og toleranse

Fører terrorfrykten til at vi stempler hele folkegrupper som en sikkerhetsrisiko? Undersøkelse av holdninger til antiterror-tiltak.

Ter­ror­frykt er ofte for­bun­det med økt intol­er­anse og for­dom­mer over­for grup­per som opp­fattes som annerledes. Et vik­tig spørsmål er hvorvidt den økte opp­merk­somheten om ter­ror før­er til at folk aksepter­er større inngrep i pri­vatlivet. Særlig inter­es­sant er det å få kunnskap om hva ter­rortrusse­len har å si for hold­nin­gene til innvan­dr­ergrup­per i Norge. Før­er ter­ror­fryk­ten til at vi stem­pler hele folkegrup­per som en sikkerhetsrisiko? 

Vi har under­søkt folks hold­ninger til tele­fon­av­lyt­ting, og spørsmålet vi reiste er om innbyg­gerne tar still­ing til forslag om tele­fon­av­lyt­ting ut fra all­menne, prin­sip­ielle stand­punk­ter, eller om hold­nin­gene deres er påvir­ket av hvilke grup­per avlyt­tin­gen er ret­tet mot. Der­som hold­nin­gene er avhengige av mål­gruppe, er det slik at innbyg­gerne skjær­er alle over én kam (for eksem­pel alle mus­limer), eller er hold­nin­gene basert på vur­deringer av hvilke grup­per som opp­fattes å være reelle trusler, for eksem­pel ved at de eksplisitt har frem­met trusler?

Vi har gjen­nom­ført et spør­reskje­maeksper­i­ment som vis­er at innbyg­gernes støtte til antiter­ror­til­tak, som tele­fon­av­lyt­ting, i stor grad er avhengig av hvilke grup­per PST ønsker å avlytte. Resul­tatene tyder der­i­mot ikke på at ter­ror­frykt er for­bun­det med lavere tol­er­anse over­for mus­limer som gruppe i Norge. 

I spørsmål om per­son­vern og rettssikker­het, knyt­ter befolknin­gen prin­sip­per og ret­tigheter til spe­si­fikke under­grup­per. Denne grupped­if­fer­en­sierin­gen opp­tr­er i to vari­anter. Den første fokuser­er på egen­skaper ved grup­pene selv. Vil­ligheten til å begrense ytrings­fri­heten kan være høyere over­for grup­per som tydelig har proklamert eller demon­str­ert at de er vil­lige til å bruke vold som poli­tisk kamp­mid­del. Her baser­er innbyg­gerne sine hold­ninger på infor­masjon om konkrete grup­per som kan rep­re­sen­tere trusler mot innbyg­gernes sikker­het. Antiter­ror­til­tak fokuser­er net­topp på slike “utgrup­per”. PST peker i sine risiko­analyser på radikale mus­limske miljøer og ekstreme høyre­ori­en­terte miljøer som de vik­tig­ste risikogruppene.

Hva slags antiter­ror­til­tak god­tar befolknin­gen, og ret­tet mot hvilke grup­per?
Her fra mark­er­ing mot ter­ror­isme i Køben­havn 16. feb­ru­ar 2015. To men­nesker ble drept i ter­ro­ran­grepene i byen 14.–15. februar.

Den andre vari­anten av grupped­if­fer­en­sier­ing tar utgangspunkt i innbyg­gernes psykol­o­giske reak­sjon­er på ter­rorhen­delser. Forsknin­gen som under­støt­ter dette synet vis­er at ter­ror­frykt styrk­er tilhørigheten til grup­per som er lik en selv, mens befolknin­gen blir mer fiendtlig innstilt over­for grup­per de opp­fat­ter som annerledes. Med andre ord: grup­pe­tenknin­gen forsterkes i fryk­t­pregede situ­asjon­er. En miks av ter­rorhen­delser og innvan­dring kan oppleves som en trussel mot sikker­heten i sam­funn preget av økende etnisk mang­fold. Det er inter­es­sant om nord­menn trekker et tydelig skille mel­lom ekstrem islam og mus­limer generelt. Neg­a­tive opp­fat­ninger av mus­limer er utbredt i Europa, og spørsmålet er om antimus­limske hold­ninger øker vil­ligheten til å akseptere inngrep over­for norske mus­limer generelt.

For å under­søke dette spørsmålet, utformet vi et spør­reskje­maeksper­i­ment. Det er to grun­ner til at et slikt direk­te spørsmål kunne vært prob­lema­tisk. For det første kan det tenkes at et direk­te spørsmål om tele­fon­av­lyt­ting av konkrete sosiale grup­per er såpass sen­si­tivt at respon­den­tene ikke ville ha avdekket sine fak­tiske hold­ninger. I så fall ville et direk­te spørsmål under­rap­portere befolknin­gens vil­lighet til å gi poli­ti­et større han­dlingsrom over­for visse sosiale grup­per. Det kan for eksem­pel tenkes at vi ikke ville vært i stand til å avdekke befolknin­gens tol­er­anse over­for mus­limer generelt. Et annet prob­lem i tradis­jonelle sur­veyun­der­søkelser er spørsmålet om kausalitet. Kan kor­re­lasjo­nen mel­lom hvilken sosial gruppe som iden­ti­fis­eres og hold­nin­gen til tele­fon­av­lyt­ting være påvir­ket av en tred­je fak­tor, for eksem­pel befolknin­gens tillit til andre mennesker? 

Sur­veyeksper­i­mentet håndter­er slike metodiske utfor­dringer, og er således veleg­net både til å avdekke “skjulte prefer­anser” og ikke minst kausale sam­men­henger. 1500 til­feldig utval­gte per­son­er fikk spørsmål om hvor vil­lige de var til å gi PST rett til tele­fon­av­lyt­ting. Vi stilte føl­gende spørsmål, som hen­viste direk­te til etter­forsknin­gen av en ter­ror­sak med den hen­sikt å gjør eksper­i­mentet så real­is­tisk som mulig: 

Se for deg at Poli­ti­ets Sikker­het­st­jen­este (PST) har bedt om lov til å avlytte tele­fonene til medlem­mer eller sym­pa­tisør­er av [Gruppe X] for­di de tror det kan hjelpe dem i etter­forsk­in­gen av en ter­ror­sak. Noen men­er PST bør få lov for­di det kan avverge ter­ror­plott tidlig, andre men­er PST ikke bør få lov for­di dette vil være et for stort inngrep i pri­vatlivet til grup­pen. Hvor enig eller uenig er du i at Poli­ti­ets Sikker­het­st­jen­este skal få rett til slik telefonavlytting?»

Spørsmålet hadde syv svarkat­e­gori­er, der ytter­punk­tene var svært enig (1) og svært uenig (7). For å få tydelig frem betyd­nin­gen av den sosiale grup­pen anmod­nin­gen gjaldt, ekspon­erte vi respon­den­tene (igjen til­feldig) for ulike grup­per i spørsmåls­for­mu­lerin­gen. I alt delte vi utval­get opp i fire eksper­i­ment­grup­per og én kon­troll­gruppe: “En mus­lim­sk fun­da­men­tal­ist-gruppe” ver­sus “En mus­lim­sk menighet”, og “En høyre-ekstrem gruppe” ver­sus “Frem­skrittspar­ti­et”. I utgangspunk­tet hadde vi ingen grunn til å tro at befolknin­gen ville støtte tele­fon­av­lyt­ting av Frem­skrittspar­ti­ets medlem­mer og sym­pa­tisør­er, men par­ti­et ble val­gt som kon­trast til ekstreme høyre­ori­en­terte grup­peringer. Disse fire grup­pene utgjør eksper­i­ment­grup­pene, mens respon­den­ter ekspon­ert for «En sam­funns­gruppe» er kon­troll­grup­pen. Kat­e­gorien «En sam­funns­gruppe» er nøy­tral både poli­tisk, religiøst og etnisk. Vi antar at respon­den­ter ekspon­ert for denne grup­pen assosier­er dette med hvilken som helst grup­per­ing i sam­fun­net. Den eneste forskjellen mel­lom de fem grup­pene av respon­den­ter er at de ble ekspon­ert for ulike sosiale grup­per i spørsmåls­for­mu­lerin­gen. Eksper­i­mentet er der­for egnet til å kaste lys over hvilke sosiale grup­per respon­den­tene men­er PST bør gis anled­ning til å bruke skjulte politime­toder overfor. 

Resul­tatet av eksper­i­mentet er vist i Fig­ur 1, der det fremgår at befolknin­gen i høy grad er vil­lig til å gi PST rett til tele­fon­av­lyt­ting for å avverge terrorangrep. 

Foto: Dag Arne Chris­tensencb

Fig­ur 1. Tele­fon­av­lyt­ting: Resul­tater av grup­pekat­e­goris­er­ingseksper­i­mentet. (Gjen­nom­snitt med tilhørende 95 % kon­fi­densin­ter­valler – N=1,399)

Sam­tidig var det svært virkn­ings­fullt å eksponere respon­den­tene for ulike grup­per. Det betyr at befolknin­gens hold­ninger til anmod­nin­gen om tele­fon­av­lyt­ting fra PST er betinget av hvem meto­den skal benyttes over­for. Minst vil­lig var befolknin­gen til å la PST ta i bruk tele­fon­av­lyt­ting for å overvåke medlem­mer av FrP. Resul­tatet for FrP kan tyde på at overvåk­ing av poli­tiske parti­er opp­fattes som sen­si­tivt. Innbyg­gerne var mest tilbøyelige til å støtte anmod­nin­gen fra PST hvis den gjelder en av de to ekstrem­ist­grup­pene – en høyreek­strem gruppe eller en mus­lim­sk fun­da­men­tal­ist­gruppe. Det er små forskjeller mel­lom de to grup­pene, noe som tyder på at nord­menn opp­fat­ter dem som likeverdi­ge trusler. Dette tror vi kan ses i lys av ter­ro­ran­grepet 22. juli 2011. Høyreek­strem ter­ror har ikke bare vært en trussel i Norge, men noe lan­det smertelig har erfart. 

Vår under­søkelse avdekker også et annet helt sen­tralt funn: Befolknin­gen trekker et tydelig skille mel­lom mus­limske fun­da­men­tal­is­ter og mus­limer generelt (“en mus­lim­sk menighet”). Det innebær­er at ter­ror­frykt ikke går ut over mus­limer som gruppe. Våre resul­tater kan forstås i lys av respon­sen på ter­roren 22. juli. Poli­tikere rea­gerte med å opp­for­dre befolknin­gen til sol­i­daritet og fel­lesskap. Hva poli­tik­erne sier og gjør som respons på ter­rorhen­delser, kan ha betyd­ning for innbyg­gernes holdninger. 

Om undersøkelsen

Under­søkelsen er basert på data fra Norsk med­borg­er­pan­el ved Uni­ver­sitetet i Bergen. Blog­ginn­legget tar utgangspunkt i en artikkel pub­lis­ert og fritt tilgjen­gelig i Tidsskrift for samfunnsforskning.

Chris­tensen, D. A., & Aars, J. (2017). Nord­menns hold­ninger til tele­fon­av­lyt­ting: Resul­tater fra et sur­veyeksper­i­ment. Tidsskrift for sam­funns­forskn­ing, 58(02), 191–209.

TEMA

T

erroris
me

11 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen