Hvem skal vokte vokteren?

Skal mediene være pålitelige, må de også være åpne for innsyn. Så hvorfor har vi ikke en mer åpen presse?

Som sjef­re­dak­tør i Ber­gens Tiden­de var Einar Håli­en først ute i Nor­ge med å anset­te et leser­om­bud. Han er frem­de­les ale­ne om ord­nin­gen.

– Tid­li­ge­re trod­de jeg at fle­re medi­er vil­le føl­ge vårt eksem­pel. Men nå har det gått en stund, og det ser ut til å være liten inter­es­se for å føl­ge det­te opp, sier Håli­en til nett­avi­sen Bro­stein.

Ter­je Angelshaug er Ber­gens Tiden­des bin­de­ledd mel­lom redak­sjon og pub­li­kum. Ons­dag holdt han et inn­legg på Norsk Redak­tør­for­enings (NR) vår­møte i Ber­gen. Tema­et var medie­nes åpen­het over­for pub­li­kum.

Terje Angelshaug (foto: Line T.H. Dahl)Ter­je Angelshaug: Nor­ges enes­te leser­om­bud (foto: Line T.H. Dahl).

– Gene­ral­sek­re­tær Per Edgar Kokk­vold i Norsk Presse­for­bund stil­ler ofte spørs­må­let om hvem som skal vok­te vok­ter­ne. Jeg mener det er leser­ne som bør være medie­nes vok­te­re. Der­for bør de også ha inn­syn i de jour­na­lis­tis­ke pro­ses­se­ne til hvert enkelt medie­hus, pos­tu­le­rer Angelshaug.

Arne Jen­sen, assis­te­ren­de gene­ral­sek­re­tær i Redak­tør­for­enin­gen, begrun­ner tema­val­get for semi­na­ret med at pub­li­kum i stør­re grad vil kre­ve å kjen­ne til baken­for­lig­gen­de årsa­ker for redak­sjo­nel­le valg.

Bakerst i salen på redak­tør­mø­tet sit­ter Man­nen i twe­ed. Han leg­ger arme­ne i kryss og snøf­ter.

Redak­sjo­nelt regn­skap
NRs hand­lings­plan for 2007–2009 (Word-doku­ment) sier at redak­tø­re­ne skal arbei­de for at flest mulig redak­sjo­ner leve­rer sam­funns­regn­skap eller et redak­sjo­nelt regn­skap. Den­ne typen regn­skap skal bidra til at medie­hu­se­ne åpner seg for pub­li­kum. Lese­ren skal for eksem­pel ha krav på å vite hvil­ke verv og inter­es­ser en redak­tør sit­ter med; i till­legg til hva medie­hu­set spon­ser eller har eier­in­ter­es­ser i.

Ter­je Angelshaug mener hand­lings­pla­nen er for lite for­plik­ten­de.

– Det er ikke noe poeng i å ha en hand­lings­plan som ikke føl­ges opp, sa han til NRs med­lem­mer.

BTs leser­om­bud bedy­rer vik­tig­he­ten av at sjef­re­dak­tø­rer byg­ger og iva­re­tar en dia­log med lese­ren. Han mener også at tek­no­lo­gi­en kan bidra til åpen­het over­for pub­li­kum. Inter­nett­me­die­ne gir pub­li­kum nye mulig­he­ter til inn­syn i de jour­na­lis­tis­ke pro­ses­se­ne. For eksem­pel ved å bru­ke web-TV.

– Men jeg tror ikke akku­rat det had­de vært bra å fil­me et mor­gen­møte, jeg har jo vært på en del av dem, sier han og fli­rer lett.

Man­nen i twe­ed ler ikke, og går ut fra salen. Angelshaug fort­set­ter.

Hold­nings­end­ring
Redak­tø­re­ne møter van­lig­vis kri­tikk fra pub­li­kum med en hold­ning om at den ikke har rot i vir­ke­lig­he­ten eller bare er tøv, mener Angelshaug. Men den van­ligs­te reak­sjo­nen er taus­het. Ikke ulikt den hold­nin­gen medie­ne selv ofte møter i sitt eget vir­ke.

Einar Hålien (foto: Line T.H. Dahl)BILDET: Ansvar­lig redak­tør i BT Einar Håli­en synes leser­om­bu­det kan være ube­ha­ge­lig, men at det er nød­ven­dig (foto: Line T.H. Dahl).

– Når en tvin­ges til å begrun­ne sine valg offent­lig, blir man en bed­re jour­na­list. Da får vi en bed­re jour­na­lis­tikk, sier Angelshaug.

Man­nen i twe­ed kom­mer til­ba­ke med en ryken­de kopp kaf­fe. Han set­ter seg ned og fyl­ler ut sto­len.

Redak­tør i DN.no Ole-Mor­ten Fad­nes sier seg langt på vei enig med Angelshaug:

– Pres­sen blir ofte beskyldt for å ha baken­for­lig­gen­de hen­sik­ter. En redak­sjo­nell selv­an­gi­vel­se vil hjel­pe mot sli­ke spe­ku­la­sjo­ner.

Det er ikke førs­te gang åpen­het blir tatt opp i Norsk Redak­tør­for­ening. Fad­nes mener det hers­ker hold­nin­ger i bran­sjen om at pro­ses­ser internt ikke er av offent­lig inter­es­se.

– Og så er vi sik­kert litt fei­ge.

Redak­tø­rens ansvar
Man­nen i twe­ed stu­de­rer del­ta­ker­lis­ten. Han slår hånd­fla­ten i bor­det.

Ter­je Angelshaug mener sjef­re­dak­tø­re­ne er red­de for å gjø­re det vans­ke­li­ge­re for seg selv.

– De er engste­li­ge og vet ikke hva åpen­he­ten vil føre med seg.

Angelshaugs slutt­po­eng er at dia­lo­gen med lese­ren er avhen­gig av hvor­dan redak­tø­ren løser sin rol­le. Han høs­ter en høf­lig applaus fra redak­tør­pub­li­ku­met.

Man­nen i twe­ed applau­de­rer ikke.

———

Artik­kel­for­fat­ter­ne stu­de­rer jour­na­lis­tikk ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen. Artik­ke­len ble først pub­li­sert i nett­avi­sen Bro­stein.

1 KOMMENTAR

  1. […] Nors­ke redak­tø­rer har vært sam­let både på Nor­dis­ke Medie­da­ger og Norsk Redak­tør­for­enings vår­møte. Der har de blant annet dis­ku­tert hvil­ke egen­ska­per og evner nors­ke jour­na­lis­ter skal ha. addthis_url = ‘http%3A%2F%2Fwww.hivand.no%2F2008%2F05%2F09%2Fguardian-nettjournalister-ma-beherske-leserdialog%2F’; addthis_title = ‘Guardian%3A+Nettjournalister+m%C3%A5+beherske+leserdialog’; addthis_pub = »; […]

til toppen