Forskning og utdanning — Midtøstens fredshåp?

– Vold­en i Libanon er ennå mer til­feldig enn sys­tem­a­tisk, så vi fort­set­ter å arbei­de. Men det skjer stadig noe: en bombe eksploder­er, noen blir drept, og så tar det minst et par dager å komme til hek­tene igjen. Uten­landske samar­bei­dspart­nere nøler med å besøke oss på grunn av sikker­hetssi­tu­asjo­nen. Vi lid­er av alvorlig akademisk isolasjon.

Det er Fati­ma Abu Salem, førstea­manu­en­sis ved Amer­i­can Uni­ver­si­ty (AUB) i Libanons hov­ed­stad Beirut, som sier dette. Abu Salem var en av hov­ed­talerne på en kon­fer­anse om høyere utdan­ning og forskn­ing i utviklings­land i Oslo i feb­ru­ar i år.

Libanon er, som så mange ganger før de siste tiårene, inne i en urolig fase. Man­glende poli­tisk sta­bilitet, kor­rup­sjon og vold mel­lom folkegrup­per er noen av hov­edår­sak­ene til at unge akademikere for­later lan­det og til at forskn­ingsin­sti­tusjon­er har prob­le­mer med finan­sier­ing og rekrut­ter­ing, ifølge Abu Salem. Hun tok mas­ter­graden i matem­atikk ved AUB før hun fullførte sin ph.d i infor­matikk ved Oxford-universitetet.

– Det finnes knapt eksem­pler på offentlig finan­sier­ing av uni­ver­siteter i Midtøsten. Ingen ara­biske land bruk­er mer enn 0,2 pros­ent av BNP på forskn­ing, ifølge en FN-rap­port fra 2004. Uni­ver­sitetene for­langer der­for høye studieavgifter, slik at bare rike stu­den­ter har råd til å gå der. Dette gjør forskere avhengige av en stu­dent­masse der knapt noen er motivert av akademiske prestasjon­er, bare av å tjene penger, sier Abu Salem.

Reg­jeringer mis­bruk­er støtte utenfra 
Forskn­ingssamar­beid mel­lom nord og sør må bedre tilpass­es akademias reelle sta­tus og prob­le­mer i sør, vek­t­leg­ger Abu Salem. Under kon­fer­ansen i Oslo var det flere inter­nasjonale innledere som argu­menterte for at inter­nasjon­alt forskn­ingssamar­beid må kanalis­eres via myn­dighetene. Abu Salem er helt uenig:

– De fleste med høy utdan­ning i utviklings­land ser på myn­dighetene som roten til alt ondt. Det er vel kjent at myn­dighetene mis­bruk­er økonomisk bis­tand fra rikere land og at mye av pen­gene ikke når fram til de rette folkene i det hele tatt. Det poli­tiske sys­temet i mange utviklings­land gjør det umulig å kon­trollere penge­bruken. Dermed finner folk det vanske­lig å stole på at bis­tand ikke vil bli mis­brukt eller pen­gene delt ut på poli­tisk basis eller til bestemte grup­per, sier Abu Salem.

Etter borg­erkri­gen fra 1975 til 1990 ble mange akademiske insti­tusjon­er poli­tis­ert, og det i et land hvor det poli­tiske liv lenge har vært plaget av sek­teriske mot­set­ninger — strid mel­lom religiøse og etniske grup­per, fort­set­ter hun. Fram­skritt i forskn­ing og utdan­ning har hov­ed­sake­lig blitt gjort ved de få gjen­værende, upar­tiske, ikke-sek­teriske insti­tusjonene slik som AUB.

– Og det er særlig disse insti­tusjonene som har lidd under restrik­sjon­er som gjør at andre lands myn­digheter må forholde seg direk­te og noen ganger utelukkende til den libane­siske reg­jerin­gen. Disse insti­tusjonene ville tjene på min­dre byråkrati i bis­tand­spro­gram­mer og mer sats­ing på indi­vid-til-indi­vid- eller gruppe-til-gruppe-forhold.

Mot­set­nin­gene blir dypere
Hvor­dan påvirk­er de spe­sielle sek­teriske mot­set­nin­gene insti­tusjonene for forskn­ing og høyere utdan­ning i Libanon?

– De fleste av de gode insti­tusjonene i det østlige mid­del­hav­som­rådet ble etablert av amerikanske, britiske, franske og tyske mis­jonær­er. Men siden de var religiøst baserte insti­tusjon­er, bidro de bare til å gjøre det sek­teriske skil­let enda dypere, og brak­te stri­den mel­lom sam­funns­grup­pene inn i den akademiske ver­den. Forskere ved slike insti­tusjon­er lid­er under å arbei­de i et sek­terisk miljø, fork­lar­er Abu Salem. Hun leg­ger vekt på at sek­ter­isme ikke er syn­onymt med religion.

– Dette er et slag mot akademisk objek­tivitet på områder som rekrut­ter­ing, kvalitetsvur­der­ing av forskn­ing og eval­uer­ing av under­vis­ning. I det siste har flere nor­damerikanske høyskol­er (såkalte lib­er­al arts col­leges, red.anm.) etablert seg i Gulf-regio­nen. Til forskjell fra de offentlige eller mis­jonær­baserte insti­tusjonene, fort­jen­er de ros for å kjempe for tol­er­anse i en kon­flik­t­fylt ver­den. Likev­el må de kon­tin­uerlig kjempe for å bli sett som poli­tisk nøy­trale i forhold til amerikan­sk uten­rik­spoli­tikk, for å beholde legit­imitet i lokalsamfunnet.

Når Abu Salem opp­muntres til å utdype sitt syn på Libanons spe­sielle sam­menset­ning av etniske og religiøse grup­per, siter­er hun en tekst skrevet av W.H. Thom­son på 1880-tal­let. Situ­asjo­nen har ikke endret seg så mye siden den gang, men­er Abu Salem, og i hvert fall ikke til det bedre. Med Thom­sons ord:

De forskjel­lige reli­gionene og sek­tene lever sam­men og prak­tis­er­er sin innbyrdes mot­stri­dende overtro tett på hveran­dre, men folket forenes ikke i ett homogent fel­lesskap; de nær­er heller ikke broderlige følelser for hveran­dre… Det finnes intet felles bånd.

Hvor­for blir vi hjulpet?
Abu Salem er opp­tatt av at akademisk samar­beid og bis­tand ikke må lede til ned­la­tende innbland­ing. Etter hvert som skil­lene mel­lom nasjon­er og sivil­isas­jon­er blir stadig dypere, blir men­nesker mer mis­tenk­somme mot hveran­dre, sier hun. Kon­spir­asjons­fan­taster når et stadig større pub­likum, bygget på en antakelse om at indus­tri­lan­dene er de som tjen­er mest på at de ara­biske lan­dene utvikler seg til for­bruk­er­sam­funn; denne kon­sumeris­men led­er til utbredt selvtil­fred­shet, men­er noen.

– Ved alle ini­tia­tivene som er ment å styrke de akademiske relasjonene mel­lom de to ver­denene, stilles spørsmålet om hva slags inter­esse indus­tri­lan­dene har av å støtte en region i akademisk for­fall. Folk trenger å få vite hvor­for de blir hjulpet, og de trenger å føle seg sikre på at de ikke blir utnyt­tet som del av et poli­tisk spill. Bare på denne måten kan slike pros­jek­ter opp­nå tro­verdighet lokalt, sier Abu Salem.

På hvilke måter men­er du at akademisk bis­tand kan bli til ned­la­tende innblanding?

– På mange måter, særlig når det er knyt­tet betingelser til bis­tanden. Støtte fra indus­tri­land kan være betinget av at de lokale mot­tak­erne gir fra seg visse typer selvråderett. Hjelp kan bli til innbland­ing når hjelperne ender opp med å oppret­tholde årsak­ene til det lave nivået lokalt — ved at de sier seg fornøyd med et mye lavere akademisk nivå enn de ville akseptert i sine egne land.

Sam­men om en felles visjon
Situ­asjo­nen i Libanon er bekym­rings­full, innrøm­mer Abu Salem. Hun fryk­ter at den sek­teriske vold­en vil eksplodere enda en gang (og dette skjed­de også etter at inter­vjuet ble gjort, red.anm.) Alvorlige utfor­dringer slik som hjerne­flukt og man­gel på finan­sier­ing av akademia kan ikke møtes uten at de poli­tiske kon­flik­tene finner en løs­ning. Hun tror det eneste håpet lig­ger i at inter­nasjon­alt samar­beid om forskn­ing og høyere utdan­ning kan skape den lenge etter­lengt­ede fre­den i Midtøsten, når alle andre midler har sviktet.

– Tenk om folk i alle de rivalis­erende lan­dene i Midtøsten kunne sam­les om en felles viten­skapelig visjon, der bare en brøkdel av pen­gene som nå brukes på kriger ble kanalis­ert inn i samar­beid om forskn­ing og høyere utdan­ning. Slik kunne vi lære vår ung­dom at det er andre måter å beskytte sine ret­tigheter og liv på enn å bære våpen. Når alle andre goder er tatt bort, er utdan­ning og forskn­ing det eneste som foren­er. Viten­skap kan være et mer uni­verselt og homogent språk enn kun­st eller musikk. Samar­beid om forskn­ing kan bidra til å etablere et fel­lesskap, slik at folk ville slutte å se hveran­dre som full­s­tendig fremmede. Slik ville “den andre” opphøre med å være en gåte.

Artikkelfor­fat­teren er råd­giv­er ved Sen­ter for inter­nasjon­alis­er­ing av høyere utdan­ning.

Artikke­len ble først pub­lis­ert på engel­sk i tidsskriftet Glob­al Knowl­edge nr. 1, 2008. Over­satt av Olav Anders Øvrebø.