Helsegoogler seg syke

— Mange finner infor­masjon om helse og syk­dom­mer på inter­nett. For gra­vide kan dette skape mye unød­vendig eng­s­telse, sier all­mennlege Ole Kris­t­ian Bjønnes.

Helge Varne vet hva leg­en snakker om. I nesten ni måned­er forsøk­te han å trøste sam­boeren sin som under hele gra­viditeten trodde det var noe alvorlig galt med henne.

— Det er vik­tig å få fokus på dette her, sier Helge Varne.

“Lite liv”
— Det beg­y­nte med et enkelt søk, forteller Elin Berstad.

Hun kan ikke huske akku­rat hva hun googlet første gan­gen. Google-søkene ble under­veis i gra­viditeten utal­lige, og infor­masjo­nen var avskrekkende.

— Jeg søk­te på ”lite liv” og fikk selvføl­gelig panikk da andres beskriv­elser pas­set på meg, forteller Berstad.

Stadig mer helse på nett
Dette søket gjorde Berstad gjen­nom hele svanger­skapet. Nettprat­si­dene hun fant fram til var fylt av per­son­lige fortellinger om hvor­dan man merk­er at bar­net er dødt.

— Det er nok vanske­lig å finne unge gra­vide i dag som ikke bruk­er mammanett.no eller barnimagen.com, sier SIN­TEF-forsker Mari­ka Lüders.

SINTEF job­ber nå med et pros­jekt der de ser på hvor­dan borg­erne selv kan informere hveran­dre om helse- og sykdomsspørsmål.

— Vår inn­fallsvinkel er med andre ord i utgangspunk­tet at del­ing av denne typen infor­masjon er verdi­fullt, sier Lüders. 

Helsenettsider er pop­ulære. Lommelegen.no har 80.000–110.000 unike brukere per uke.

Skrekkhis­to­riene må ut
— Det finnes mange user­iøse aktør­er på nett, advar­er daglig led­er og redak­tør for nettst­edet mammanett.no Elis­a­beth Lofthus.

Hun leg­ger vekt på at infor­masjon fra hennes nettst­ed skal betrygge, ikke uroe.

— Nettst­edet har likev­el ans­var for å pre­sen­tere alvorlige og vanske­lige syk­dom­mer for bruk­erne. Vi kan ikke skjule de alvorlige helseprob­lemene. Kvin­ner har rett til å vite hva som skjer med krop­pene deres. Men vi hen­vis­er alltid bekym­rede kvin­ner til lege, sier hun.

Sår­bare får angst
All­mennlege Ole Kris­t­ian Bjønnes fremhev­er gra­vide som en gruppe som er utsatt for infor­masjon om ver­ste tolkn­ing av et symptom.

— De som i utgangspunk­tet er sår­bare blir unød­vendig skremt av infor­masjon på inter­nett. Særlig mange første­gangs­fø­dende som opp­søk­er meg er svært bekymret.

Leg­en men­er at det kan være pos­i­tivt at folk hen­ter inn infor­masjon om egen helse. Særlig der­som det resul­ter­er i at man oppdager et prob­lem tidlig i syk­doms­fasen. Men det er vik­tig å være kri­tisk til kildene.

— Unngå Google-søk. Jeg vil anbe­fale de som vil finne infor­masjon om egen helse å holde seg til off­isielle sider, som for eksem­pel matportalen.no og ellers sider med faglig tyn­gde, sier han.

— Selv om leg­en frarådet meg å google blir det helt umulig når man kjen­ner at noe er galt og en vet at all mulig infor­masjon finnes på nett, fork­lar­er Berstad.

Generell ten­dens
Både hun og lille Theodor var hele tiden helt friske, men bekym­rin­gene gjorde det vanske­lig å kon­sen­trere seg om andre ting.

— Jeg ser jo nå at det var over­drevet, men når jeg var midt oppi det var jeg sikker på at alt var galt. Opplysnin­gene jeg fant på inter­nett var veldig skum­le, og jeg fikk jo også de symp­tomene jeg leste om for­di jeg fokuserte så mye på det, sier hun.

Ikke bare gra­vide benyt­ter seg av infor­masjon­s­man­g­fold­et et Google-søk kan gi. Leg­en opplever ofte at pasien­ter nærmest har diag­nos­tis­ert seg selv på grunnlag av infor­masjon fun­net på internett.

— Dette skaper mye unød­vendig eng­s­telse, for­di man gjerne får pre­sen­tert skrekkhis­to­riene på ulike nettsider, sier Bjønnes.

— Vik­tig å være nøktern
— Det å tro at man har en alvorlig syk­dom er en påk­jen­ning. Når pasien­ten har innhen­tet mye infor­masjon om egen helsetil­stand før de opp­søk­er lege, stiller dette høyere krav til fagkunnskaper og men­neske­lige egen­skaper. Det er vik­tig at leg­en forsøk­er å berolige pasienten. 

Pro­fes­sor Ing­vard Wil­helm­sen led­er klinikk for hypokon­dri på Har­ald­splass Diakonale Syke­hus, som skal være Norges eneste av slaget. Han men­er at infor­masjon fra Google-søk i utgangspunk­tet ikke kan skape helseangst eller hypokondri.

— Det helt avgjørende er hvilken hold­ning man har før man søk­er på net­tet. Der­som man i utgangspunk­tet har helseangst og leter etter svar på spørsmålet “hva kan dette symp­tomet i ver­ste fall være?”, så får man god næring til ang­sten. Er man mer nøk­tern og spør seg selv: “hva er dette sannsyn­ligvis? Er det noe jeg skal ta veldig alvorlig?,” så kan man bli beroliget, sier han.

Artikkelfor­fat­teren stud­er­er jour­nal­is­tikk ved Uni­ver­sitetet i Bergen. Artikke­len ble først pub­lis­ert i net­tavisen Brostein.