— Mange finner informasjon om helse og sykdommer på internett. For gravide kan dette skape mye unødvendig engstelse, sier allmennlege Ole Kristian Bjønnes.
Helge Varne vet hva legen snakker om. I nesten ni måneder forsøkte han å trøste samboeren sin som under hele graviditeten trodde det var noe alvorlig galt med henne.
— Det er viktig å få fokus på dette her, sier Helge Varne.
“Lite liv”
— Det begynte med et enkelt søk, forteller Elin Berstad.
Hun kan ikke huske akkurat hva hun googlet første gangen. Google-søkene ble underveis i graviditeten utallige, og informasjonen var avskrekkende.
— Jeg søkte på ”lite liv” og fikk selvfølgelig panikk da andres beskrivelser passet på meg, forteller Berstad.
Stadig mer helse på nett
Dette søket gjorde Berstad gjennom hele svangerskapet. Nettpratsidene hun fant fram til var fylt av personlige fortellinger om hvordan man merker at barnet er dødt.
— Det er nok vanskelig å finne unge gravide i dag som ikke bruker mammanett.no eller barnimagen.com, sier SINTEF-forsker Marika Lüders.
SINTEF jobber nå med et prosjekt der de ser på hvordan borgerne selv kan informere hverandre om helse- og sykdomsspørsmål.
— Vår innfallsvinkel er med andre ord i utgangspunktet at deling av denne typen informasjon er verdifullt, sier Lüders.
Helsenettsider er populære. Lommelegen.no har 80.000–110.000 unike brukere per uke.
Skrekkhistoriene må ut
— Det finnes mange useriøse aktører på nett, advarer daglig leder og redaktør for nettstedet mammanett.no Elisabeth Lofthus.
Hun legger vekt på at informasjon fra hennes nettsted skal betrygge, ikke uroe.
— Nettstedet har likevel ansvar for å presentere alvorlige og vanskelige sykdommer for brukerne. Vi kan ikke skjule de alvorlige helseproblemene. Kvinner har rett til å vite hva som skjer med kroppene deres. Men vi henviser alltid bekymrede kvinner til lege, sier hun.
Sårbare får angst
Allmennlege Ole Kristian Bjønnes fremhever gravide som en gruppe som er utsatt for informasjon om verste tolkning av et symptom.
— De som i utgangspunktet er sårbare blir unødvendig skremt av informasjon på internett. Særlig mange førstegangsfødende som oppsøker meg er svært bekymret.
Legen mener at det kan være positivt at folk henter inn informasjon om egen helse. Særlig dersom det resulterer i at man oppdager et problem tidlig i sykdomsfasen. Men det er viktig å være kritisk til kildene.
— Unngå Google-søk. Jeg vil anbefale de som vil finne informasjon om egen helse å holde seg til offisielle sider, som for eksempel matportalen.no og ellers sider med faglig tyngde, sier han.
— Selv om legen frarådet meg å google blir det helt umulig når man kjenner at noe er galt og en vet at all mulig informasjon finnes på nett, forklarer Berstad.
Generell tendens
Både hun og lille Theodor var hele tiden helt friske, men bekymringene gjorde det vanskelig å konsentrere seg om andre ting.
— Jeg ser jo nå at det var overdrevet, men når jeg var midt oppi det var jeg sikker på at alt var galt. Opplysningene jeg fant på internett var veldig skumle, og jeg fikk jo også de symptomene jeg leste om fordi jeg fokuserte så mye på det, sier hun.
BILDET: Nettbruken kan gå på helse og nerver løs (foto: Tina Beate Goa Fagerheim).Ikke bare gravide benytter seg av informasjonsmangfoldet et Google-søk kan gi. Legen opplever ofte at pasienter nærmest har diagnostisert seg selv på grunnlag av informasjon funnet på internett.
— Dette skaper mye unødvendig engstelse, fordi man gjerne får presentert skrekkhistoriene på ulike nettsider, sier Bjønnes.
— Viktig å være nøktern
— Det å tro at man har en alvorlig sykdom er en påkjenning. Når pasienten har innhentet mye informasjon om egen helsetilstand før de oppsøker lege, stiller dette høyere krav til fagkunnskaper og menneskelige egenskaper. Det er viktig at legen forsøker å berolige pasienten.
Professor Ingvard Wilhelmsen leder klinikk for hypokondri på Haraldsplass Diakonale Sykehus, som skal være Norges eneste av slaget. Han mener at informasjon fra Google-søk i utgangspunktet ikke kan skape helseangst eller hypokondri.
— Det helt avgjørende er hvilken holdning man har før man søker på nettet. Dersom man i utgangspunktet har helseangst og leter etter svar på spørsmålet “hva kan dette symptomet i verste fall være?”, så får man god næring til angsten. Er man mer nøktern og spør seg selv: “hva er dette sannsynligvis? Er det noe jeg skal ta veldig alvorlig?,” så kan man bli beroliget, sier han.
Artikkelforfatteren studerer journalistikk ved Universitetet i Bergen. Artikkelen ble først publisert i nettavisen Brostein.