Bakstreverske holdninger i redaksjonene

– Kom­bi­nasjo­nen av man­ge­len på tek­nol­o­gisk innsikt og snob­beri gjør at jour­nal­is­ter lar være å ta i bruk ny teknolo­gi og nye måter å pre­sen­tere infor­masjon på. Dette går igjen utover det jour­nal­is­tiske ide­alet om å om gi folket nyt­tig infor­masjon, sier den amerikanske net­tutvikleren Adri­an Holo­vaty.

Vox Pub­li­ca inter­vjuet Holo­vaty da han besøk­te Nordiske Mediedager og Bergen i beg­yn­nelsen av måneden.

Pioner

Holo­vaty er man­nen bak den mye omtalte og Chica­go-baserte nettsi­den Every­Block. Her har han utviklet et dat­apro­gram som automa­tisk sam­ler sam­men infor­masjon fra en rekke forskjel­lige data­bas­er, som igjen pre­sen­teres for leseren i form av mashups, sta­tis­tikk og kart. Infor­masjo­nen er hyper­lokal — hvert gatek­var­tal har sin egen hjemme­side, der­av navnet Every­Block, med infor­masjon om alt fra drapssta­tis­tikk og krim­rater til restau­ran­tinspeksjon­er og åpningstider.

Ved å skaffe til­gang til så mange datak­ilder er det mulig å pre­sen­tere hyper­lokale nyheter uten å ha en jour­nal­ist i hvert kvar­tal. I dag er finnes Every­Block-ver­sjon­er i 11 amerikanske byer.

Holo­vaty kaller det ”pro­gram­mer­ing som jour­nal­is­tikk”. Løs­nin­gen har mot­tatt mye hed­er og opp­merk­somhet i pro­gram­mer­ermiljøet, net­tjour­nal­is­tikkmiljøet og etter hvert også innen­for akademia. Kon­septet brer stadig rundt seg, også i Norge — noe NRKs Mak­t­basen er et eksem­pel på.

Journalistisk motstand

Net­tutvikleren sier han likev­el møter inngrodd skep­sis blant redak­tør­er og journalister.

– Et hyp­pig mot­forestill­ing er at dette ikke er ordentlig jour­nal­is­tikk. Spe­sielt forestill­in­gen om at ekte jour­nal­is­tikk innebær­er at infor­masjon blir pre­sen­tert gjen­nom set­nings­basert tekst lig­ger i ryg­graden på mange.

– Vår tilnærm­ing er fun­da­men­talt sett den samme som i den tradis­jonelle jour­nal­is­tikken: først sam­les infor­masjon inn, så des­tilleres infor­masjo­nen, før den til slutt pre­sen­teres. Etter den tradis­jonelle arbei­dsme­to­den ringer man eller gjør research for å få infor­masjon. Så vel­ger jour­nal­is­tene ut hvilken infor­masjon de vil bruke, for til slutt å skrive en artikkel. Mens vi skriv­er inn spør­ringer (queries) i pro­gram­met vårt om hvilken infor­masjon vi vil ha fra datak­ildene. Deretter vel­ger vi ut hvilke spør­ringer vi skal kjøre videre på, for til slutt å designe en nett­side. Forskjellen er at arbei­d­spros­essen er automa­tis­ert i vårt til­felle, fork­lar­er han.

Fremtidig bruk

Holo­vaty poengter­er at han ikke tror at den pro­gram­mer­ings­baserte jour­nal­is­tikken vil ”ta over” for den tradis­jonelle jour­nal­is­tikken, men snarere utfylle den og ved hjelp av den omfat­tende meng­den infor­masjon som pre­sen­teres fun­gere som bak­grunn for tradis­jonell tek­st­basert journalistikk.

Han tror denne type jour­nal­is­tikk blir spe­sielt attrak­tiv i lys av finan­skrisen og bud­sjet­tned­skjæringer i nyhetsorganisasjonene.

– Hvor men­nesker kan erstattes med mask­in­er, vil det skje. Det han­dler om effek­tivitet. Hvor­for skal man for eksem­pel ha en per­son til å gjøre rent ruti­n­ear­beid som for­mat­sjekking, i la oss si kul­tur­de­len til en avis, når denne jobben kan gjøres av datamaskiner?

Pro­gram­mer­ing som jour­nal­is­tikk vil særlig bli brukt i nye nyhetsme­di­er med rel­a­tivt sett unge lesere, antar han.

Nyhetsbegrep i forandring

Holo­vaty tror også at selve nyhets­be­grepet kom­mer til å foran­dre seg.

– Det eksis­terende nyhets­be­grepet henger sam­men med en gam­melmodig forestill­ing om kvalitet­sjour­nal­is­tikk. Det er igjen knyt­tet til vern av språk og til pro­duk­sjon av tekst hvor man pre­sen­ter­er infor­masjon gjen­nom en sto­ry. Etter mitt syn han­dler nyheter like mye om formidling av infor­masjon gjen­nom pre­sen­tasjon av fak­ta. Den fortel­lende jour­nal­is­tikken vil fort­sette å være vik­tig og rel­e­vant for papi­ravisene, men net­tbasert jour­nal­is­tikk leses på en annen måte og skaper en ny måte å forstå begreper som ”nyheter” og ”sto­ry” på. Det vesentlige er jo at man pre­sen­ter­er infor­masjon som er nyt­tig for folk.

Ifølge Holo­vaty er det en mis­forståelse at råda­ta ikke i seg selv kan være jour­nal­is­tikk. Og som vas­keek­te alfan­erd beskriv­er han den tradis­jonelle nyhets­fortellin­gen som ”beau­ti­ful, clean data com­pressed into a blob” — med hen­vis­ning til hvor­dan tek­stene, eller ”blobbene”, i neste omgang blir vanske­lige å bruke som datak­ilde for den pro­gram­baserte journalistikken.

Nye prosjekter

På spørsmål om han har noen nye pros­jek­ter på gang, forteller Holo­vaty at de nå hold­er på å utvikle en app­likasjon innen­for Every­Block som gjør at pub­likum kan bidra med infor­masjon eller datasett til nettsi­den, såkalt ”crowd­sourc­ing”.

– Vi ønsker å skape små sam­funn av bidragsytere. Vi har allerede sett ten­denser til dette i forhold til mord- og krim­møn­stre, fork­lar­er han, og leg­ger til at en foreløpig utfor­dring er hvor­dan de skal sikre pålite­ligheten til infor­masjo­nen de får inn.

Per­son­vern­spørsmål har vært vik­tige prob­lem­still­inger i arbei­det med EveryBlock.

– Vi har her val­gt en pol­i­cy hvor vi ikke opp­gir navn eller adresse til pri­vat­per­son­er i det hele tatt. Juridisk sett har vi muligheten til det, men vi har av etiske grun­ner val­gt å la være.

Holo­vaty med­gir at pro­grammene han utvikler kan brukes til feil for­mål, men under­strek­er at teknolo­gien i seg selv er uskyldig — det er hvor­dan man bruk­er den som er avgjørende.