”Det som gjelder utenfor nettet, skal også gjelde på nettet.” Dette argumentet har ofte blitt brukt mot internettbrukere av lovgivere. I en ny resolusjon snur Europarådet det rundt og bruker det til å understreke borgernes grunnleggende rettigheter på nettet.
Europarådet ligger i Strasbourg i Frankrike og har 47 medlemsland, inkludert alle EU-landene og Norge.
Nasjonale ministre ansvarlig for medier og kommunikasjon møttes på Island 29. mai. I en lang resolusjon som legger grunnlaget for rådets arbeid innen medier og nettutvikling de neste fem årene understrekes det at ”fundamentale rettigheter og Europarådets standarder og verdier gjelder like mye for online informasjon og kommunikasjon som de gjelder for verden for øvrig”.
Ministrene ønsker også at universell nett-tilgang skal kunne bli en del av medlemsstatenes offentlige velferdstilbud. Barrierer mot internett-tilgang i de enkelte medlemslandene, mot nett-trafikk over landegrensene eller mulige strukturelle problemer i nettets infrastruktur, er satt på rådets dagsorden framover.
Barrierer mot nett-tilgang hindrer ikke bare innbyggerne i å shoppe online. Med mer og mer av medier og politikk flyttet over på nettet vil slike barrierer forringe innbyggernes fundamentale rettigheter, uttaler Europarådet.
”Dette er ikke en lek,” sier Jan Kleijssen, direktør i Europarådet. ”Valgkampanjer slik som den til Obama, eller til Europaparlamentet, finner nå sted på nett.” Det å nekte folk adgang til denne informasjonen er et klart brudd på menneskers politiske og sivile rettigheter.
Internett-tilgang som del av det offentlige velferdstilbudet
Den nye franske loven som gir et myndighetsorgan rett til å kutte internett-tilgangen til brukere som er mistenkt for ulovlig nedlasting av innhold, reiser også spørsmål om proporsjonalitet. Eksperter ved Europarådet forventer faktisk at den såkalte HADOPI-loven før eller senere vil havne i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, uttaler Kleijssen. Loven ble nylig sterkt kritisert av den franske forfatningsdomstolen, nettopp for å bryte med grunnleggende rettigheter.
Demontrasjon mot HADOPI-loven i Frankrike (foto: Richard Ying. CC-lisens: by-nc-nd)
Teksten til ministrenes Reykjavik-resolusjon er balansert — opphavsrettens betydning slås fast. Men det noteres likevel at ”ved å sette mennesket i sentrum må individer også ha rett til ytringsfrihet, rett til informasjon og rett til bruk av nye kommunikasjonsteknologier for å kunne delta i det sosiale, politiske, kulturelle og økonomiske liv, men uten å tråkke på andres rettigheter eller menneskeverd.”
Tilgangen til informasjon fra nettet står høyt i kurs gjennom hele resolusjonen. Ministrene signerte til og med forslaget om ”at universell adgang til internett bør utvikles som del av alle medlemslands offentlige velferdstilbud.” Internett som en del av det offentlige tilbudet kan fort kollidere med HADOPIs trussel om kutt av internettforbindelsen.
Implikasjoner ved anti-terror-lovgivning
En spesifikk del av Reykjavik-resolusjonen tar opp de negative effektene av medlemsstatenes anti-terror-lovgivning på ytringsfriheten og tilgangen på informasjon.
Det er ”en økende bekymring over terrorismens konsekvenser og medlemsstaters handlinger for å motvirke den,” skrev ministrene. ”I noen tilfeller er anti-terror-lovgivningen og dens begrensninger på ytringsfriheten og tilgangen på informasjon for omfattende, den setter ikke klare grenser for myndighetenes inngripen eller mangler rettsgarantier mot misbruk.”
Frederick Riehl fra det sveitsiske kommunikasjonstilsynet sa i Reykjavik at instrumentene for å bekjempe cyber-kriminalitet og terrorisme ”ikke må lede til statlig eller annen misbruk.” Både overvåkning, filtrering av internett-tilgang og lagring av personlige data må skje i samsvar med gjeldende lovverk.
Overvåkning av journalister og lagring av personopplysninger gjennom EUs datalagringsdirektiv blir nevnt spesifikt i resolusjonen om “et nytt mediebegrep”. Her er ministrene enige om å “utforske om og til hvilken grad datalagring, bearbeiding av personopplysninger og profileringsteknikker eller fremgangsmåter begrenser fri deltakelse, menneskers ytringsfrihet og rett til informasjon og andre fundamentale rettigheter. Riktig veiledning bør tilbys for å beskytte brukernes rettigheter”.
Et av hovedprinsippene ministrene ble enige om i ”terrorismeuttalelsen”, er nødvendigheten av ”å gå gjennom vår nasjonale lovgivning og/eller praksis jevnlig for å forsikre oss om at konsekvensene av anti-terror-lovgivningen på ytringsfriheten og retten til informasjon ikke strider med Europarådets standarder, med spesiell vekt på uttalelser fra Menneskerettsdomstolen.”
Den russiske delegasjonen reserverte seg mot dette. Men menneskerettsorganisasjoner bad innstendig om at dette prinsippet blir fulgt nøye opp.
Europarådet vil ha en aktiv rolle i nettutviklingen
Ministrene tok et modig steg når det gjelder nettflyten over grensene og ytringsfriheten. Europarådet ble invitert til ”å utforske muligheten til samarbeid om instrumenter utviklet til å beskytte internett-trafikkens frie flyt over landegrensene.” Medlemsstater kan bli holdt ansvarlig for disse rettighetene foran Menneskerettsdomstolen.
Artikkel 10 om ytringsfrihet i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (pdf) er her relevant, rettigheter og frihet er garantert ”uansett grenser”, ifølge ministrene.
Ministrene bad i oppropet alle stater og ikke statlige aktører om ”å utforske muligheter og utvide nåværende samarbeid for å sikre at viktige nettresurser blir håndtert i offentlighetens interesse og som et offentlig gode (…) i tråd med internasjonale lover, inkludert menneskerettighetene.”
Om artikkelen
Artikkelen ble først publisert på nettstedet Intellectual Property Watch. Det publiseres her under en Creative Commons-lisens. Artikkelen er noe forkortet, og noen lenker er lagt til av redaksjonen. Oversatt av Olav Anders Øvrebø.