NRK baklengs inn i framtiden

NRKs mål bør være at tilbudet på internett og på mobilen er bedre enn via det digitale bakkenettet, skriver Knut Yrvin.

De som vil høre eller se sendinger fra NRK på inter­nett, må bruke Microsoft-pro­duk­ter. Alle andre har et dårligere tilbud, enten de bruk­er mobil­tele­fon eller andre pc-sys­te­mer som Lin­ux eller Mac. Pro­duk­tlåsin­gen til Microsoft er bare ett eksem­pel på hvor­dan NRK henger etter utviklin­gen, og mis­ter ungdommen.

Hva mener du?

Svik­ter NRK sin rolle som all­mennkringkaster, spurte for­bruk­er- og ret­tighet­sor­gan­isas­jo­nen EFN i 2001. NRKs ensidi­ge støtte til Microsoft gir min­dre marked­sandel­er, skrev EFN. NRK svarte at de ikke er for­p­lik­tet juridisk som all­mennkringkaster på inter­nett, og forsvarte over­gang til Microsoft fram­for åpne stan­dard­er. Siden den gang har tv-tit­tin­gen gått tilbake blant alle, og spe­sielt mye blant yngre.

Henger langt etter på nett
I 2006 var det første gang ung­dom benyt­tet mer tid på dataspill, inter­nett og DVD enn på tv-tit­ting. Tren­den har fort­satt med 20 pros­ent nedgang i tv-tit­tin­gen fram til mai i år blant yngre men­nesker. Det har vært en eksplo­siv vekst i andre medi­er siden midten av 1990-tal­let. SMS-meldinger gikk fra kro­ner 0 til 2,5 mil­liarder fra 1997 til 2003. DVD-markedet var over 2 mil­liarder i 2002. Det ble sol­gt dataspill for 400 mil­lion­er kro­ner i 2003, en fem­dobling siden 90-tal­let. Tele­fonut­giftene til en norsk kjerne­fam­i­lie tre­doblet seg fra 1998 til 2004.

NRK bør for­berede seg til en mobil framtid uavhengig av plattform

I forhold til ressursene NRK har, har pub­likum fått lite igjen på inter­nett. VG på nett har fire ganger så mange brukere og 30 ganger flere side­vis­ninger enn NRK, ifølge TNS Gallups ukemåling (uke 31, 2007). Ved bruk av Lin­ux og fri pro­gram­vare har VG spart tosifrede mil­lion­beløp på sin nettsats­ing. Sam­tidig har VG mer penger til inter­es­sant innhold på nett. NRK henger etter, spe­sielt i forhold til nye muligheter være seg på inter­nett eller på mobil­tele­fo­nen. En vel­lykket utvikling forut­set­ter at man ikke har bindinger til bestemte programleverandører.

Rundt år 2000 over­lot NRK mediesatsin­gen til it-vak­tmestre. De låste verk­tøykas­sa og stengte for fremti­dens entre­prenør­er. NRK var preget av kort­sik­tige hen­syn uten å for­berede seg på den bety­delige endrin­gen av medievanene til ung­dom som vi har sett de siste ti årene. NRK må starte en sol­id omleg­ging av nettsatsin­gen og hvor­dan innhold pre­sen­teres for å vinne tilbake yngre brukere.

NRK må heve ambisjonene
For framti­den bør NRK sette seg mer ambisiøse mål:

  • NRKs tilbud bør være bedre på inter­nett og på mobilen enn via det dig­i­tale bakkenettet.
  • NRKs innhold bør kunne brukes i spill, på mobilen og til tit­ting når det pass­er brukeren.
  • All­menkringkast­ingsplakat­en må forut­sette at NRK føl­ger åpne
    standarder.

Framti­den er inter­ak­tiv, uavhengig av plat­tform og tilgjen­gelig når det pass­er bruk­eren — uavhengig av pro­gram­vare og oper­a­tivsys­tem. I dag selges det fire ganger mer mobil­tele­fon­er enn pc-er. Dagens mobil­tele­fon­er har like god ytelse som pc-er hadde for sju-åtte år siden. Denne utviklin­gen gjør mobilen til fremti­dens spill- og medieplat­tform. Lin­ux øker mest på mobil­tele­fo­nen. Ver­dens nest største mobil­pro­dusent Motoro­la sier at 60 pros­ent av mobi­lene de lager om få år vil ha Lin­ux. Andre leverandør­er føl­ger etter. Microsoft er lite i bruk på mobiltelefoner. 

NRK bør for­berede seg til en mobil framtid uavhengig av plat­tform. Alter­na­tivet er at man vil henge etter i nok et tiår.

Artikkelfor­fat­teren er styremedlem i EFN, direk­tør utvikler­sam­funn i IT-sel­skapet Troll­tech, og med­grün­der av Skolelin­ux.

4 KOMMENTARER

  1. Håvard says:
    24. august 2007, kl. 9:11

    Som mac-bruk­er er dette en aktuell prob­lem­still­ing for meg. Jeg har ikke hatt TV på to år, men syns av og til det hadde vært fint å sett litt på NRK sitt arkiv. Dette er vanske­lig på min maskin — og i den grad jeg får det til får jeg ikke samme funksjon­aliteten som om jeg hadde brukt en PC. Net­tra­dio er en enda større teknisk utfor­dring for meg og foreløpig har jeg bare lyk­tes med å laste ned etpar podkaster.

    Det er en skan­dale at NRK som fok­leeien­dom sub­si­dier­er microsoft ved å holde seg til deres (svake) løs­ninger. Statskanalen har gyldne muligheter til å være en fore­gangskanal på nett, men de ser dessverre ut til å skusle det bort — om det er på grunn av grådighet eller man­glende innsikt blir irrel­e­vant. Jeg er fort­satt en prin­sip­iell tilhenger av NRK, men men­er at nå må det ryd­des opp. Plat­form og stan­dard­er på nett er minst like vik­tig som krypter­ing og dekodere for bakkenettet.

  2. Alexander Vassbotn Røyne says:
    26. august 2007, kl. 10:12

    En helt to-the-point artikkel om situ­asjo­nen NRK har rotet seg opp i! Hva skal til for at NRK, “vår” kanal, skal kunne bli en ordentlig almennkringkaster?

  3. Jon Hoem says:
    26. august 2007, kl. 20:13

    Det er trist der­som for­mu­lerin­gen i NRKs svar, fra 2002, “i denne dis­tribusjons­for­men juridisk sett ikke for­p­lik­tet som all­menkringkaster” fremde­les er beteg­nende for hvor­dan det tenkes omkring Inter­nett på Marienlyst. En del tyder dessverre på at det er til­felle. Tankene omkring åpen­het når det gjelder nettdis­tribusjon kan i alle fall synes å være sam­men­fal­l­ende med den hold­nin­gen som tidligere kringkast­ingss­jef Bernan­der hadde i forhold til det dig­i­tale bakkenet­tet: Han gikk da ut og tok til orde for krypter­ing, rik­tig­nok under flagg av at dette var for å komme tyvtit­tin­gen til livs.

    Det kan synes som om tankegan­gen omkring fremti­den knyttes til at NRK i all hov­ed­sak skal for­bli en tradis­jonell all­men-kringkaster (med vekt på ordets siste del) der man klart definer­er nye medieformer — med utstrakt bruk­er­med­virkn­ing — som noe som ikke skal tilhøre kjernevirk­somheten. Det er synd, særlig for­di et reklame­fritt alter­na­tiv med fokus på bruk­ernes bidrag og ikke minst gjen­bruk av innhold kunne blitt et kjærkom­ment alter­na­tiv på nett som norsk offent­lighet kunne sam­les bak.

    Bekym­rings­fullt er det også at NRK synes å basere sin fremtid på en noe gam­melmodig finan­sier­ingsmod­ell der man teller abon­nen­ter ut fra antall mot­takere (i betyd­nin­gen mot­tak­er-appa­rater). I en fremtid der vi vil mot­ta audio­vi­suelt innhold på en rekke plat­tformer har denne mod­ellen lite for seg, spe­sielt der­som målet er å holde posisjo­nen som en av lan­dets mest betyd­nigs­fulle informasjonskilder.

    En alter­na­tiv, langsik­tig strate­gi kunne vært å holde fanen om all­menkringkast­ing høyt, holde på reklame­fri­het i alle kanaler, og jobbe for mest mulig åpen­het både når det gjelder tekniske for­mater og tilgje­nege­lighet forøvrig. Fra et slik ståst­ed ville man kunne job­bet poli­tisk mot en grad­vis over­gang mot et finan­sier­ingsregime der NRK får sine midler over skat­tesed­de­len. På kort sikt er neppe dette særlig real­is­tisk, men slik NRK nå posisjoner­er seg synes det eneste alter­na­tivet å være en fremtid der pre­mis­sene settes av kom­mer­sielle konkur­renter. Dermed blir lisens­fi­nan­sierin­gens legit­imitet stadig mer tynnslitt, sam­tidig som mulighetene for et reelt ikke-kom­mer­sielt alter­na­tiv grad­vis forspilles.

  4. Feil sammenligning says:
    26. august 2007, kl. 23:36

    Innled­ningsvis snakker du om NRK — “De som vil høre eller se sendinger fra NRK på inter­nett, må bruke Microsoft-produkter.”

    Så omtaler du VG — “Ved bruk av Lin­ux og fri pro­gram­vare har VG spart tosifrede mil­lion­beløp på sin nettsatsing.”

    Dette kan jo ikke sam­men­lignes, for VGs lyd og lev­ende bildert­jen­ester er også bygget på Win­dows Media.

    Foreløpig benyt­ter nesten alle store innhold­sleverandør­er teknolo­gi som i utgangspunkt er lisen­siert. Den andre store videote­knolo­gien ved siden av (og kan­skje større) er jo flash.

til toppen