«Har du hørt nyhetene fra Tibet? Hva synes du?»

Fra Guangzhou i Kina forteller Ivy Wang om det nye samspillet mellom kinesiske medier og nettbrukere i dekningen av hendelsene i Tibet.

I uke­ne som er gått siden myn­dig­he­te­ne slo ned opp­tøy­ene i Tibet har den kine­sis­ke dek­nin­gen av hen­del­se­ne gått gjen­nom fle­re uli­ke faser. Det star­tet med en tørr stat­lig presse­mel­ding, så ble hen­del­se­ne slått opp på for­si­de­ne som en kon­flikt mel­lom uskyl­di­ge sivi­lis­ter og utspe­ku­ler­te sepa­ra­tis­ter, før det hele end­te med sterk offent­lig kri­tikk av angi­ve­lig anti-kine­sisk inn­hold i vest­li­ge medi­er.

Ved førs­te øye­kast kan det synes som om den­ne utvik­lin­gen er blitt styrt oven­fra. Men i skyg­gen av Kinas offi­si­el­le medi­er har nett­verk av akti­ve inter­nett­bru­ke­re spilt en hoved­rol­le i vink­lin­gen av medie­rap­por­te­ne fra Tibet. Det stat­lig kon­trol­ler­te medie­sys­te­met har blitt mer, om enn selek­tivt, lyd­hørt for den øken­de og støy­en­de del­ta­kel­sen fra lan­dets nett­bru­ke­re.

Nyhets­vars­ling
Mor­ge­nen da uro­en i Lha­sa først ble rap­por­tert i vest­li­ge medi­er, 12. mars 2008, benyt­tet jeg anled­nin­gen og brak­te dis­se sjok­ke­ren­de nyhe­te­ne vide­re til mine kine­sis­ke kol­le­ger i Guangzhou sør i Kina. «Har dere sett det­te? The Guar­di­an sier at pro­tes­te­ne i Tibet er de størs­te på 20 år…»

På det­te punk­tet, slik jeg for­ut­så, betyd­de min posi­sjon som leser av engelsk­språk­li­ge nyhe­ter at jeg var den enes­te blant mine kol­le­ger som viss­te om hen­del­se­ne i Tibet. Mine kol­le­ger, som alle er ansat­te eller fri­vil­li­ge hos en stor inter­na­sjo­nal fri­vil­lig orga­ni­sa­sjon, var vel­dig over­ras­ket. «Kan du sen­de meg len­ken?,» spur­te en. «Jeg har en venn som gjer­ne vil se det­te.» Men and­re var alle­re­de blitt truk­ket inn. Under pro­tes­te­nes førs­te dager var den vel­re­nom­mer­te blog­ge­ren Zhou Shu­guang, bed­re kjent som Zuo­la, alt i bruk som en uof­fi­si­ell kil­de for men­nes­ker på jakt etter nyhe­ter fra Tibet (den­ne siden har sene­re blitt blok­kert i Kina). Det­te var før det stat­li­ge nyhets­by­rå­et Xin­hua had­de erkjent demon­stra­sjo­ne­ne. Da nyhets­mel­din­gen bestå­en­de av ett enes­te avsnitt ende­lig kom, var den sur­mu­len­de i tonen og ankla­get «en eks­tremt liten mino­ri­tet av tibe­ta­ne­re» for å «kon­spi­re­re og øde­leg­ge sta­bi­li­te­ten og har­mo­ni­en i Tibet.»

Den kinesiske bloggeren Zhou Shuguang fotografert i Hongkong (foto: chong head)Den kine­sis­ke blog­ge­ren Zhou Shu­guang foto­gra­fert i Hong­kong (foto: chong head. Bil­det er pub­li­sert under en Crea­ti­ve Com­mons-lisens)

«I begyn­nel­sen håpet myn­dig­he­te­ne at de kun­ne hol­de hen­del­se­ne skjult,» for­tal­te min venn Bei Feng. Han er redak­tør i en av Kinas størs­te nett­por­ta­ler og blog­gen hans ble i 2007 valgt til en av Kinas ti mest inn­fly­tel­ses­rike. «Det var hand­lin­ge­ne til nett­bru­ker­ne som tvang dem til å utvi­de nyhets­dek­nin­gen». Bei Feng selv var et eksem­pel på den­ne nett­ak­ti­vis­men. Da nyhe­te­ne fra Tibet først kom ut, bruk­te han en stra­te­gi han van­lig­vis anven­der på sen­si­ti­ve saker. Han la ut et inn­legg om Tibet, for så å fjer­ne det selv etter bare noen få timer. Hen­sik­ten er å hind­re at blog­gen blir stengt ned eller sen­su­rert. Tids­ram­men er liten, men den gir leser­ne rike­lig med mulig­he­ter til å kopiere og lime inn hans his­to­rie i cha­t­rom og elekt­ro­nis­ke opp­slags­tav­ler.

Nyhets­pro­duk­sjon
Det at man­ge i Kina bru­ker begre­pet «netizen» — nett­bor­ger — på inter­nett­bru­ke­re, frem­he­ver en kul­tur av akti­ve nett­del­ta­ke­re; det­te i et land hvor en av fire inter­nett­bru­ke­re skri­ver en blogg og inter­nett­av­hen­gig­het gis stør­re opp­merk­som­het enn nar­ko­tika­av­hen­gig­het. Det er helt sant.

Den vel­lyk­ke­de pro­tes­ten i fjor mot pla­ne­ne om en kje­misk fab­rikk i Xia­men ble for en stor del arran­gert via mobil­te­le­fo­ner og net­tet, og det­te viser i hvil­ken grad poli­tisk akti­ve kine­se­re er avhen­gi­ge av inter­nett som et forum for dis­ku­sjon, orga­ni­se­ring og utbre­del­se av infor­ma­sjon.

Men ikke alle «netizens» er akti­vis­ter som prø­ver å utford­re kom­mu­nist­par­ti­ets offi­si­el­le lin­je. Eksemp­le­ne på inter­nett­ak­ti­vis­me etter hen­del­se­ne i Tibet viser at sterk kri­tikk av Ves­ten har domi­nert. Det­te er et slag i ansik­tet på opti­mis­te­ne som trod­de at med en hyg­ge­lig inter­nett­ver­dens­bor­ger­fø­lel­se så vil­le man sorg­løst hop­pe over den «sto­re brann­mu­ren» av kine­sisk sen­sur.

Sosia­le nett­verks­tje­nes­ter som Face­bo­ok har for eksem­pel gjort det mulig for tusen­vis av kine­sis­ke stu­den­ter både hjem­me og i utlan­det å del­ta i grup­per som «Tibet VAR, ER og VIL ALLTID VÆRE en del av Kina.» Her deler med­lem­me­ne sine kla­ger, nasjo­na­lis­tis­ke pro­kla­ma­sjo­ner, nyhe­ter og YouT­ube-video­er. Sam­ti­dig har Yahoo, Sohu og and­re sto­re nett­por­ta­ler vært opp­slags­tav­ler for kraft­pa­trio­tis­ke utfall. Krav om har­de­re fram­ferd fra poli­ti­et og hen­ret­tel­se av tibe­tans­ke sepa­ra­tis­ter har gått sam­men med gene­relt rase­ri over utsik­te­ne til et ter­ri­to­ri­elt delt Kina.


Nasjo­na­lis­tisk video på YouT­ube.

Kinas medi­er har rea­gert kvikt på dis­se nett­bøl­ge­ne. Ved å byg­ge på følel­se­ne fra sli­ke ikke-offi­si­el­le kil­der, begyn­te loka­le nyhets­si­der og sto­re nett­por­ta­ler å bret­te ut uhyg­ge­lig detal­jer­te his­to­ri­er fra Tibet på for­si­de­ne. His­to­ri­er om unge kvin­ner brent leven­de inne i butik­ker stuk­ket i brann av opp­rø­re­re, herois­ke indi­vi­der som risi­ke­rer egne liv for å red­de uskyl­dig forbi­pas­se­ren­de og ond­skaps­ful­le demon­stran­ter med heve­de sverd og stei­ner i jakt på uskyl­di­ge ofre. Inter­nett had­de gitt en platt­form til enkelt­per­soner av enhver poli­tisk over­be­vis­ning som øns­ket å påvir­ke den offi­si­el­le lin­jen. Det offi­si­el­le Kina svar­te med en kryss­ild av his­to­ri­er som bekref­tet dets syn på hen­del­ses­for­lø­pet, og enda vik­ti­ge­re, tok opp i seg folke­me­nin­gen som hjalp myn­dig­he­te­ne å gjen­vin­ne kon­trol­len over Tibet-his­to­ri­en.

Det­te viser at de stats­kon­trol­ler­te medie­ne ikke len­ger har mono­pol på de kine­sis­ke leser­ne. Det frems­te eksemp­let på det­te har vært nett­ste­det Anti-CNN.com. Her har ini­tia­tiv­ta­ker­ne kata­lo­gi­sert og for­dømt alle feil i vest­li­ge medi­ers rap­por­te­ring om Tibet. Til og med en Xin­hua-over­skrift bruk­te stoff fra Anti-CNN.com for å utba­su­ne­re: «Indig­ner­te netizens, vest­li­ge rap­por­ter fra Tibet-hen­del­sen avvi­ker fra sann­he­ten.»

Resul­ta­tet er at Tibet ble vik­tig for det kine­sis­ke folk også utover ska­ren av dedi­ker­te blog­ge­re og nett­ak­ti­vis­ter. 18. mars, nes­ten en uke etter at jeg først had­de med­delt Tibet-uro­en til mine med­ar­bei­de­re, retur­ner­te en av stu­den­te­ne på Sun Yat-sen-uni­ver­si­te­tet i Guangzhou det opp­rin­ne­li­ge spørs­må­let mitt: «Ivy, har du hørt nyhe­te­ne fra Tibet? Hva synes du?»

I løpet av de nes­te dage­ne for­tal­te mine engelsk­læ­rer­kol­le­ger fle­re his­to­ri­er om stu­den­ter som valg­te å lage opp­da­ter­te pre­sen­ta­sjo­ner om Tibet-opp­tøy­ene eller spur­te om hen­del­se­ne pri­vat etter under­vis­nin­gen. En venn som job­ber på en videre­gå­en­de sko­le i Changs­ha, en by i det sen­tra­le Kina, sa det­te: «En av mine stu­den­ter for­tal­te meg at Dalai Lama er en løg­ner og at mer selv­sty­re bare er førs­te steg mot uav­hen­gig­het. Jeg had­de en annen stu­dent som sam­men­lig­net tibe­ta­ne­re med Falun Gong og impli­ser­te sterkt at opp­tøy­ene var igang­satt av en liten grup­pe gal­nin­ger.»

Bume­ran­gef­fek­ten
Selv om en opp­ild­net kine­sisk patrio­tis­me domi­ner­te reak­sjo­ne­ne på Tibet-opp­tøy­ene i begyn­nel­sen, er nå noen av Guangzhous pro­mi­nen­te netizens sult­ne på en dia­log i Kina som går utover den sma­le offi­si­el­le Tibet-his­to­ri­en defi­nert av stat­lig sen­sur og en rå nasjo­na­lis­me. Mens medie­ne pub­li­ser­te beskyld­nin­ger om en Dalai Lama-ledet kon­spi­ra­sjon, hør­te jeg ufor­mel­le dis­ku­sjo­ner rundt slit­te tre­bord i røyk­fyl­te barer med rei­sen­de som tid­li­ge­re had­de vært i Tibet. De for­tal­te om van­da­li­ser­te temp­ler og beskrev en sosi­al mar­gi­na­li­se­ring av tibe­ta­ner­ne, og spur­te seg om hvem som var ansvar­lig for den mis­lyk­ke­de poli­tik­ken i områ­det. «I Lha­sa», min­nes en skri­bent som had­de til­brakt tid i både India og Tibet, «gir gate­ne et inn­trykk av vel­stand og fri­het. Det fin­nes talløse butik­ker og shop­ping­sent­re. Men dis­se til­hø­rer alle Han-kine­se­re, nes­ten ingen ble dre­vet av tibe­ta­ne­re.» And­re debat­ter­te det his­to­ris­ke grunn­la­get for Kinas herre­døm­me over Tibet eller bekla­get seg over at artik­le­ne deres ble «har­mo­ni­sert» i sen­su­ren.

Mens han byr på mer ris­vin, poeng­te­rer Bei Feng en svak­het i myn­dig­he­te­nes favo­ritt­me­to­de når det gjel­der å utnyt­te anti-vest­li­ge følel­ser i befolk­nin­gen. «Det myn­dig­he­te­ne ikke inn­ser er at men­nes­ker som i dag kri­ti­se­rer fak­tis­ke feil gjort av CNN, før eller siden vil bru­ke sam­me meto­de til å kri­ti­se­re Xin­hua og CCTV.»

«Ja», bry­ter en til­hø­rer inn. «Van­li­ge folk er vel­dig smar­te. Før eller siden vil de for­ven­te mer.»

Om artik­ke­len, for­fat­te­ren og Open Democracy
OpenDemocracy logo
Den­ne artik­ke­len ble først pub­li­sert på nett­ste­det Open Democracy. Den gjen­gis her under en Crea­ti­ve Com­mons-lisens. Artik­ke­len er over­satt fra engelsk av Olav Anders Øvre­bø. Illust­ra­sjo­ner er lagt til av Vox Pub­li­ca.

Ivy Wang har det sis­te halv­an­net året bodd i Guangzhou som sti­pen­diat i Yale-Chi­na Associa­tion og har under­vist i engelsk og ame­ri­kansk his­to­rie ved Sun Yat-sen-uni­ver­si­te­tet.

TEMA

K

ina

33 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

3 KOMMENTARER

  1. […] “Har du hørt nyhe­te­ne fra Tibet? Hva synes du?” – Vox Pub­li­ca, 11.04.2008 […]

  2. […] “Har du hørt nyhe­te­ne fra Tibet? Hva synes du?” – Vox Pub­li­ca, 11.04.2008 […]

  3. […] “Har du hørt nyhe­te­ne fra Tibet? Hva synes du?” – Vox Pub­li­ca, 11.04.2008 […]

til toppen