NRK-debatt: Norsktoppen eller prinsipper?

Allmennkringkastingsplakaten for NRK gir mulighet for mer prinsipiell NRK-debatt, skriver Hallvard Moe. Kanskje Stortinget kan holde seg unna Norsktoppen i framtiden...

I mai 2007 lan­ser­te Trond Gis­ke for­slag til all­menn­kring­kas­tings­pla­kat for NRK. I løpet av som­mer­en ble for­sla­get gjen­stand for offent­lig debatt og hørings­run­de. Vox Pub­li­ca bidro til beg­ge deler. Rett før påske ble pla­ka­ten ende­lig ved­tatt av Stor­tin­get — uten at man­ge tok notis av det. Slik ble den ende­li­ge teks­ten. Hva inne­bæ­rer ved­ta­ket, og hva kan pla­ka­ten bru­kes til?

NRK-pla­ka­ten set­ter opp noen over­ord­ne­de ret­nings­lin­jer for virk­som­he­ten, og skal let­te den poli­tis­ke sty­rin­gen av insti­tu­sjo­nen. Slik den rødgrøn­ne regje­rin­gens Kul­tur- og kirke­de­par­te­ment har sor­tert pla­ka­tens anvis­nin­ger skal NRKs all­menn­kring­kas­tings­til­bud under­støt­te og styr­ke demo­kra­ti­et; være all­ment til­gjen­ge­lig; styr­ke norsk språk, iden­ti­tet og kul­tur; etter­stre­be høy kva­li­tet, mang­fold og nyska­ping; og være ikke-kom­mer­si­elt. Og det­te skal gjel­de alle deler — både tra­di­sjo­nel­le kring­kas­te­de radio- og fjern­syns­pro­gram, og alt som til­bys på als­kens nye medie­platt­for­mer.

I lys av en utvik­ling der skil­le­ne mel­lom uli­ke medi­er, typer av inn­hold, dis­tri­bu­sjons­må­ter og bruk omde­fi­ne­res eller vis­kes ut, er det en god idé å slå fast hva vi skal med NRK. De sis­te åre­ne har en slik spe­si­fi­se­ring mang­let — sær­lig for akti­vi­te­te­ne innen­for såkal­te nye medi­er. For eksem­pel har NRKs mange­åri­ge sat­sing på inter­nett vært et resul­tat av sel­ska­pe­ts egne prio­ri­te­rin­ger, uten poli­tisk sty­ring.

Omfat­ten­de høring ga end­rin­ger
På den bak­grun­nen lan­ser­te Trond Gis­ke ide­en om pla­ka­ten i mai i fjor. Han invi­ter­te til bred debatt om NRKs fram­tid. I løpet av vår­en og som­mer­en fulg­te spred­te til­løp, selv om ver­ken inten­si­te­ten eller omfan­get var vold­somt impo­ne­ren­de.

Hva mener du?Vox Pub­li­ca dro i gang en åpen nett­hø­ring: sju uker med inn­spill og kom­men­ta­rer fra redak­sjon, invi­ter­te skri­ben­ter og lese­re. Vox Pub­li­cas idé var å gi fle­re, kan­skje med uvan­te syns­punkt, sjan­sen til å del­ta i den for­mel­le hørin­gen. Sam­ti­dig fikk man eks­pe­ri­men­tert med hvor­dan net­tet i prak­sis kan bru­kes der­som en øns­ker å øke del­ta­gel­sen og bred­den i den offent­li­ge debat­ten.

Opp­sum­mert end­te den­ne nett­de­bat­ten med en egen hørings­ut­ta­lel­se som tar opp uli­ke — til og med mot­stri­den­de — kom­men­ta­rer til alle dele­ne av pla­kat­for­sla­get (se også sam­le­side om hørin­gen).

Depar­te­men­tet fikk i alt 78 hørings­svar. Sva­re­ne spen­ner selv­sagt bredt: Norsk PEN er for eksem­pel opp­tatt av vil­kå­re­ne for uten­riks­stoff i nyhets­dek­nin­gen. Fami­lie & Medi­er øns­ker fokus på den krist­ne tros­ret­ning, og tar også opp reklame­press mot barn. TV 2 bru­ker på sin side anled­nin­gen til å peke på sider ved NRKs virk­som­het de mener går for langt inn på kom­mer­si­el­le kon­kur­ren­ters ter­ri­to­ri­um.

Noen av inn­spil­le­ne dis­ku­te­res i en egen stor­tings­mel­ding om pla­ka­ten fra novem­ber 2007. I mel­din­gen vier depar­te­men­tet opp­merk­som­het til dem som er bekym­ret for NRKs redak­sjo­nel­le fri­het og NRK-pla­ka­tens for­mel­le sta­tus, og til dem som taler saken til ”mino­ri­te­ter og sær­li­ge grup­per” — fra kve­ner, via nynorsk­bru­ke­re, til blin­de og døve. Repre­sen­tan­ter for film­bran­sjen, musikk­sek­to­ren, scene­kuns­ten og bok­bran­sjen kom­mer også til orde med øns­ker om egne punkt som kan sik­re deres inter­es­ser.

Etter å ha vur­dert til­sva­re­ne gjør depar­te­men­tet enkel­te end­rin­ger i for­sla­get til NRK-pla­kat: Punk­tet om redak­sjo­nell uav­hen­gig­het får en refe­ran­se til pres­sens eksis­te­ren­de etis­ke ret­nings­lin­jer i Redak­tør-, Vær var­som- og Tekst­re­klame­pla­ka­ten . Anvis­nin­ge­ne om all­menn til­gjen­ge­lig­het blir utvi­det med krav om at NRK skal bru­ke åpne stan­dar­der ”så fremt ikke øko­no­mis­ke eller kva­li­ta­ti­ve hen­syn taler imot”. Vide­re blir bru­ken av begre­pet ”norsk” revi­dert for å bed­re under­stre­ke at Nor­ge er et fler­kul­tu­relt sam­funn. Pla­ka­ten får også noen mer spe­si­fik­ke punk­ter, blant annet om reli­gions- og livs­syns­pro­gram, om vil­kå­re­ne for norsk film, dra­ma og musikk, og om barns ret­tig­he­ter. Til sam­men klar­gjø­res alt­så hva som kre­ves av NRKs virk­som­het.

Utda­tert kring­kas­tings­be­grep?
Det omar­bei­de­de for­sla­get ute­la­ter selv­sagt også noen inn­spill fra hørin­gen. Ett av dis­se hand­ler om beho­vet for at medie­po­li­tik­ken gjen­nom­går en mer grunn­leg­gen­de opp­da­te­ring for å kun­ne ta inn over seg poten­sia­let som lig­ger i nye medie­platt­for­mer. Selv om depar­te­men­tet øns­ker å like­stil­le for eksem­pel inter­nett med radio og fjern­syn i regu­le­rin­gen av NRK, vil tro­lig de nye mulig­he­te­ne som åpner seg på net­tet for­bli et ved­heng til insti­tu­sjo­nens tra­di­sjo­nel­le virk­som­het så len­ge ikke kjerne­be­grep i voka­bu­la­ret tas opp til vur­de­ring. Et eksem­pel er pla­ka­tens bruk av ”pro­gram­til­bud”, som tyde­lig­vis skal karak­te­ri­se­re også alle typer redak­sjo­nel­le inter­nettje­nes­ter. Det er lite tref­fen­de, og gir inn­trykk av at alt fra nett­ny­he­ter, via dis­ku­sjons­fo­rum til Urørt er noe som kun kom­mer i til­legg.

Jeg har tid­li­ge­re argu­men­tert for at opp­ryd­nin­gen kan star­te med en revur­de­ring av kring­kas­tings­be­gre­pet. Kring­kas­ting er tett knyt­tet til orga­ni­se­rin­gen av radio- og fjern­syns­me­die­ne, også i kring­kas­tings­lo­ven. I den­ne betyd­nin­gen pas­ser begre­pet mind­re godt i en gene­rell beskri­vel­se av alt NRK nå dri­ver med — og måt­te fin­ne på i fram­ti­den. Depar­te­men­tet vel­ger alt­så å bru­ke all­menn­kring­kas­ting på hele NRKs lisens­fi­nan­sier­te virk­som­het i et over­ord­net, fram­tids­ret­tet sty­rings­do­ku­ment. Det kan svek­ke NRK-pla­ka­tens hold­bar­het i et sta­dig skif­ten­de medie­land­skap. Kan­skje blir det ikke så len­ge til nes­te gang kul­tur­mi­nis­te­ren invi­te­rer til debatt om NRK?

På kor­te­re sikt er i det mins­te pla­ka­ten godt egnet til å kne­set­te noen grunn­leg­gen­de prin­sip­per for sty­rin­gen av NRK. At det er behov for noe slikt gav Stor­tin­get selv et godt eksem­pel på tid­li­ge­re i år.

«Født i NRK i 1973…»
Stor­tin­gets fami­lie- og kul­tur­ko­mi­té lever­te sin inn­stil­ling rett før påske. Alle par­ti­ene — uten­om Frp — bekref­ter der sin grunn­leg­gen­de støt­te: NRK bør fort­satt være en offent­lig finan­siert all­menn­kring­kas­ter som søker å nå alle med et bredt anlagt til­bud på alle til­gjen­ge­li­ge medie­platt­for­mer. Frp har vans­ke­lig for over­ho­det å se beho­vet for offent­lig enga­sje­ment i medie­virk­som­het i et moder­ne sam­funn. Der­for fore­slår par­ti­et å avskaf­fe lisen­sen, split­te opp NRK og sel­ge insti­tu­sjo­nen i deler for å opp­nå virk­som kon­kur­ran­se. Den øvri­ge oppo­si­sjo­nen er uenig, og har bare mind­re inn­ven­din­ger til regje­rings­par­ti­enes utfor­ming av pla­ka­ten. Resul­ta­tet er alt­så en sterk poli­tisk støt­te til NRK.

Til og med poli­ti­ker­ne selv vir­ker over­ras­ket over man­ge­len på dis­putt: I stor­tings­de­bat­ten 14. mars men­te Tri­ne Skei Gran­de (V) det var ”rart at det er så bred enig­het” om det grunn­leg­gen­de sty­rings­verk­tøy­et for NRK. Sær­lig, min­net hun om, siden kul­tur­mi­nis­ter Trond Gis­ke bare noen uker før i lyris­ke ven­din­ger for­svar­te NRKs rett til å kut­te Norsk­top­pen fra sende­skje­ma­et etter hef­ti­ge pro­tes­ter fra Frps Ulf Erik Knud­sen. Knud­sen hev­det NRKs pla­ner om å fjer­ne den over 30 år gam­le pro­gram­pos­ten vil­le inne­bære et over­grep mot dens over 300.000 lyt­te­re. Med egen tekst til ”Bal­la­den om Mor­gan Kane”, den førs­te uke­vin­ne­ren av Norsk­top­pen i 1973, for­mid­let Gis­ke at dét kom ikke på tale. Opp­trin­net fikk behø­rig medie­dek­ning. Både nett- og papir­avi­ser ryd­det plass til omta­le av saken. Aften­pos­ten kun­ne til og med mel­de at kul­tur­mi­nis­te­ren var ”tyde­lig irri­tert”.

Kulturminister Trond Giske i Stortinget 5. mars 2008Norsk­topp­rim: Kul­tur­mi­nis­ter Trond Gis­ke i Stor­tin­get 5. mars 2008 (foto: Stortinget/nrk.no).

Alt­så skap­te Norsk­top­pen en helt annen stem­ning i Stor­tings­sa­len enn da NRK-pla­ka­ten ble ban­ket gjen­nom noen uker sene­re. Det er selv­sagt let­te­re å enga­sje­re både vel­ge­re, poli­ti­ke­re og medi­er i kon­kre­te redak­sjo­nel­le spørs­mål enn i gene­rel­le over­ord­ne­te ret­nings­lin­jer. Men det er vik­tig å slå fast at den poli­tis­ke inn­blan­din­gen i NRKs virk­som­het kun skal lig­ge på sist­nevn­te nivå. Det­te var da også Gis­kes poeng. Der­som vi som bor­ge­re skal hol­de oss med en egen kol­lek­tivt finan­siert medie­in­sti­tu­sjon, må den ikke bare være uav­hen­gig av mar­keds­kref­te­ne, men også direk­te poli­tisk og ideo­lo­gisk inn­fly­tel­se. Der­for skal stor­tings­po­li­ti­ke­re hol­de seg unna detal­jert råd­giv­ning om hvor­dan NRKs sen­din­ger skal set­tes sam­men — selv når det drei­er seg om til­syne­la­ten­de poli­tisk uskyl­di­ge pro­gram­pos­ter som Norsk­top­pen. Med Gis­kes Kane-tekst: «Vi kan’ke sty­re alt på NRK».

Slik sett bur­de det ikke vært noen debatt i Stor­tin­get om Norsk­top­pen. Nett­opp her kan NRK-pla­ka­ten være god å ha — for­ut­satt at den bru­kes rik­tig. Den fast­slår at NRK skal være uav­hen­gig av både øko­no­mis­ke, poli­tis­ke og ideo­lo­gis­ke påvirk­nings­kref­ter. Det er et helt grunn­leg­gen­de prin­sipp. NRK-pla­ka­ten bør alt­så kun­ne hind­re frem­ti­di­ge for­søk på å gri­pe inn i NRKs redak­sjo­nel­le virk­som­het — gjer­ne til for­del for debatt av mer prin­si­pi­ell art med grunn­leg­gen­de ide­er om hva vi skal med insti­tu­sjo­nen på leng­re sikt. Så får det hel­ler våge seg at vi kan­skje går glipp av noen lyris­ke eska­pa­der.

Om Hall­vard Moe
Artik­kel­for­fat­te­ren er dok­tor­grads­sti­pen­diat ved Insti­tutt for infor­ma­sjons- og medie­vi­ten­skap, Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen. Han skrev hørings­ut­ta­lel­se til all­menn­kring­kas­tings­pla­kat for NRK på veg­ne av Norsk Medie­fors­ker­lag.

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen