Den fjerde avmakt?

Pressens troverdighet står for fall dersom vaktbikkjen ikke helt vet hva den bjeffer om.

Sta­tis­tikkens virke­lighet har stem­plet jour­nal­is­ter og redak­tør­er som kunnskaps­fat­tige. Under­søkelsen utført av Norsk Respons i vår avs­lør­er store hull i jour­nal­istenes all­mennkunnskap. Mange tror KS er en fag­foren­ing, og at fylkene fort­satt har ans­varet for driften av syke­husene. Et klart fler­tall men­er feilak­tig at USA ikke er medlem av OSSE. Kunnskapene er noe bedre blant lan­dets redak­tør­er, men heller ikke her inviter­er resul­tatene til selvskryt og hurrabrøl. Faglig led­er for under­søkelsen, pro­fes­sor i sam­men­lig­nende poli­tikk Frank Aare­brot, men­er resul­tatet av under­søkelsen er pin­lig og at medi­enes tro­verdighet står for fall. Men står det virke­lig så dårlig til med den norske journalistikken?

Jour­nal­istyr­ket krev­er i utgangspunk­tet ingen kval­i­fikasjon­er, og du kan smykke deg med yrkestit­te­len så lenge en mediebedrift ønsker å ha deg på løn­ningslis­ten. Det fins ingen formelle krav til utdan­ning eller all­mennkunnskap. Så kort er alt­så veien til den fjerde stats­makt i teorien. Likev­el er jour­nal­ist­standen som hel­het velutdannet.

Det å bli jour­nal­ist står høyt på mange unges ønske­liste, og poeng­grensene til jour­nal­is­tut­dan­nin­gene i Norge er høye. I Bergen kreves høyere snit­tkarak­ter fra videregående for å stud­ere jour­nal­is­tikk enn for å stud­ere jus på Uni­ver­sitetet eller økono­mi på NHH. Med utgangspunkt i dette er det rimelig å tro at jour­nal­is­tikkstu­den­ter er blant dem som sug­de til seg mest all­mennkunnskap i løpet av videregående.

Jeg kan mye om gram­matikk, men min­dre om OSSE

Når vi likev­el møter resul­tater som i Norsk Respons’ under­søkelse, er det mulig debat­ten om dumme jour­nal­is­ter egentlig er en del av debat­ten om kunnskap­snivået i det norske utdan­ningssys­temet. Etter tre år ved Uni­ver­sitetet i Bergen har jour­nal­is­tikkstu­den­tene stud­ert to år mediere­laterte fag og ett år val­gfrie fag. Selv har jeg viet mine 60 frie studiepo­eng til span­sk. Jeg kan mye om gram­matikk, men min­dre om OSSE. Kan­skje ville det vært rik­tigere å inte­grere sam­funnsviten­skapelige fag som en oblig­a­torisk del av jour­nal­is­tikkgraden med tanke på at jour­nal­is­tens arbei­ds­felt og ans­var er uløselig knyt­tet til samfunnet.

Hva vil dette si i prak­sis? Lid­er jour­nal­is­tikken under at jour­nal­is­tene svar­er feil på Norsk Respons’ spør­re­un­der­søkelse? Etter min mening er svaret tja. Selvføl­gelig er det en fordel og i beste fall en forut­set­ning for en jour­nal­ist å ha grunn­leggende sam­funnskunnskaper. Jour­nal­is­ter bør rett og slett vite mer enn hva folk flest gjør for å oppret­tholde sin opp­gave med å formi­dle infor­masjon til leserne. På den andre siden er det ure­al­is­tisk å kreve at jour­nal­is­tene skal være mul­ti­ekspert­er. Det vil van­ligvis finnes lesere som kan mer om sak­en en jour­nal­ist skriv­er om, enn hva han kan selv. Det er en begren­sning både jour­nal­is­ter og lesere må akseptere.

Offentlige beklagelser sat­te Rikets til­stand i gapestokken

Trøsten er at det finnes opp­slagsverk. At en jour­nal­ist tror han vet at syke­husene fort­satt dri­ves av fylkene, betyr ikke at han vil videre­formi­dle sin uviten­het. Under­søkelser er nøkke­len til å ikke drite seg ut svart på hvitt. Der­som det slurves i denne fasen, er risikoen stor for at jour­nal­is­ten pub­lis­er­er feilak­tig infor­masjon. Det skjer, og det svir. Norsk presse­his­to­ries kan­skje flaueste øye­b­likk tilskrives Ger­hard Hel­skog, Rikets til­stand og TV 2. Alvorlig svikt i under­søkelses­fasen førte til beskyld­ninger om dop­ing i norsk lan­grenn. Offentlige beklagelser sat­te Rikets til­stand i gapestokken til skrekk og advarsel for andre jour­nal­is­ter om hvor vik­tig grundi­ge under­søkelser er.

Siden den gang har inter­nett sen­ket terske­len for at pub­likum kan påpeke fak­tafeil i jour­nal­is­tiske pro­duk­ter. Hevder jour­nal­is­ten noe som ikke hør­er hjemme i virke­ligheten, er sjansen stor for at han blir ret­tet av lesere. Fak­tafeil finnes, men jeg tør påstå at riset bak speilet er god nok grunn til at jour­nal­is­tene tar fak­ta på alvor.

Artikkelfor­fat­teren stud­er­er jour­nal­is­tikk ved Uni­ver­sitetet i Bergen. Artikke­len ble først pub­lis­ert i net­tavisen Brostein.

3 KOMMENTARER

  1. Min hold­ning er at det er grunn­leggende ting feil med etablert media, ikke bare med jour­nal­is­tene, men med hele sys­temet. Den vik­tig­ste feilen er at etablert media er den fjerde, støt­tende stats­makt, ikke den kor­rigerende som de lik­er å frem­stille seg selv som.

  2. Harald Groven says:

    Tynt å gjøre slut­ninger om en yrkesgrup­pes kunnskap­snivå basert på 15 quiz-aktige spørsmål, hov­ed­sak­lig fler­val­gsopp­gaver om å gjette betyd­nin­gen om noen van­lige frkrtlser. 

    En burde være mer bekym­ra for snev­er rekrut­ter­ing til jour­nal­istyr­ket og man­glende kunnskaper om naturviten­skap, helse og fag som krev­er tall­forståelse. Slik kjemipro­fes­soren Mar­tin Ystenes har laget folkeop­pl­y­sende satire over siden 1996.

  3. Disse «quiz-aktige» spørsmå­lene dekket kun det meste banale av all­mennkunnskap. Selv en stus­selig BI-utdan­net fyr som meg, kunne bril­jere i denne testen. Denne kunnskapen for­ven­ter jeg kjent av alle som deltar i samfunnsdebatten.

til toppen