Europarådet: Nett-tilgang en grunnleggende rettighet

Den alleuropeiske organisasjonen vil kjempe for retten til fri kommunikasjon på nett.

”Det som gjelder uten­for net­tet, skal også gjelde på net­tet.” Dette argu­mentet har ofte blitt brukt mot inter­net­tbrukere av lov­gi­vere. I en ny res­o­lusjon snur Europarådet det rundt og bruk­er det til å under­streke borg­ernes grunn­leggende ret­tigheter på nettet.

Europarådet lig­ger i Stras­bourg i Frankrike og har 47 medlem­s­land, inklud­ert alle EU-lan­dene og Norge.

Nasjonale min­istre ans­varlig for medi­er og kom­mu­nikasjon møttes på Island 29. mai. I en lang res­o­lusjon som leg­ger grunnlaget for rådets arbeid innen medi­er og net­tutvikling de neste fem årene under­strekes det at ”fun­da­men­tale ret­tigheter og Europarådets stan­dard­er og verdier gjelder like mye for online infor­masjon og kom­mu­nikasjon som de gjelder for ver­den for øvrig”.

Min­istrene ønsker også at uni­versell nett-til­gang skal kunne bli en del av medlemsstatenes offentlige velferd­stil­bud. Bar­ri­er­er mot inter­nett-til­gang i de enkelte medlem­s­lan­dene, mot nett-trafikk over lan­de­grensene eller mulige struk­turelle prob­le­mer i net­tets infra­struk­tur, er satt på rådets dag­sor­den framover.

Bar­ri­er­er mot nett-til­gang hin­dr­er ikke bare innbyg­gerne i å shoppe online. Med mer og mer av medi­er og poli­tikk fly­t­tet over på net­tet vil slike bar­ri­er­er for­ringe innbyg­gernes fun­da­men­tale ret­tigheter, uttaler Europarådet.

”Dette er ikke en lek,” sier Jan Klei­jssen, direk­tør i Europarådet. ”Val­gkam­pan­jer slik som den til Oba­ma, eller til Europa­parla­mentet, finner nå sted på nett.” Det å nek­te folk adgang til denne infor­masjo­nen er et klart brudd på men­neskers poli­tiske og sivile rettigheter. 

Internett-tilgang som del av det offentlige velferdstilbudet

Den nye franske loven som gir et myn­dighet­sor­gan rett til å kutte inter­nett-til­gan­gen til brukere som er mis­tenkt for ulovlig ned­last­ing av innhold, reis­er også spørsmål om pro­porsjon­alitet. Ekspert­er ved Europarådet for­ven­ter fak­tisk at den såkalte HADOPI-loven før eller senere vil havne i Den europeiske men­neskerettighets­dom­stolen, uttaler Klei­jssen. Loven ble nylig sterkt kri­tis­ert av den franske for­fat­nings­dom­stolen, net­topp for å bryte med grunn­leggende rettigheter.

Demontrasjon mot HADOPI-loven i Frankrike (foto: Richard Ying. CC-lisens: by-nc-nd)

Demon­trasjon mot HADOPI-loven i Frankrike (foto: Richard Ying. CC-lisens: by-nc-nd)

Tek­sten til min­istrenes Reyk­javik-res­o­lusjon er bal­ansert — opphavs­ret­tens betyd­ning slås fast. Men det noteres likev­el at ”ved å sette men­nes­ket i sen­trum må indi­vider også ha rett til ytrings­fri­het, rett til infor­masjon og rett til bruk av nye kom­mu­nikasjon­ste­knolo­gi­er for å kunne delta i det sosiale, poli­tiske, kul­turelle og økonomiske liv, men uten å tråkke på andres ret­tigheter eller menneskeverd.” 

Til­gan­gen til infor­masjon fra net­tet står høyt i kurs gjen­nom hele res­o­lusjo­nen. Min­istrene sign­erte til og med forslaget om ”at uni­versell adgang til inter­nett bør utvikles som del av alle medlem­s­lands offentlige velferd­stil­bud.” Inter­nett som en del av det offentlige tilbudet kan fort kol­lid­ere med HADOPIs trussel om kutt av internettforbindelsen. 

Implikasjoner ved anti-terror-lovgivning

En spe­si­fikk del av Reyk­javik-res­o­lusjo­nen tar opp de neg­a­tive effek­tene av medlemsstatenes anti-ter­ror-lov­givn­ing på ytrings­fri­heten og til­gan­gen på informasjon.

Det er ”en økende bekym­ring over ter­ror­is­mens kon­sekvenser og medlemsstaters han­dlinger for å motvirke den,” skrev min­istrene. ”I noen til­feller er anti-ter­ror-lov­givnin­gen og dens begren­sninger på ytrings­fri­heten og til­gan­gen på infor­masjon for omfat­tende, den set­ter ikke klare grenser for myn­dighetenes inngripen eller man­gler retts­garantier mot misbruk.”

Fred­er­ick Riehl fra det sveit­siske kom­mu­nikasjon­stil­synet sa i Reyk­javik at instru­mentene for å bek­jempe cyber-krim­i­nalitet og ter­ror­isme ”ikke må lede til statlig eller annen mis­bruk.” Både overvåkn­ing, fil­trering av inter­nett-til­gang og lagring av per­son­lige data må skje i samsvar med gjeldende lovverk. 

Overvåkn­ing av jour­nal­is­ter og lagring av per­son­op­plysninger gjen­nom EUs data­la­grings­di­rek­tiv blir nevnt spe­si­fikt i res­o­lusjo­nen om “et nytt mediebe­grep”. Her er min­istrene enige om å “utforske om og til hvilken grad data­la­gring, bear­bei­d­ing av per­son­op­plysninger og pro­fi­ler­ing­steknikker eller frem­gangsmåter begrenser fri deltakelse, men­neskers ytrings­fri­het og rett til infor­masjon og andre fun­da­men­tale ret­tigheter. Rik­tig veiled­ning bør tilbys for å beskytte bruk­ernes rettigheter”.

Et av hov­ed­prin­sip­pene min­istrene ble enige om i ”ter­ror­is­meut­talelsen”, er nød­vendigheten av ”å gå gjen­nom vår nasjonale lov­givn­ing og/eller prak­sis jevn­lig for å for­sikre oss om at kon­sekvensene av anti-ter­ror-lov­givnin­gen på ytrings­fri­heten og ret­ten til infor­masjon ikke strid­er med Europarådets stan­dard­er, med spe­siell vekt på uttalelser fra Menneskerettsdomstolen.”

Den rus­siske del­e­gasjo­nen reserverte seg mot dette. Men men­neskerettsor­gan­isas­jon­er bad inns­tendig om at dette prin­sip­pet blir ful­gt nøye opp. 

Europarådet vil ha en aktiv rolle i nettutviklingen

Min­istrene tok et modig steg når det gjelder net­tfly­ten over grensene og ytrings­fri­heten. Europarådet ble invitert til ”å utforske muligheten til samar­beid om instru­menter utviklet til å beskytte inter­nett-trafikkens frie flyt over lan­de­grensene.” Medlemsstater kan bli holdt ans­varlig for disse ret­tighetene foran Menneskerettsdomstolen. 

Artikkel 10 om ytrings­fri­het i Den europeiske men­neskerettighet­skon­ven­sjo­nen (pdf) er her rel­e­vant, ret­tigheter og fri­het er garan­tert ”uansett grenser”, ifølge ministrene.

Min­istrene bad i oppropet alle stater og ikke statlige aktør­er om ”å utforske muligheter og utvide nåværende samar­beid for å sikre at vik­tige net­tresurs­er blir håndtert i offent­lighetens inter­esse og som et offentlig gode (…) i tråd med inter­nasjonale lover, inklud­ert menneskerettighetene.” 

Om artikke­len
Artikke­len ble først pub­lis­ert på nettst­edet Intel­lec­tu­al Prop­er­ty Watch. Det pub­lis­eres her under en Cre­ative Com­mons-lisens. Artikke­len er noe forko­rtet, og noen lenker er lagt til av redak­sjo­nen. Over­satt av Olav Anders Øvrebø.

TEMA

E

uroparå
det

1 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen