Europarådet: Nett-tilgang en grunnleggende rettighet

Den alleuropeiske organisasjonen vil kjempe for retten til fri kommunikasjon på nett.

”Det som gjel­der uten­for net­tet, skal også gjel­de på net­tet.” Det­te argu­men­tet har ofte blitt brukt mot inter­nett­bru­ke­re av lov­gi­ve­re. I en ny reso­lu­sjon snur Euro­pa­rå­det det rundt og bru­ker det til å under­stre­ke bor­ger­nes grunn­leg­gen­de ret­tig­he­ter på net­tet.

Euro­pa­rå­det lig­ger i Stras­bourg i Frank­ri­ke og har 47 med­lems­land, inklu­dert alle EU-lan­de­ne og Nor­ge.

Nasjo­na­le mini­stre ansvar­lig for medi­er og kom­mu­ni­ka­sjon møt­tes på Island 29. mai. I en lang reso­lu­sjon som leg­ger grunn­la­get for rådets arbeid innen medi­er og nett­ut­vik­ling de nes­te fem åre­ne under­strekes det at ”fun­da­men­ta­le ret­tig­he­ter og Euro­pa­rå­dets stan­dar­der og ver­di­er gjel­der like mye for onli­ne infor­ma­sjon og kom­mu­ni­ka­sjon som de gjel­der for ver­den for øvrig”.

Minist­re­ne øns­ker også at uni­ver­sell nett-til­gang skal kun­ne bli en del av med­lems­sta­te­nes offent­li­ge vel­ferds­til­bud. Bar­rie­rer mot inter­nett-til­gang i de enkelte med­lems­lan­de­ne, mot nett-tra­fikk over lande­gren­se­ne eller muli­ge struk­tu­rel­le pro­ble­mer i net­tets infra­struk­tur, er satt på rådets dags­or­den fram­over.

Bar­rie­rer mot nett-til­gang hind­rer ikke bare inn­byg­ger­ne i å shop­pe onli­ne. Med mer og mer av medi­er og poli­tikk flyt­tet over på net­tet vil sli­ke bar­rie­rer for­rin­ge inn­byg­ger­nes fun­da­men­ta­le ret­tig­he­ter, utta­ler Euro­pa­rå­det.

”Det­te er ikke en lek,” sier Jan Kleijssen, direk­tør i Euro­pa­rå­det. ”Valg­kam­pan­jer slik som den til Oba­ma, eller til Euro­pa­par­la­men­tet, fin­ner nå sted på nett.” Det å nek­te folk adgang til den­ne infor­ma­sjo­nen er et klart brudd på men­nes­kers poli­tis­ke og sivi­le ret­tig­he­ter.

Internett-tilgang som del av det offentlige velferdstilbudet

Den nye frans­ke loven som gir et myn­dig­hets­or­gan rett til å kut­te inter­nett-til­gan­gen til bru­ke­re som er mis­tenkt for ulov­lig ned­las­ting av inn­hold, reiser også spørs­mål om pro­por­sjo­na­li­tet. Eks­per­ter ved Euro­pa­rå­det for­ven­ter fak­tisk at den såkal­te HADO­PI-loven før eller sene­re vil hav­ne i Den euro­pe­is­ke men­neske­ret­tig­hets­dom­sto­len, utta­ler Kleijssen. Loven ble nylig sterkt kri­ti­sert av den frans­ke for­fat­nings­dom­sto­len, nett­opp for å bry­te med grunn­leg­gen­de ret­tig­he­ter.

Demontrasjon mot HADOPI-loven i Frankrike (foto: Richard Ying. CC-lisens: by-nc-nd)

Demon­tra­sjon mot HADO­PI-loven i Frank­ri­ke (foto: Richard Ying. CC-lisens: by-nc-nd)

Teks­ten til minist­re­nes Rey­kja­vik-reso­lu­sjon er balan­sert — opp­havs­ret­tens betyd­ning slås fast. Men det note­res like­vel at ”ved å set­te men­nes­ket i sen­trum må indi­vi­der også ha rett til ytrings­fri­het, rett til infor­ma­sjon og rett til bruk av nye kom­mu­ni­ka­sjons­tek­no­lo­gi­er for å kun­ne del­ta i det sosia­le, poli­tis­ke, kul­tu­rel­le og øko­no­mis­ke liv, men uten å tråk­ke på andres ret­tig­he­ter eller men­neske­verd.»

Til­gan­gen til infor­ma­sjon fra net­tet står høyt i kurs gjen­nom hele reso­lu­sjo­nen. Minist­re­ne sig­ner­te til og med for­sla­get om ”at uni­ver­sell adgang til inter­nett bør utvik­les som del av alle med­lems­lands offent­li­ge vel­ferds­til­bud.” Inter­nett som en del av det offent­li­ge til­bu­det kan fort kol­li­de­re med HADO­PIs trus­sel om kutt av inter­nett­for­bin­del­sen.

Implikasjoner ved anti-terror-lovgivning

En spe­si­fikk del av Rey­kja­vik-reso­lu­sjo­nen tar opp de neg­a­ti­ve effek­te­ne av med­lems­sta­te­nes anti-ter­ror-lov­giv­ning på ytrings­fri­he­ten og til­gan­gen på infor­ma­sjon.

Det er ”en øken­de bekym­ring over ter­ro­ris­mens kon­se­kven­ser og med­lems­sta­ters hand­lin­ger for å mot­vir­ke den,” skrev minist­re­ne. ”I noen til­fel­ler er anti-ter­ror-lov­giv­nin­gen og dens begrens­nin­ger på ytrings­fri­he­ten og til­gan­gen på infor­ma­sjon for omfat­ten­de, den set­ter ikke kla­re gren­ser for myn­dig­he­te­nes inn­gri­pen eller mang­ler retts­ga­ran­ti­er mot mis­bruk.”

Fre­de­rick Riehl fra det sveit­sis­ke kom­mu­ni­ka­sjons­til­sy­net sa i Rey­kja­vik at instru­men­te­ne for å bekjem­pe cyber-kri­mi­na­li­tet og ter­ro­ris­me ”ikke må lede til stat­lig eller annen mis­bruk.” Både over­våk­ning, fil­tre­ring av inter­nett-til­gang og lag­ring av per­son­li­ge data må skje i sam­svar med gjel­den­de lov­verk.

Over­våk­ning av jour­na­lis­ter og lag­ring av per­son­opp­lys­nin­ger gjen­nom EUs data­lag­rings­di­rek­tiv blir nevnt spe­si­fikt i reso­lu­sjo­nen om «et nytt medie­be­grep». Her er minist­re­ne eni­ge om å «utfors­ke om og til hvil­ken grad data­lag­ring, bear­bei­ding av per­son­opp­lys­nin­ger og pro­fi­le­rings­tek­nik­ker eller frem­gangs­må­ter begren­ser fri del­ta­kel­se, men­nes­kers ytrings­fri­het og rett til infor­ma­sjon og andre fun­da­men­ta­le ret­tig­he­ter. Rik­tig vei­led­ning bør til­bys for å beskyt­te bru­ker­nes ret­tig­he­ter”.

Et av hoved­prin­sip­pe­ne minist­re­ne ble eni­ge om i ”ter­ro­risme­ut­ta­lel­sen”, er nød­ven­dig­he­ten av ”å gå gjen­nom vår nasjo­na­le lov­giv­ning og/eller prak­sis jevn­lig for å for­sik­re oss om at kon­se­kven­se­ne av anti-ter­ror-lov­giv­nin­gen på ytrings­fri­he­ten og ret­ten til infor­ma­sjon ikke stri­der med Euro­pa­rå­dets stan­dar­der, med spe­si­ell vekt på utta­lel­ser fra Men­neske­retts­dom­sto­len.”

Den rus­sis­ke dele­ga­sjo­nen reser­ver­te seg mot det­te. Men men­neske­retts­or­ga­ni­sa­sjo­ner bad inn­sten­dig om at det­te prin­sip­pet blir fulgt nøye opp. 

Europarådet vil ha en aktiv rolle i nettutviklingen

Minist­re­ne tok et modig steg når det gjel­der nett­fly­ten over gren­se­ne og ytrings­fri­he­ten. Euro­pa­rå­det ble invi­tert til ”å utfors­ke mulig­he­ten til sam­ar­beid om instru­men­ter utvik­let til å beskyt­te inter­nett-tra­fik­kens frie flyt over lande­gren­se­ne.” Med­lems­sta­ter kan bli holdt ansvar­lig for dis­se ret­tig­he­te­ne for­an Men­neske­retts­dom­sto­len.

Artik­kel 10 om ytrings­fri­het i Den euro­pe­is­ke men­neske­ret­tig­hets­kon­ven­sjo­nen (pdf) er her rele­vant, ret­tig­he­ter og fri­het er garan­tert ”uan­sett gren­ser”, iføl­ge minist­re­ne.

Minist­re­ne bad i opp­ro­pet alle sta­ter og ikke stat­li­ge aktø­rer om ”å utfors­ke mulig­he­ter og utvi­de nåvæ­ren­de sam­ar­beid for å sik­re at vik­ti­ge nett­re­sur­ser blir hånd­tert i offent­lig­he­tens inter­es­se og som et offent­lig gode (…) i tråd med inter­na­sjo­na­le lover, inklu­dert men­neske­ret­tig­he­te­ne.”

Om artik­ke­len
Artik­ke­len ble først pub­li­sert på nett­ste­det Intel­lec­tual Pro­per­ty Watch. Det pub­li­se­res her under en Crea­ti­ve Com­mons-lisens. Artik­ke­len er noe for­kor­tet, og noen len­ker er lagt til av redak­sjo­nen. Over­satt av Olav Anders Øvre­bø.

TEMA

E

uroparå
det

1 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen