Mindre tilfredse med demokratiet

Det er drama­tiske poli­tiske tider i ver­den, og mange har diskutert hvor­dan de vestlige sam­funnene vil endre seg etter finan­skrisen og pop­ulis­mens vekst. Nå vis­er nye tall fra Norsk med­borg­er­pan­el at færre enn før er til­fredse med demokrati­et i Norge.

Våren 2015 svarte 75 pros­ent at de var svært til­fredse eller til­fredse med måten demokrati­et fun­ger­er på i Norge. Et år senere, våren 2016, var tal­let falt til 60 pros­ent, og ferske tall fra høsten 2016 vis­er at 61 pros­ent er svært til­fredse eller til­fredse. Ande­len som er lite til­fredse eller ikke til­fredse i det hele tatt, økte fra 6 til 13 pros­ent fra våren 2015 til høsten 2016 (se figur).

Norsk med­borg­er­pan­el er en inter­net­tbasert spør­re­un­der­søkelse om nord­menns hold­ninger om vik­tige sam­funnstemaer. Deltak­erne rep­re­sen­ter­er et tverrsnitt av den norske befolknin­gen. Pan­elet dri­ves av sam­funns­forskere ved Uni­ver­sitetet i Bergen og Rokkansenteret.

Til­fred­sheten med demokrati­et for nedadgående?

Spørsmålet om til­fred­shet med demokrati­et er stilt i alle spørsmål­srun­der siden pan­elets opp­start høsten 2013.

Brudd med trend?

– Nedgan­gen i til­fred­shet er over­rask­ende, sier val­gforsker Bernt Aardal ved Uni­ver­sitetet i Oslo.

Fal­l­et i 2015 og 2016 bry­ter nem­lig med tren­den i Val­gun­der­søkelsene ved Insti­tutt for sam­funns­forskn­ing, som vis­er en sta­bil til­fred­shet med demokrati­ets virkemåte. Fra 1977 til 2013 lå ande­len som er meget eller ganske fornøyde med demokrati­ets virkemåte på rundt 90 pros­ent, med et unntak i 2001, da tal­let var 78 pros­ent. (Tal­lene kan ikke sam­men­lignes direk­te. Respon­den­tene til Val­gun­der­søkelsene får fire svar­al­ter­na­tiv­er, mens Med­borg­er­pan­elet gir fem alternativer.) 

Tal­lene bry­ter også med tren­den for Norge i Euro­pean Social Sur­vey. Der svar­er respon­den­tene på hvor fornøyde de er med hvor­dan demokrati­et virk­er på en skala mel­lom 0 og 10. Ande­len som vel­ger 7–10, noe som tilsvar­er svært til­freds og til­freds i Med­borg­er­pan­elets under­søkelse, har økt jevnt og trutt fra knappe 50 pros­ent i 2002 til drøye 70 pros­ent i 2012 og 2014.

Fal­l­et bekrefter muli­gens tal­lene fra PR-fir­maet Edel­man, som vis­er at tilliten til sam­funnsin­sti­tusjon­er sank over hele ver­den i 2016, som Min­er­vas Jan Arild Snoen skrev om nylig. Norge er imi­dler­tid ikke med i Edel­mans undersøkelse.

Flere mulige forklaringer

– Fal­l­et fra 75 pros­ent til 61 pros­ent er sub­stan­sielt, men slike indika­tor­er vari­er­er van­ligvis ganske mye over tid, og vari­asjon­er på rundt 10 pros­ent­po­eng er ikke uvan­lige, sier Jonas Linde, pro­fes­sor ved Insti­tutt for sam­men­lik­nende poli­tikk på Uni­ver­sitetet i Bergen.

Foto: Stortinget cbnd

Fun­ger­er demokrati­ets insti­tusjon­er? Statsmin­is­ter Erna Sol­berg på Stortingets taler­stol 5. desem­ber 2016, bivånet av stort­ing­spres­i­dent Olemic Thommessen.

Den langsik­tige utviklin­gen er at man ser en sti­gende til­fred­shet med demokrati­et i Vest-Europa, forteller Linde. Unntaket er land som var hardt ram­met av finan­skrisen, som Hel­las, Spania, Por­tu­gal og Kypros, hvor ande­len til­fredse har falt kraftig, men også der har den steget i det siste.

Linde tror det kan være flere fork­laringer på at ande­len som er til­fredse med demokrati­et i Norge har sun­ket noe siden 2015: Oljepr­is­fal­l­et førte til at mange mis­tet jobben, fly­k­t­ningkrisen førte med seg poli­tisk tur­bu­lens, og mange er kri­tiske til hvor­dan små­par­tiene KrF og Ven­stre press­er reg­jerin­gen og får større makt enn partistør­relsen tilsi­er, forteller Linde.

– Sam­tidig kunne man spekulert i mot­satt effekt av fly­k­t­ningkrisen, men­er Linde. – Norge har ført en fast kurs med restrik­tiv poli­tikk, noe man kunne anta at ville vekke tillit.

Skjedde også i 2001

Val­gforsker Bernt Aardal men­er man bør se an hvorvidt resul­tatene fra Med­borg­er­pan­elet fanges opp i andre under­søkelser. – Men selv om man kan stille spørsmål ved hvor rep­re­sen­ta­tive slike web­pan­el­er er, kan de fange opp kort­varige og situ­asjons­bestemte strømninger, sier han.

– Uansett bør man ikke anta at lavere til­fred­shet innebær­er at folk blir min­dre fornøyde med demokrati­et som styre­form, men­er Aardal.

Forskn­ingslit­ter­a­turen har tvert imot pekt på at når respon­den­ter blir stilt dette spørsmålet, svar­er de egentlig på hvor til­fredse de er med hvor­dan myn­dighetene håndter­er aktuelle sak­er. Og da må man spekulere i hvilke konkrete sak­er som forår­saket nedgan­gen utover 2015, sier Aardal, som peker på det samme som Linde for å fork­lare en mulig uro blant folk de siste par årene.

– Høsten 2015 var tur­bu­lent, med stor tilstrømn­ing av fly­k­t­ninger og asyl­søkere og en oljepris som sank raskt og førte til økonomisk usikker­het for mange.

Også i 2001, da tal­lene viste lavere til­fred­shet med demokrati­et, var årsak­en en aktuell og kao­tisk poli­tisk situ­asjon, forteller Aardal. Blokkpoli­tikken var i oppløs­ning, Arbei­der­par­ti­et gjorde sitt dårlig­ste valg siden 1924, og reg­jer­ingsalter­na­tivet var uklart. Men i tiden etter­på rap­porterte vel­gerne at de igjen så klarere forskjell på blokkene, og til­fred­sheten med demokrati­et økte.

Faren for videre glidning

– Det mest inter­es­sante er å se om lavere til­fred­shet gir utslag i lavere val­gdeltakelse ved stort­ingsval­get, sier Hilde Sand­vik, sje­fredak­tør og grunn­leg­ger av Broen.xyz.

Nedgan­gen er markant, men så har også til­fred­sheten med demokrati­et vært sta­bilt høy i de nordiske lan­dene i lang tid, sier Sand­vik. Hun peker på det samme som Linde og Aardal for å fork­lare nedgan­gen i 2015: lavere oljepris, fly­k­t­ningestrøm og annen poli­tisk uro­lighet som kor­rup­sjon­sskan­dalen i Yara.
Det avgjørende, men­er Sand­vik, blir å se om til­fred­sheten bare har gjort en midler­tidig dupp, eller om den glir videre nedover sam­men med tillit til andre insti­tusjon­er. Hun vis­er til en Har­vard-studie som doku­menter­er at unge i Europa og USA har min­dre tro på demokrati­et nå enn før, og påpeker at det er trekk ved dagens poli­tiske sam­tale som kan forsterke en poli­tisk apati.

– Don­ald Trumps metode, som vi kjen­ner igjen i poli­tikere som Carl I. Hagen, var i val­gkam­p­en å over­drive bevisst og satse på at man likev­el fram­står som mer san­n­fer­dig enn de som er nyanserte. Som pres­i­dent har han gjen­tat­te ganger vist at han ikke er inter­essert i å følge nor­male poli­tiske spillere­gler. I til­legg har han utropt medi­ene til «poli­tisk oppo­sisjon». Mange, også i pop­ulis­tiske parti­er i Norge, føl­ger nok med på ham, sier Sandvik.

Lav utdannelse, lavere tilfredshet

Tal­lene fra Med­borg­er­pan­elet gir også innblikk i hvor til­fredse ulike grup­per er med måten demokrati­et fun­ger­er på i Norge. Høsten 2016 var 64 pros­ent av kvinnene svært til­fredse eller til­fredse, mens tal­let blant mennene var 57 prosent.

Tilsvarende var 69 pros­ent av dem med høgskole- eller uni­ver­sitet­sut­dan­ning svært til­fredse eller til­fredse, mens tal­let var 60 pros­ent for dem med videregående som høyeste utdan­ning, og 51 pros­ent for dem uten utdan­ning eller med grunnskole som høyeste utdanning.

Alder skiller lite: Blant 18–29-åringene var 63 pros­ent svært til­fredse eller til­fredse, mens tal­let var 60 pros­ent både blant 30–59-åringene og blant de over 60 år.