I fremtidens journalistikk blir det kanskje like viktig å beherske programmering som å kunne skrive en story. Programmering som journalistikk er et konsept hvor det gjøres bruk av dataprogrammer til å samle informasjon fra eksterne kilder, og i neste omgang bearbeide og presentere denne informasjonen i en redaksjonell kontekst. Konseptet har allerede vært i bruk i flere år både i USA og Storbritannia, og er nå også i ferd med å gjøre sin inntreden i det norske medielandskapet.
– Et spennende fenomen og et viktig supplement til den eksisterende journalistikken, sier pressehistoriker og professor i medievitenskap Martin Eide.
Satsingsområde på UiB
Som en del av en ny satsing Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB planlegger på dette fagområdet ble det i januar arrangert seminar med foredrag av foregangspersoner på feltet i norske medier: Espen Andersen, utvikleren bak Maktbasen på NRK Brennpunkts nettsider, Even Westvang fra Bengler, som har utviklet nett-tjenestene Underskog og Origo, samt Anders G. Eriksen som er utviklingsansvarlig i TV 2 Nyhetene. Vox Publica-redaktør Olav Anders Øvrebø introduserte debatten (se og last ned presentasjonene fra seminaret).
Ved instituttet vil det bli utlyst en stipendiatstilling dedikert til programmering som journalistikk, med vekt på programutvikling. Vox Publica er tenkt som en arena for utprøving av nye applikasjoner.
Maktinnsyn
Et eksempel på programmering som journalistikk i praksis er NRK Brennpunkts nett-tjeneste Maktbasen. Ifølge programutvikler Espen Andersen kan Maktbasen best beskrives som ”den ’ikke-lineære fortellingen’ om landets folkevalgte”. Søker man her på for eksempel på Venstres stortingsrepresentant Lars Sponheim, får man informasjon om hvilke foretak Sponheim er engasjert i, hvor mange offisielle verv han har hatt, antall stortingsperioder, hvordan han har stemt ved ulike voteringer, hvilke regjeringsverv han har hatt, og hvilke andre stortings- og kommunepolitikere han er involvert i virksomheter sammen med. Videre gis vi visuell informasjon om hvor Sponheim bor gjennom Google Maps.
Søker man videre på Oslo-ordfører og kommunepolitiker Fabian Stang, får man blant annet opp en liste over hvilke foretak han er engasjert i samt nettverkskart som indikerer hans forbindelser til foretakene og personene som er knyttet til disse.
Visualisering av Fabian Stangs tilknytning til foretak og personer (kilde: NRK Maktbasen)Informasjonen hentes inn automatisk fra en rekke forskjellige kilder. For å kunne presentere et mest mulig sammensatt bilde av næringsinteressene og de politiske interessene til norske folkevalgte hentes det informasjon fra blant annet Stortingets hjemmesider, Brønnøysundregistrene, Skattelisten for foretak, råfiler fra Stortingets voteringsanlegg og Google Maps.
Ved bruk av tilsvarende delvis automatiserte innsamlings‑, bearbeidelses- og presentasjonsmetoder har Anders G. Eriksen fra TV 2 utviklet lignende prosjekt hvor ikke-synlige maktnettverk blir brakt frem i lyset. I høst presenterte TV 2‑nyhetenes nettsider blant annet oversikter som viste hvilke personer som satt sammen i ulike lokale frimurerlosjer. I flere tilfeller viste det seg at både politimenn, dommere, advokater, journalister og lokale næringstopper var medlemmer i en og samme lokale losje.
– Lag ferdige databaser med kommuner, fylker, politidistrikt osv. Det gjør det enklere å koble data og lage nye prosjekter, er rådet Eriksen gir med tanke på innhenting av informasjon som siden kan sammenstilles i nye redaksjonelle kontekster.
Samfunnsoppdrag
Ifølge Martin Eide vil denne typen journalistikk kunne utgjøre en fremtidig ressurs for kvalifisert samfunnsdeltakelse. — Tilgjengeliggjøringen av informasjon innebærer jo helt klart en demokratisk gevinst, sier han.
Hvorvidt programmering som journalistikk i snever betydning kvalifiserer til betegnelsen ”journalistikk” eller ei mener Eide er underordnet potensialet konseptet har i forhold til tilgjengeliggjøre og presentere informasjon på nye måter.
– Denne typen teknologi må først og fremst betraktes som et verktøy på linje med andre teknologier. I likhet med andre verktøy må det brukes med sunn fornuft og kritisk sans, sier Eide og understreker at redaktørens rolle også her vil være viktig for å sikre kvaliteten på journalistikken som produseres.
Espen Andersen på sin side velger å tone ned det teknologiske aspektet ved å heller kalle konseptet for ”datastøttet journalistikk”, en betegnelse som også har vært i bruk i det journalistiske miljøet i noen år.
Journalisten som tilrettelegger
Programmering som journalistikk har siden 2005 vært tett forbundet med pioner og frontfigur Adrian Holovaty. Holovaty har blant annet utviklet nettsidene chicagocrime.org (nå EveryBlock) som gjennom automatisert innhenting av rådata fra en rekke forskjellige kilder presenterer en oversikt over hva slags type kriminalitet som har blitt registrert, hvilke byggetillatelser og skjenkeløyver som har blitt gitt og hvilke restaurantinspeksjoner som har blitt utført i de forskjellige nabolagene i Chicago og flere andre amerikanske storbyer. Ved å søke på sitt postnummer og adresse får brukeren ved hjelp av visualiseringsverktøy presentert detaljert informasjon om sitt eget nabolag.
– Bryt ned data på lokalt nivå — folk elsker å lese om naboen og sin egen kommune, sier Anders G. Eriksen.
Ifølge Holovaty er prosessen hvor man bruker dataprogram til å samle, bearbeide og presentere informasjon fundamentalt sett den samme som arbeidsprosessen som kjennetegner tradisjonell journalistikk — bare at den her er automatisert. Vox Publica har laget en liste over norske og internasjonale eksempler på slike journalistiske prosjekter.
Også Even Westvang fra Bengler understreker at programmering som journalistikk bygger på mange av de samme idealene som den tradisjonelle journalistikken baserer seg på. — Idealene om objektivitet, verifisering, uavhengighet, maktkritikk og kildekritikk er de samme, sier Westvang og legger til at bruken av dataprogram gir helt nye muligheter i forhold til visualisering av informasjon og nye sammenstillinger av forskjellige data.
Fortellingens død?
I et blogginnlegg kritiserer Holovaty det han kaller avisenes ”story-centric worldview”. Aviser og journalister sitter fast i en utdatert journalistikkoppfatning, hvor det å presentere informasjon gjennom narrativ og fortelling blir sett på som det eneste riktige. Med bakgrunn i avisenes ideelle funksjon som informasjonskilde i samfunnet argumenterer han for at den fortellende journalistikken bør suppleres med journalistikk som presenterer fakta gjennom visualisering og statistikk, og hvor det tilrettelegges for en mer aktiv og bokstavelig talt mer søkende leser.
Martin Eide påpeker på sin side at fortellingen fortsatt er et viktig element også i denne typen journalistikk, og bruker Maktbasen som eksempel.
– Bare i navnet ”Maktbasen” ligger det en historie som skaper rammer for hvordan brukeren forstår og fortolker innholdet. Navnet antyder en slags ”mistankens hermeneutikk” hvor man tenker at det ikke er bra når maktforhold holdes skjult og at maktforholdene derfor bør avdekkes. En fare ved denne typen journalistikk er selvfølgelig at man også at her kan lage de mest dustete fortellinger.
– I og med at leserne får presentert informasjonen i mer rå form vil de jo også i større grad kanskje lage sine egne fortellinger. Jeg tror at folk i langt større grad er i stand til å tenke abstrakt og se mønster i fakta enn det mye av den tradisjonelle journalistikken forutsetter, sier Eide med klar henvisning til den mer personfokuserte delen av journalistikken hvor saksforhold ikke kan presenteres uten å knytte an til bestemte ansikt.
Også Anders Eriksen fremhever den aktive brukeren: — Gi brukerne selv mulighet til å se nye sammenhenger — det kan gi nye journalistiske poeng.
Presentasjoner
Last ned foredragsholdernes presentasjoner:
- Espen Andersen (pdf, 2 MB)
- Even Westvang (pdf, 9 MB)
- Anders G. Eriksen (pdf, 1,4 MB)
- Olav Anders Øvrebø (pdf, 0,5 MB)
[…] Les hele artikkelen hos Vox Publica. […]