Etter å ha blitt holdt fanget i over et halvt år, uten dom og uten at familien visste hvor han befant seg, ble syriske Tariq Biasi våren 2008 dømt til tre års fengsel. Hans forbrytelse var at han angivelig skulle ha skrevet en kritisk kommentar om sikkerhetstjenesten i landet på et offentlig internettforum. Dermed ble han nok et offer for de syriske myndighetenes harde linje mot opposisjonelle krefter.
23 år gamle Biasi arbeidet til daglig i en PC-forretning i byen Banyas. Mye av fritiden brukte han på internett hvor han blant annet var en aktiv blogger. Etter å ha lagt igjen en kommentar på en internettside som av myndighetene ble karakterisert som mistenkelig, ble han 7. juli 2007 bedt om å møte på det lokale sikkerhetskontoret i hjembyen for å svare på noen spørsmål knyttet til kommentaren. Deretter ble han arrestert.
Tariq Biasi. Foto fra kampanjeside.
SV-politiker og vararepresentant i Stavanger bystyre, Mohamad Jaman, kommer opprinnelig fra Syria og kjenner forholdene i landet godt. Han er ikke overrasket over situasjonen Biasi har havnet i, og forteller at dette er vanlig praksis i hjemlandet.
– Myndighetene i Syria har ingen tålmodighet med kritikk, og de som kritiserer styresmaktene kan vente seg alle former for straff. Det er typisk at opposisjonelle blir behandlet på denne måten, sier Jaman.
– Det at Syria arresterer personer utelukkende fordi de kritiserer staten viser tydelig myndighetenes ignorering av selv de mest elementere menneskerettigheter, uttalte Midtøsten-direktør i Human Rights Watch, Sarah Leah Whitson, til organisasjonens eget nyhetsmagasin i forbindelse med arrestasjonen av Biasi.
Ingen ytringsfrihet
Til tross for at Syrias grunnlov garanterer sine innbyggere ”retten til fritt å uttrykke sine meninger muntlig, skriftlig og i alle medier”, ligger landet helt nede på en 154. plass på Reportere uten grensers pressefrihetsindeks for 2007, og en uavhengig presse regnes for å være ikke-eksisterende. Denne åpenbare skjevheten mellom lovgivning og praksis har blant annet bakgrunn i at det helt siden 1963 har vært erklært unntakstilstand i landet, noe som i stor grad fratar borgerne deres konstitusjonelle rettigheter. Denne vedvarende unntakstilstanden begrunnes blant annet i landets ustabile forhold til nabolandet Israel og faren for terrorisme.
– Hovedgrunnen til at ytringsfriheten blir så sterkt neglisjert av myndighetene er at de er redde for å miste makten. Derfor slår de knallhardt ned på all motstand og fortsetter sitt eget løp, forteller Mohamad Jaman.
Regimet i Syria tilhører Baath-partiet, søsterpartiet til Saddam Husseins parti med samme navn i nabolandet Irak. Det styrer etter samme ideologi som ham, poengterer Jaman. Etter at de så hvordan Saddam Hussein ble styrtet, er de redde for at det samme skal skje med dem. Baath-partiet har hatt makten i Syria siden unntakstilstanden ble erklært i 1963, og siden 1970 har landet blitt styrt av al-Assad-familien. Da Hafez al-Assad døde i 2000 etter 30 års styre, tok hans sønn, Bashar, over som president. Han ble i 2007 valgt for en ny syvårsperiode i et valg hvor han ikke hadde noen motkandidater.
Souq al-Hamidiyya-syria i Damaskus (foto: Khalid Almasoud. Bildet er publisert med en Creative Commons-lisens).
– Det vil være vanskelig å kalle et valg fritt og rettferdig når man bare har en kandidat og denne kandidaten får 98 prosent av stemmene, uttalte en representant for det amerikanske utenriksdepartementet på en pressekonferanse etter valget.
Som en del av Reportere uten grensers pressefrihetsindeks inngår også i hvilken grad man fritt kan bruke internett i et land. Etter at internett i år 2000 ble lovlig for den vanlige borger i Syria, har man sett en eksplosjon i antall brukere, men samtidig har myndighetene stadig trappet opp overvåkning og sensur av nettaktivitet. Ved inngangen til 2008 var over 100 nettsteder blokkert for bruk i landet, deriblant YouTube, Facebook og en rekke nettsider knyttet til opposisjon og menneskerettigheter (se liste (pdf-dokument).)
For å oppnå ytterligere kontroll over aktiviteten på internett, har de syriske myndighetene også gjennomført andre tiltak. I juli 2007 vedtok landets kommunikasjons- og teknologiminister Amr Salem at de som drev websider skulle kreve personlige opplysninger fra alle som skrev innlegg på sidene deres, slik at disse kunne identifiseres av styresmaktene. Dermed mistet internettbrukerne muligheten til å kunne kommentere forholdene i landet anonymt.
Bortført av myndighetene
Etter at Tariq Biasi ble avhørt og arrestert, hørte ingen fra hverken ham eller sikkerhetsstyrkene på flere måneder, og familien fikk ingen beskjed om hvor han befant seg. Denne framgangsmåten har blitt vanlig i Syrias håndtering av dissidenter.
– Det skjer ofte at myndighetene kidnapper opposisjonelle og torturerer dem. Dersom fangene overlever torturen, tar man kontakt med deres familier og opplyser om arrestasjonene, sier Jaman, som selv har venner som har blitt utsatt for dette. Han forteller også at mange av de som overlever torturen allikevel omkommer i løpet av soningen som følge av de elendige forholdene i syriske fengsler.
Da det ble kjent at Tariq Biasi var bortført av myndighetene, startet etter hvert andre syriske bloggere en kampanje for at han skulle få en rettferdig rettssak og bli frikjent. Her understrekes betydningen av fritt å kunne fremme sine meninger.
“Tariqs forbrytelse var å kritisere en offentlig institusjon. Hvordan kan vi bidra til å bygge landet dersom vi ikke får uttrykke våre meninger om myndighetene”, spør bloggerne på kampanjens hjemmeside.
Da Biasis sak til slutt kom opp i rettsvesenet i februar 2008, hevdet bloggeren sin uskyld og mente det ikke var han som hadde skrevet kommentaren. Biasi ble identifisert av sikkerhetstjenesten gjennom internetttilkoblingen han benyttet fra butikken han jobbet i, men i retten kom det frem at han delte denne med seks andre abonnenter, deriblant en internettkafé.
Til tross for disse opplysningene ble Biasi dømt til seks års fengsel, en straff som senere ble redusert til tre år. Retten grunnla straffen med at han hadde krenket nasjonalfølelsen og spredd feilaktig informasjon om landet, en tiltaleform som har vært vanlig for lignende saker i Syria. Rettssaken har i ettertid blitt karakterisert som urettferdig, og det spekuleres også i om Biasi til slutt ble lurt til å tilstå etter lovnader om frifinnelse.
Ikke tegn til bedring
Mohamad Jaman har ikke tro på at forholdene for ytringsfrihet i Syria vil bli bedre i overskuelig framtid.
– Som opposisjonell har man alltid et håp om at friheten vil komme, men realiteten i Syria er dessverre en annen, sier politikeren. Han er allikevel klar på hva som må til for at landet med tiden skal bli mer demokratisk.
– Vi er avhengig av et sterkere press fra Vesten for at noe skal skje. Fram til nå har ikke de vestlige landene vært villige til å utøve det presset som er nødvendig for å få til endringer, sier Jaman.
[…] Vox publica 24.10.2008 var uri = ‘http://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)pool(221434)a(1169710)’ + new String (Math.random()).substring (2, 11); document.write(”); […]