Blogger fikk tre år for kritisk kommentar

Etter ha lagt igjen en kritisk kommentar om myndighetene på internett, ble syriske Tariq Biasi dømt til tre år i fengsel.

Etter å ha blitt holdt fan­get i over et halvt år, uten dom og uten at fami­li­en viss­te hvor han befant seg, ble syris­ke Tariq Bia­si vår­en 2008 dømt til tre års feng­sel. Hans for­bry­tel­se var at han angi­ve­lig skul­le ha skre­vet en kri­tisk kom­men­tar om sik­ker­hets­tje­nes­ten i lan­det på et offent­lig inter­nett­fo­rum. Der­med ble han nok et offer for de syris­ke myn­dig­he­te­nes har­de lin­je mot oppo­si­sjo­nel­le kref­ter.

23 år gam­le Bia­si arbei­det til dag­lig i en PC-for­ret­ning i byen Banyas. Mye av fri­ti­den bruk­te han på inter­nett hvor han blant annet var en aktiv blog­ger. Etter å ha lagt igjen en kom­men­tar på en inter­nett­side som av myn­dig­he­te­ne ble karak­te­ri­sert som mis­ten­ke­lig, ble han 7. juli 2007 bedt om å møte på det loka­le sik­ker­hets­kon­to­ret i hjem­byen for å sva­re på noen spørs­mål knyt­tet til kom­men­ta­ren. Der­et­ter ble han arres­tert.

Tariq Biasi (foto: freetariq.org)


Tariq Bia­si. Foto fra kam­panje­side.

SV-poli­ti­ker og vara­re­pre­sen­tant i Stav­an­ger bysty­re, Moha­mad Jaman, kom­mer opp­rin­ne­lig fra Syria og kjen­ner for­hol­de­ne i lan­det godt. Han er ikke over­ras­ket over situa­sjo­nen Bia­si har hav­net i, og for­tel­ler at det­te er van­lig prak­sis i hjem­lan­det.

– Myn­dig­he­te­ne i Syria har ingen tål­mo­dig­het med kri­tikk, og de som kri­ti­se­rer sty­res­mak­te­ne kan ven­te seg alle for­mer for straff. Det er typisk at oppo­si­sjo­nel­le blir behand­let på den­ne måten, sier Jaman.

– Det at Syria arres­te­rer per­soner ute­luk­ken­de for­di de kri­ti­se­rer sta­ten viser tyde­lig myn­dig­he­te­nes igno­re­ring av selv de mest ele­men­te­re men­neske­ret­tig­he­ter, uttal­te Midt­østen-direk­tør i Human Rights Watch, Sarah Leah Whit­son, til orga­ni­sa­sjo­nens eget nyhets­ma­ga­sin i for­bin­del­se med arresta­sjo­nen av Bia­si.

Ingen ytringsfrihet

Til tross for at Syrias grunn­lov garan­te­rer sine inn­byg­ge­re ”ret­ten til fritt å uttryk­ke sine menin­ger munt­lig, skrift­lig og i alle medi­er”, lig­ger lan­det helt nede på en 154. plass på Repor­te­re uten gren­sers presse­fri­hets­in­deks for 2007, og en uav­hen­gig pres­se reg­nes for å være ikke-eksis­te­ren­de. Den­ne åpen­ba­re skjev­he­ten mel­lom lov­giv­ning og prak­sis har blant annet bak­grunn i at det helt siden 1963 har vært erklært unn­taks­til­stand i lan­det, noe som i stor grad fra­tar bor­ger­ne deres kon­sti­tu­sjo­nel­le ret­tig­he­ter. Den­ne ved­va­ren­de unn­taks­til­stan­den begrun­nes blant annet i lan­dets usta­bi­le for­hold til nabo­lan­det Israel og faren for ter­ro­ris­me.

– Hoved­grun­nen til at ytrings­fri­he­ten blir så sterkt neg­li­sjert av myn­dig­he­te­ne er at de er red­de for å mis­te mak­ten. Der­for slår de knall­hardt ned på all mot­stand og fort­set­ter sitt eget løp, for­tel­ler Moha­mad Jaman.

Regi­met i Syria til­hø­rer Baa­th-par­ti­et, søs­ter­par­ti­et til Sad­dam Hus­seins par­ti med sam­me navn i nabo­lan­det Irak. Det sty­rer etter sam­me ideo­lo­gi som ham, poeng­te­rer Jaman. Etter at de så hvor­dan Sad­dam Hus­sein ble styr­tet, er de red­de for at det sam­me skal skje med dem. Baa­th-par­ti­et har hatt mak­ten i Syria siden unn­taks­til­stan­den ble erklært i 1963, og siden 1970 har lan­det blitt styrt av al-Assad-fami­li­en. Da Hafez al-Assad døde i 2000 etter 30 års sty­re, tok hans sønn, Bashar, over som pre­si­dent. Han ble i 2007 valgt for en ny syv­års­pe­riode i et valg hvor han ikke had­de noen mot­kan­di­da­ter.

Souq al-Hamidiyya-syria i Damaskus (foto: Khalid Almasoud)

Souq al-Hami­di­yya-syria i Damas­kus (foto: Kha­lid Almasoud. Bil­det er pub­li­sert med en Crea­ti­ve Com­mons-lisens).

– Det vil være vans­ke­lig å kal­le et valg fritt og rett­fer­dig når man bare har en kan­di­dat og den­ne kan­di­da­ten får 98 pro­sent av stem­me­ne, uttal­te en repre­sen­tant for det ame­ri­kans­ke uten­riks­de­par­te­men­tet på en presse­kon­fe­ran­se etter val­get.

Som en del av Repor­te­re uten gren­sers presse­fri­hets­in­deks inn­går også i hvil­ken grad man fritt kan bru­ke inter­nett i et land. Etter at inter­nett i år 2000 ble lov­lig for den van­li­ge bor­ger i Syria, har man sett en eks­plo­sjon i antall bru­ke­re, men sam­ti­dig har myn­dig­he­te­ne sta­dig trap­pet opp over­våk­ning og sen­sur av nett­ak­ti­vi­tet. Ved inn­gan­gen til 2008 var over 100 nett­ste­der blok­kert for bruk i lan­det, der­iblant YouT­ube, Face­bo­ok og en rek­ke nett­si­der knyt­tet til oppo­si­sjon og men­neske­ret­tig­he­ter (se lis­te (pdf-doku­ment).)

For å opp­nå ytter­li­ge­re kon­troll over akti­vi­te­ten på inter­nett, har de syris­ke myn­dig­he­te­ne også gjen­nom­ført and­re til­tak. I juli 2007 ved­tok lan­dets kom­mu­ni­ka­sjons- og tek­no­logi­mi­nis­ter Amr Salem at de som drev web­si­der skul­le kre­ve per­son­li­ge opp­lys­nin­ger fra alle som skrev inn­legg på side­ne deres, slik at dis­se kun­ne iden­ti­fi­se­res av sty­res­mak­te­ne. Der­med mis­tet inter­nett­bru­ker­ne mulig­he­ten til å kun­ne kom­men­te­re for­hol­de­ne i lan­det ano­nymt.

Bortført av myndighetene

Etter at Tariq Bia­si ble avhørt og arres­tert, hør­te ingen fra hver­ken ham eller sik­ker­hets­styr­ke­ne på fle­re måne­der, og fami­li­en fikk ingen beskjed om hvor han befant seg. Den­ne fram­gangs­må­ten har blitt van­lig i Syrias hånd­te­ring av dis­si­den­ter.

– Det skjer ofte at myn­dig­he­te­ne kid­na­pper oppo­si­sjo­nel­le og tor­tu­re­rer dem. Der­som fan­ge­ne over­le­ver tor­tu­ren, tar man kon­takt med deres fami­li­er og opp­ly­ser om arresta­sjo­ne­ne, sier Jaman, som selv har ven­ner som har blitt utsatt for det­te. Han for­tel­ler også at man­ge av de som over­le­ver tor­tu­ren alli­ke­vel omkom­mer i løpet av sonin­gen som føl­ge av de elen­di­ge for­hol­de­ne i syris­ke fengs­ler.

Da det ble kjent at Tariq Bia­si var bort­ført av myn­dig­he­te­ne, star­tet etter hvert and­re syris­ke blog­ge­re en kam­pan­je for at han skul­le få en rett­fer­dig retts­sak og bli fri­kjent. Her under­stre­kes betyd­nin­gen av fritt å kun­ne frem­me sine menin­ger.

«Tariqs for­bry­tel­se var å kri­ti­se­re en offent­lig insti­tu­sjon. Hvor­dan kan vi bidra til å byg­ge lan­det der­som vi ikke får uttryk­ke våre menin­ger om myn­dig­he­te­ne», spør blog­ger­ne på kam­pan­jens hjem­me­side.

Da Bia­sis sak til slutt kom opp i retts­ve­se­net i febru­ar 2008, hev­det blog­ge­ren sin uskyld og men­te det ikke var han som had­de skre­vet kom­men­ta­ren. Bia­si ble iden­ti­fi­sert av sik­ker­hets­tje­nes­ten gjen­nom inter­nett­til­kob­lin­gen han benyt­tet fra butik­ken han job­bet i, men i ret­ten kom det frem at han del­te den­ne med seks and­re abon­nen­ter, der­iblant en inter­nett­kafé.

Til tross for dis­se opp­lys­nin­ge­ne ble Bia­si dømt til seks års feng­sel, en straff som sene­re ble redu­sert til tre år. Ret­ten grunn­la straf­fen med at han had­de kren­ket nasjo­nal­fø­lel­sen og spredd feil­ak­tig infor­ma­sjon om lan­det, en til­tale­form som har vært van­lig for lig­nen­de saker i Syria. Retts­sa­ken har i etter­tid blitt karak­te­ri­sert som urett­fer­dig, og det spe­ku­le­res også i om Bia­si til slutt ble lurt til å til­stå etter lov­na­der om fri­fin­nel­se.

Ikke tegn til bedring

Moha­mad Jaman har ikke tro på at for­hol­de­ne for ytrings­fri­het i Syria vil bli bed­re i over­skue­lig fram­tid.

– Som oppo­si­sjo­nell har man all­tid et håp om at fri­he­ten vil kom­me, men rea­li­te­ten i Syria er dess­ver­re en annen, sier poli­ti­ke­ren. Han er alli­ke­vel klar på hva som må til for at lan­det med tiden skal bli mer demo­kra­tisk.

– Vi er avhen­gig av et ster­ke­re press fra Ves­ten for at noe skal skje. Fram til nå har ikke de vest­li­ge lan­de­ne vært vil­li­ge til å utøve det pres­set som er nød­ven­dig for å få til end­rin­ger, sier Jaman.

1 KOMMENTAR

  1. […] Vox pub­li­ca  24.10.2008 var uri = ‘http://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)pool(221434)a(1169710)’ + new String (Math.random()).substring (2, 11); document.write(»); […]

til toppen