22. februar ble Abdul Kareem Suleiman Amer (22) dømt til fire års fengsel av en domstol i Alexandria for å ha fornærmet islam og Egypts president Hosni Mubarak i ytringer han har publisert på sin blogg. Dommen har ført til protester fra andre egyptiske bloggere og menneskerettighetsorganisasjoner verden over. Aksjonen Free Kareem arbeider for hans sak. Amer er blant de nominerte til tidsskriftet Index on Censorships årlige pris som deles ut neste uke. Denne artikkelen fra Global Voices Online oppsummerer reaksjoner på saken blant andre egyptiske bloggere.
Dommen på fire års fengsel for Abdul Kareem Suleiman Amer for artikler han skrev på sin personlige blogg kan ha sjokkert mange rundt om i verden, men treffer egyptiske bloggere desto hardere.
Kareem ble dømt av en domstol i Alexandria til fire år i fengsel – tre for blasfemi mot islam og ett for å ha fornærmet Egypts president Mubarak.
En internasjonal kampanje arbeider for Kareem Amer (illustrasjon: freekareem.org).
For bloggeren Ala’a Abdulfattah, som selv ble fengslet i fjor for politisk aktivisme, er det det ene året Kareem fikk for å ha fornærmet presidenten som var mest sjokkerende:
Det fortelles om en mann som en dag bestemte seg for å forsøke å bli president. Det hemmelige politiet fanget ham og spurte om han var en idiot. Mannen svarte: Er det et krav? Jeg skulle ønske at de som arbeider mot Abdul Kareems rettssak og fengsling kunne fokusere litt mer på denne detaljen om at han skal tilbringe et år i fengsel for å fornærme presidenten (…) Jeg håper du tenker på hvor mange andre mennesker i Egypt denne unnskyldningen vil bli brukt mot når en dom som denne kan avsies uten noe særlig støy.
En annen blogger, “Frihet for egyptere”, er enig i Abdulfattahs konklusjon om at nå som Kareem er i fengsel, kan det samme ramme andre i Egypt:
Det er virkelig trist! Egypt danner en farlig presedens ved å tiltale og dømme nettskribenter og bloggere når andre land arbeider med å øke takhøyden for ytringsfriheten. Og den største katastrofen er at saken ikke dreier seg om å være enig eller uenig med Kareem Amers blogg, den virkelige skuffelsen er at mange mennesker støtter fengslingen av Kareem, inkludert familien hans. De forstår ikke at uansett hvor de står i politiske og religiøse spørsmål, står de for tur nå… Jeg er ikke sjokkert, men trist.
Etter å ha gått igjennom noen av kommentarene internasjonale organisasjoner og menneskerettighetsgrupper har kommet med, skriver Ibn Ad Dunya om religion og ytringsfrihet:
Det folk oppfatter som et forsvar for religion eller forsvar av bildet av Egypt i verden, er ikke bra men et tegn på svakhet. Religionene (islam så vel som kristendommen) trenger ikke beskyttelse. Religion er i seg selv større enn noen av oss til sammen, og begge de to religionene har gjennomlevd langt verre tider enn dette. Det er vi som trenger religionen, ikke motsatt, og islam trues ikke som religion eller sivilisasjon av al Qaida, Danmark, Salman Rushdie, paven eller andre (…), og i hvert fall ikke av en enkelt blogger som Kareem, akkurat som kristendommen ikke trues av tekstene til en Muhammad Emara…
Bloggeren Yasmin Amin tar for seg i detalj akkurat hva det er Kareem har skrevet og hva som førte til fengselsdommen:
Det siste innlegget på hans ulykksalige blogg er datert 28. oktober 2006, da han nevner at han har mottatt en stevning om å komme til politistasjonen i forbindelse med etterforskningen av saken mot ham. Anklagene mot ham, skriver han, er gjenferdet fra Al-Azhar-universitetet som hjemsøker ham, til tross for at han har fått sine utvisningspapirer fra universitetet allerede. Han nevner andre størrelser og intellektuelle som ble berørt av Al-Azhars forbannelse, som han kaller det, og som ble tvunget til enten å ta avstand fra sine ideer eller flykte fra landet eller bøte med livet, slik som Nasr Hamed Abu Zeid, Dr. Ahmed Sobhy Mansour, Nawal El Saadawi eller Ahmed El Shahawy og Farag Fouda. Han skriver at dette bare styrker hans mot og besluttsomhet. Etter det siste innlegget ble han arrestert og satt i varetekt, og han har uten tvil gått gjennom et helvete. Vi har alle sett nok videoer på YouTube om hva som foregår på egyptiske politistasjoner til å vite at varetektsperioden hans der antakelig var et mareritt – for å si det pent. Visitter fra familien eller advokatene hans var forbudt.
Amin skriver at Kareem skrev om bruken av religion til å undertrykke kvinner på alle livsområder.
Kareem protesterer mot at jenter ikke får utdanning, at de ikke får lov til å arbeide i visse profesjoner og fagfelter. Han fordømmer omskjæring av kvinner og kjønnslemlestelse som enda en form for undertrykking. Han kritiserer at mindreårige jenter giftes bort og skriver lidenskapelig om å få en slutt på vold i hjemmet. Disse synspunktene har tidligere skaffet ham problemer med Al-Azhar-universitetet og stormuftien.
Amin oppsummerer videre innholdet i Kareems blogg. Hun konkluderer slik:
Utrolig nok sier den egyptiske grunnlovens kapittel tre, som dreier seg om friheter, rettigheter og plikter i offentligheten, dette i paragraf 47: “Ytringsfriheten skal være garantert. Hvert individ skal ha retten til å si sin mening og publisere den verbalt, som tekst, i fotografier eller i andre ytringsformer innenfor lovens rammer. Kritikk (…) skal garantere det nasjonale fellesskapets sikkerhet.”
Det er akkurat dette Kareem har gjort. Han brukte sin ytringsfrihet. Han tok sin rett til å si sin mening alvorlig og trodde nok på den til å uttrykke den på internett i en offentlig tilgjengelig blogg. Etter min mening levde Kareem opp til både sin egen integritet og prinsipper såvel som sin religion. I presentasjonen av seg selv skrev Kareem at han så fram til å hjelpe menneskeheten mot alle former for undertrykkelse. Koranen ber de troende inntrengende om å stå opp mot urett, og det er akkurat det Kareem har gjort.
Enda en gang har en religiøs institusjon blandet sammen seg selv og Gud: istedenfor å se at de selv er en del av problemet, tolker de enhver kritikk av institusjonene som kritikk av Allah, mens Kareem bare gjorde det som Allah har sagt at alle muslimer skal gjøre: [4:135]: “O you who believe! be maintainers of justice, bearers of witness of Allah’s sake, though it may be against your own selves or (your) parents or near relatives; if he be rich or poor, Allah is nearer to them both in compassion; therefore do not follow (your) low desires, lest you deviate; and if you swerve or turn aside, then surely Allah is aware of what you do.”
Artikkelen er opprinnelig publisert på engelsk på nettstedet Global Voices Online under en Creative Commons-lisens som tillater viderepublisering. Artikkelen er noe forkortet. (Oversatt av Olav Anders Øvrebø).
Se også:
- Reuters: Egypt’s bloggers test state media control
- En rekke videoer som viser egyptisk politivold er blitt lastet opp på YouTube.