Hvor åpen blir “Frikanalen”?

Ideen om en ikke-kom­mer­siell TV-kanal i det kom­mende dig­i­tale bakkenet­tet rykker i disse dager noen skritt nærmere realis­er­ing. En arbei­ds­gruppe ledet av Friv­il­lighet Norge, et samar­bei­ds­fo­rum for friv­il­lige virk­somheter, vil i neste uke trolig ved­ta vedtek­tene for “Frikanalen”, som er den nye kanalens arbei­d­stit­tel. Kanalen kan tidligst være på lufta ved årsskiftet, men mer sannsyn­lig tar det noe mer tid å komme i gang.

I den nye kanalen skal i prin­sip­pet alle som ønsker det få sende­tid, så fremt det er snakk om ikke-kom­mer­sielle aktør­er. Frikanalen skal ikke bare være for Friv­il­lighet Norges medlem­sor­gan­isas­jon­er. — Det skal være en kanal som reelt sett er åpen inn og åpen ut, sier gen­er­alsekretær Geir Mag­nus Nyborg i organ­isas­jo­nen Fam­i­lie & Medi­er, en av deltak­erne i arbei­ds­grup­pen. Også enkelt­per­son­er eller aktør­er som dukker opp med et pro­gram, skal kunne få sendetid.

Men mye er uavk­lart: Det er ikke sikkert om eller hvor mye det vil koste å få sendt sine ting på kanalen. Hvor redak­tørans­varet skal ligge er ikke klar­lagt, heller ikke grensene for hva organ­isas­jon­er skal få lov til av pengeinnsam­ling i TV-ruta. Blir det uhem­met tigge-TV?

Gratis eller bare nesten gratis å sende og motta?
Tanken om en åpen kanal har vært diskutert i flere år, par­al­lelt med den poli­tiske behan­dlin­gen av det dig­i­tale bakkenet­tet som skal erstat­te de gam­le analoge TV-senderne. Etter at sel­skapet NTV i fjor fikk kons­esjon til å bygge ut det nye bakkenet­tet, har Kul­tur- og kirkede­parte­mentet bedt Friv­il­lighet Norge om å konkre­tis­ere planene om en åpen kanal. Kons­esjonsvilkårene slår fast at NTV skal stille sendeka­p­a­sitet for en åpen kanal til rådighet “på rimelige vilkår”. 

Disse vilkårene bør være så gode at prisen for å få sendt pro­gram­mer på kanalen blir så nær null som mulig, men­er arbei­ds­grup­pen. — Vi kunne ønske at det var gratis å sende på den åpne kanalen. Men vi vil lytte til hva NTV men­er om dette, sier led­er for arbei­ds­grup­pen Trond Enger, som er gen­er­alsekretær i Land­srådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar.

Det samme stand­punk­tet har Geir Mag­nus Nyborg. Fam­i­lie & Medi­er koordiner­er arbei­det blant kristne TV-aktør­er, som har mest erfar­ing med egne TV-sendinger i organ­isas­jons-Norge. Nyborg sier at hvis prisen på sende­tid blir høyere enn null, vil det fort stenge mange inter­esserte ute. De kristne aktørene er blant de mest ressurssterke, og vil dominere hvis sende­ti­den vil koste for eksem­pel 1.000 kro­ner timen, fremhold­er Nyborg.

Neste skritt for arbei­ds­grup­pen til Friv­il­lighet Norge er å forhan­dle om dis­tribusjonsvilkårene med NTV Pluss, sel­skapet som skal markeds­føre og selge de ulike kanal­pakkene i det nye bakkenet­tet. Men NTV Pluss men­er det fort­satt er mange spørsmål rundt Frikanalen som må avk­lares før det blir aktuelt med reelle forhan­dlinger. — Myn­dighetene har ikke reg­ulert hvor­dan dette skal gjøres. Når det gjelder åpen kanal er det per i dag nesten bare spørsmål og ingen svar, sier kom­mu­nikasjons­di­rek­tør Svein Ove Sørei­de i NTV Pluss.

Arbei­ds­grup­pen ønsker at Frikanalen skal være så lett tilgjen­gelig som mulig for alle som blir brukere av bakkenet­tet. De vil for eksem­pel at kanalen skal kunne tas inn gratis og være ukryptert. Men kana­lene i abon­nementspakkene NTV Pluss vil til­by skal være kryptert. Dette er alt­så et av temaene som må avk­lares mel­lom Frikanalen, Kul­tur­de­parte­mentet og NTV Pluss.

De første bakkenettsenderne kom­mer etter pla­nen i drift i sep­tem­ber i år. Innen utgan­gen av året skal 80 pros­ent av befolknin­gen være dekket.

Hvem får være med?
Friv­il­lighet Norge har 110 medlem­mer, blant dem gigan­ter som Norges Røde Kors og ressurssterke organ­isas­jon­er som Norske Kvin­ners San­itets­foren­ing. Men de Vox Pub­li­ca har snakket med i arbei­ds­grup­pen for Frikanalen, for­sikr­er at sende­ti­den ikke skal for­be­holdes de store. Mange foreninger er ikke med i Friv­il­lighet Norge, og det blir avgjørende å gi plass til små aktør­er. Det er heller ikke bare de typiske friv­il­lige organ­isas­jonene som skal få være med. Også uni­ver­sitets- og høyskole­sek­toren er sterk kan­di­dat til sende­tid, og i prin­sip­pet kan alle ikke-kom­mer­sielle aktør­er melde seg. 

— Vi må også lage et sys­tem slik at de som bare har et enkelt­pro­gram får mulighet til å delta, sier Nyborg i Fam­i­lie & Medier. 

— Dette er vi skjønt enige om alle sam­men, sier styreled­er Ola Telles­bø i Forenin­gen Åpen kanal, et annet av arbei­ds­grup­pens medlem­mer. Denne forenin­gen har engas­jert seg i arbei­det for en åpen kanal i bakkenet­tet i flere år allerede.

Det skal alt­så ikke være nød­vendig å stifte en foren­ing for å få vist TV-pro­gram­met sitt. Også kreative indi­vid­u­al­is­ter skal få slippe til. Kan­skje slike som Lasse Gjert­sen, som ble stjerne på YouTube med sine kort­filmer. Eller Don­key­Boy, et band fra Dram­men som har lagt ut en musikkvideo:

Men de som ønsker fast sende­tid på Frikanalen, gjør klokt i å etablere en foren­ing. — At noen dan­ner foren­ing for å bli med og sikre seg sende­tid? Abso­lutt, der vil vi være lib­erale, sier Nyborg.

Prosedyrene for fordel­ing av sende­tid er ikke fast­lagt, og kan sikkert bli et hett tema. Målet for arbei­ds­grup­pen er at det før som­meren skal stiftes en egen foren­ing som skal styre Frikanalen. De kristne aktørene har klare ideer om hvor­dan sende­ti­den bør deles opp. 

— Vi ønsker at det skal være klare “vin­duer”, hvor livssyn­sak­tør­er som sender pro­gram­mer til én mål­gruppe skal ha ett vin­du, organ­isas­jon­er med andre mål­grup­per et annet. Sende­ti­den må rullere, slik at ikke samme gruppe har den samme gode indrefileten hele veien, sier Geir Mag­nus Nyborg. 

Ola Telles­bø i Forenin­gen Åpen kanal tror der­i­mot at den tek­nol­o­giske utviklin­gen vil gjøre diskusjonene om sende­tid min­dre vik­tige enn mange tror i dag. Eksem­pelvis vil “bok­sene” som alle brukere av bakkenet­tet må skaffe seg, ha en hard­disk der pro­grammene man lik­er å se kan lagres, påpeker han. — Det betyr at drakam­p­en om når man sender ikke blir så hard, sier Tellesbø.

Hvem skal ha redaktøransvaret?
Arbei­ds­grup­pen vil lande på at den enkelte aktør selv — foren­ing, uni­ver­sitet osv — skal ha redak­tørans­varet for egne sendinger. Men i de til­fel­lene hvor enkelt­pro­gram­mer fra pri­vat­per­son­er eller andre sendes, blir dette mer prob­lema­tisk, men­er Nyborg. Han men­er det må vur­deres om Frikanalens daglige led­er skal ha et slags “koordinerende redak­tørans­var” for disse sendingene.

Hvor­dan Frikanalen skal håndtere kon­flik­ter knyt­tet til send­ing av kon­tro­ver­sielle pro­gram­mer pro­dusert av uavhengige pro­gram­skapere, er med andre ord ikke avklart.

Redak­tørans­varet er et av punk­tene der NTV Pluss ber om avk­lar­ing fra Kul­tur­de­parte­mentet. NTV Pluss ønsker å forholde seg til én ans­varlig redak­tør for den åpne kanalen. — Den må bygge på samme redak­tør­prin­sipp som andre kringkastere, sier Svein Ove Søreide.

Hvor ikke-kom­mer­sielt blir det egentlig?
Selv om de ikke har fort­jen­este som for­mål, har mange organ­isas­jon­er bety­delig omset­ning. Både human­itære organ­isas­jon­er og livssyn­sor­gan­isas­jon­er sam­ler inn penger til sin virk­somhet, om de så går til aksjon­er, drift eller annet. Blir så Frikanalens sendinger stinne av opp­for­dringer til donasjon­er og skjer­men spekket med kon­ton­um­re? Nei, pengeinnsam­lings-TV må unngås, men­er Geir Mag­nus Nyborg. 

— Vi kan ikke be om penger hver eneste dag. Men hvis det kom­mer en ny tsunamikatas­trofe, må det være mulig for organ­isas­jon­er å sam­le seg om en aksjon, sier han.

Det er klart at kanalen blir reklame­fri, men hva med spon­sor­plakater som dem NRK har lov å vise? Arbei­ds­grup­pen har bedt Kul­tur­de­parte­mentet utrede om Frikanalens aktør­er kan ta inn penger fra spon­sor­er, og generelt hvor de kom­mer­sielle grensene går, oppl­yser Trond Enger, arbei­ds­grup­pens leder.

Selv om dis­tribusjo­nen skulle bli svært rimelig, vil det selvsagt koste noe å lage pro­grammene. Rik­tig­nok er pro­duk­sjon­ste­knolo­gien for fjern­syn blitt svært bil­lig, så nå er det først og fremst men­neske­lig kom­petanse på å lage TV det må betales for, bemerk­er Nyborg.

Har de tenkt på web-TV også?
Tanken om en åpen TV-kanal har versert i flere år, men har ikke kun­net realis­eres for­di utbyg­gin­gen av bakkenet­tet har latt vente på seg. I den samme peri­o­den har video og TV over inter­nett skutt fart for alvor. YouTube er blitt en glob­al “kanal” der hvem som helst kan bidra med sine mer eller min­dre vel­lykkede pro­duk­sjon­er. Det finnes også flere norske tjen­ester for web-video.

Kom­bi­nasjo­nen av vis­ning på Frikanalen og på web burde kunne gi en inter­es­sant vek­selvirkn­ing. Innslag som peker seg ut kan få et lengre liv hvis de kan gjen­finnes på nett. Og mot­satt kan pop­ulære web-pro­gram­mer nå flere ved også å få sende­tid på Frikanalen. Det virk­er også naturlig at den frem­vok­sende kul­turen rundt ned­last­ing og videre­bruk av fritt tilgjen­gelig web-video får en tilknyt­ning til en ikke-kom­mer­siell sats­ing som Frikanalen.

Foreløpig har imi­dler­tid ikke arbei­ds­grup­pen tatt still­ing til om Frikanalens pro­duk­sjon­er også skal bli å finne på én adresse på net­tet. Organ­isas­jonene er opp­tatt av at samar­bei­det ikke skal ha for mange bindinger og føringer, ifølge Nyborg. 

Web-TV er imi­dler­tid kjent mark for mange av dem som ønsker å delta i Frikanalen. Nyborg vis­er til at flere av de kristne organ­isas­jonene som i flere år har hatt sende­tid på NRK2, også har et web-TV-tilbud. Den kristne bis­tand­sor­gan­isas­jo­nen Strøm­mes­tif­telsen har nylig lagt ut video­er på YouTube.

Ola Telles­bø har arbei­det med web-TV-ideer lenge, men tror arbei­det med Frikanalen av kap­a­sitets­grun­ner må fokuseres på å få opp en TV-kanal først. Men teknisk sett vil det være veldig gode muligheter for å bygge en web-TV-por­tal par­al­lelt, fremhold­er han.

Åpen debatt om åpen kanal?
Arbei­det Friv­il­lighet Norge gjør med Frikanalen ble spar­ket i gang med et åpent sem­i­nar i fjor høst (se refer­at og pre­sen­tasjon­er). Arbei­ds­grup­pen som ble ned­satt har hatt flere møter, og har sin neste sam­ling 14. mars. 

Dette møtet er ikke åpent for andre, men det bør ikke forhin­dre debatt om både de store lin­jene og detal­jene i opp­legget for Frikanalen. Der­som du ønsker å si din mening om sak­en, står kom­men­tar­fel­tet neden­for åpent for bidrag. Du kan også ta kon­takt med redak­sjo­nen hvis du ønsker å skrive et lengre innlegg.