Kan NRK overleve uten sport?

NRK greier seg godt uten fotball. Hva med resten av sporten?

NRK1 har ikke svek­ket sin posi­sjon blant seer­ne etter at fot­bal­len for­svant fra bes­te sende­tid på søn­da­ger. Tvert imot, kana­lens mar­keds­an­del er styr­ket, viser tall Vox Pub­li­ca har hen­tet inn fra NRK. Spørs­må­let er om fot­bal­l­er­fa­rin­gen lar seg over­fø­re på and­re idret­ter. Er ikke spor­ten så vik­tig for opp­slut­nin­gen om all­menn­kring­kas­ting som vi all­tid er blitt fortalt?

Nasjons­byg­gen­de bragder
«Vi har sco­ret i Mar­seil­le,» gis­pet NRKs Arne Scheie den minne­rike afte­nen i 1998 da Nor­ge slo Bra­sil 2–1 i fot­ball-VM. Som så man­ge and­re nasjons­byg­gen­de idretts­brag­der fant også den­ne sted på lisens­ka­na­len. NRK og sport har hengt ulø­se­lig sam­men, sær­lig når utøver­ne har flag­get på brystet. 

Hva mener du?Men til­ta­ken­de kon­kur­ran­se om de attrak­ti­ve sports­ret­tig­he­te­ne og med­føl­gen­de pris­øk­ning gjør det sta­dig vans­ke­li­ge­re for NRK å behol­de den­ne rol­len. Det bes­te eksemp­let til nå er norsk fot­ball, som glapp for NRK i 2005. TV 2 og Tele­nor la en mil­li­ard kro­ner på bor­det for ret­tig­he­te­ne til å vise norsk elite­se­rie ut 2008 (2009 for lands­la­get). Når John Carew sco­rer mot Argen­ti­na, må Scheie pent ven­te til NRK får lov til å vise et kort refe­rat etter kampen.

Styr­ket uten fotball
Skif­ten­de kring­kas­tings­sje­fer, og ikke minst Einar Før­de, har lagt stor vekt på spor­ten som legi­ti­me­ren­de pub­li­kums­mag­net. Mind­re sport gir fær­re seere, og det kan under­mi­ne­re opp­slut­nin­gen om lisens­ord­nin­gen, lyder reson­ne­men­tet. På den annen side har de sto­re res­sur­se­ne NRK bru­ker på sport utløst kri­tikk med ujev­ne mel­lom­rom. Her snus argu­men­ta­sjo­nen: Hvor­for skal lisens­pen­ge­ne bru­kes på noe de kom­mer­si­el­le kana­le­ne vil leve­re likevel?

I halv­an­net år har NRK måt­tet kla­re seg uten norsk topp­fot­ball. Erfa­rin­ge­ne kan kas­te nytt lys over spor­tens betyd­ning, siden vi kan sam­men­lig­ne seer­opp­slut­nin­gen før og etter at fot­ball­ret­tig­he­te­ne gikk tapt. Seer­tal­le­ne Vox Pub­li­ca har hen­tet inn fra NRK Forsk­nin­gen viser at NRK1s tota­le mar­keds­an­del har holdt seg sta­bilt på 40 pro­sent i hele peri­oden vi har sett på — 2005, 2006 og de førs­te syv måne­de­ne av 2007. 

Ser en på den mest rele­van­te sende­ti­den, peker søn­da­ger kl. 20–22 seg ut. Da gikk topp­kam­per fra norsk elite­se­rie på NRK1 i 2005, og det er i den­ne sende­ti­den TV 2 over­fø­rer til­sva­ren­de opp­gjør i dag. NRKs mar­keds­an­del på søn­da­ger 20–22 har fak­tisk økt gans­ke bety­de­lig etter at fot­bal­len for­svant, fra 35 pro­sent med fot­ball i 2005 til 38 pro­sent i de førs­te syv måne­de­ne i år uten fot­ball (se figur). NRK har mis­tet en del mann­li­ge seere, men vun­net kvinnelige.

Figur NRK, fotball, seeroppslutning

Det­te møns­te­ret hen­ger sam­men med fot­bal­lens evne til å dele pub­li­kum i helt uli­ke lei­re, mener Kris­ti­an Tolo­nen i NRK Forsk­nin­gen. — Under­sø­kel­ser viser at 24–28 pro­sent av seer­ne er en menig­het for å se fot­ball. 33 pro­sent er meget uin­ter­es­sert, sier Tolo­nen. Fot­bal­len skil­ler sports­els­ker­ne og –hater­ne mye tyde­li­ge­re enn man­ge and­re idretter.

Vin­ter­spor­ten gir seeroverskudd

NRK har de sis­te seson­ge­ne hatt ret­tig­he­te­ne til det mes­te av vin­ter­spor­ten. Det­te synes godt i seer­tal­le­ne. Når vin­ter­spor­ten begyn­ner i novem­ber, gjør NRK1s mar­keds­an­del et sprang opp­over og hol­der seg høy til seson­gen er over i mars. De sis­te to åre­ne har NRK1 hatt rundt 43 pro­sent i vin­ter­må­ne­de­ne og rundt 37 pro­sent i res­ten av året, iføl­ge Tolo­nen. Vin­ter­idret­te­ne fyl­ler sto­re sende­fla­ter på dagtid.

NRK set­ter så å si de høye seer­tal­le­ne for vin­ter­spor­ten i «ban­ken», for­kla­rer ret­tig­hets­sjef sport i NRK kring­kas­ting Tor Aune. — Det gir et seer­over­skudd for oss, så vi på års­ba­sis har mulig­het til å gå ut med sma­le­re til­bud som «rater» lave­re, sier Aune.

Inter­es­sen for vin­ter­sport er rot­fes­tet hos nord­menn, mener Aune. Selv i de peri­ode­ne da nors­ke hop­pe­re har gjort det dår­lig, har seer­ska­ren vært solid.

Et spørs­mål om følelser
Dis­ku­sjo­nen om spor­tens betyd­ning for NRK drei­er seg ikke bare om seer­tall. Rol­len som nasjons­byg­ger er også vik­tig, og den­ne byg­ges og ved­li­ke­hol­des over lang tid. Pub­li­kum er lært opp til at høyde­punk­ter som Bra­sil-kam­pen går på NRK. Kan NRKs attrak­ti­vi­tet for­vit­re hvis mer av spor­ten forsvinner? 

— NRK er avhen­gig av å stå sen­tralt i nasjo­nens bevisst­het, sier pro­fes­sor i medie­vi­ten­skap ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen Knut Hel­land. Han fors­ker på sport og medi­er og har nylig skre­vet en rap­port om sportsrettigheter.

— Det­te har å gjø­re med at folk ser på kana­ler, ikke pro­gram­mer. Hvis det ikke er attrak­tivt å gå inn på NRK, så mis­ter NRK sin rol­le. Det­te er skjø­re meka­nis­mer. Hva er det som gjør at folk går inn på NRK over tid? Her er spor­ten vik­tig, sier Helland.

Ret­tig­he­te­ne blir dyrere
For­hand­lin­ge­ne om fot­ball­ret­tig­he­te­ne i 2005 var et vann­skil­le. Pri­sen på en mil­li­ard kro­ner var langt høy­ere enn ven­tet. Men også innen­for and­re idret­ter mer­kes pris­pres­set. Én årsak er at ret­tig­he­ter for TV, inter­nett, mobil og så vide­re sel­ges samlet.

— Vi nær­mer oss full inte­gre­ring av platt­for­me­ne. Man leg­ger vis­ning på fle­re platt­for­mer inn i ret­tig­hetskjø­pet, sier Tor Aune. NRK vil gjer­ne ha ret­tig­he­ter til å stre­ame sen­din­ger på net­tet og pre­sen­te­re nyhets­klipp på mobil-TV.

I 2008 bud­sjet­te­rer NRK med å bru­ke 80 mil­lio­ner kro­ner på sports­ret­tig­he­ter, en økning på 3,6 mil­lio­ner fra i år, iføl­ge bud­sjett­for­sla­get NRK har sendt Kulturdepartementet.

Sær­lig idret­ter som NRK må kjø­pe ale­ne, kan bli for dyre i fram­ti­den, mener Aune. Det kan bli dyrt nok når Den euro­pe­is­ke kring­kas­tings­unio­nen (EBU) for­hand­ler på veg­ne av et 50-talls land, men enda ver­re når NRK må gå direk­te på ret­tig­hets­ha­ver selv.

Aune vil ikke utste­de noen garan­ti for vin­ter­idret­te­ne hel­ler, selv om NRK har godt grep om dem i øye­blik­ket. Han tror bru­ken av res­sur­ser på sport vil bli dis­ku­sjons­tema igjen. Spørs­må­let er hvor mye kan man set­te av til sports­ret­tig­he­ter og –pro­duk­sjon i for­hold til det øvri­ge til­bu­det, påpe­ker Aune. 

Bredde­idrett som strategi?
Er det ten­ke­lig at NRK kun­ne valgt en annen stra­te­gi: tone ned sat­sin­gen på topp­idrett til for­del for den fol­ke­li­ge bredde­idret­ten? Det kun­ne argu­men­te­res for at det­te vil­le være en logisk lin­je for en all­menn­kring­kas­ter, men både Aune og Hel­land er skep­tisk til at det er vei­en å gå.

— TV-mes­sig er det ikke alle bredde­idret­ter som er så godt egnet, sier Aune. Han nev­ner Vasa­lop­pet som et unn­tak. NRK har vur­dert Birke­bei­ne­ren, men ikke tatt skrit­tet fullt ut med bred live-dek­ning. Pro­duk­sjons­kost­na­de­ne er høye.

— Men det kan jo være at bredde­idrett kan være bed­re egnet for net­tet. Det kan også være et skritt i utvik­lin­gen vide­re at man i stør­re grad går gjen­nom idret­te­ne og ser hvil­ken dis­tri­bu­sjons­form som er best, sier Aune.

— Det er vans­ke­lig å se for seg at bredde­idrett kan fun­ge­re som trekk­plas­ter, sier Helland.

Lære av fot­bal­len — og av Danmark
Den mest radi­ka­le stra­te­gi­en vil­le være å ned­prio­ri­te­re spor­ten gene­relt i NRK. Et slikt NRK vil­le være mind­re utsatt for kri­tikk for slø­sing med lisens­pen­ger på dyre ret­tig­he­ter, mener Hel­land. Men det vil­le alt­så også set­te mål­set­tin­ger om høye mar­keds­an­de­ler for NRKs TV-til­bud i fare. John G. Ber­nan­der tall­fes­tet i sin tid som kring­kas­tings­sjef målet til over 40 pro­sent mar­keds­an­del for NRK1 og NRK2 til sammen.

Fra Tour de Ski 2007 Foto: degia
NRK set­ter vin­ter­sports­eer­ne inn på kon­to. Her fra Tour de Ski i Asia­go, Ita­lia i janu­ar i år (fra v.: Tho­bias Fred­riks­son, Tor Arne Het­land og Petter Nort­hug. Foto: degia. Bil­det er pub­li­sert under en Crea­ti­ve Com­mons-lisens.)

Erfa­rin­ge­ne med fot­bal­len tyder på at tap av sport ikke behø­ver å bety døden for NRK, men det­te lar seg kan­skje ikke gene­ra­li­se­re til and­re idret­ter. En annen utvik­ling NRK tro­lig føl­ger tett, er det som nå skjer med søs­ter­ka­na­len Dan­marks Radio. Etter bud­sjett­over­skri­del­ser må all­menn­kring­kas­te­ren spa­re 300 mil­lio­ner kro­ner i året fram til 2010. Et av spare­til­ta­ke­ne er å sel­ge unna sports­ret­tig­he­ter.

NRK er i en atskil­lig hyg­ge­li­ge­re situa­sjon enn kol­le­ge­ne i sør. Og når det gjel­der fot­bal­len, kan NRK trøs­te seg med at de har kjøpt seg inn i VM-ret­tig­he­te­ne både for 2010 og 2014. Så len­ge de hol­der stand med vin­ter­idret­te­ne, får vi kan­skje ikke den vir­ke­li­ge tes­ten på hvor avgjø­ren­de spor­ten er for lisens­ka­na­lens opp­slut­ning. Vi kan kom­me dit­hen at NRK egent­lig ikke har råd til ret­tig­he­ter — men at de hel­ler ikke har råd til å la være å beta­le. Knut Hel­land sier det slik:

— Jeg tror de er sår­ba­re, men spørs­må­let er hvor den sår­bar­hets­ters­ke­len går.

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen