Kan NRK overleve uten sport?

NRK greier seg godt uten fotball. Hva med resten av sporten?

NRK1 har ikke svekket sin posisjon blant seerne etter at fot­ballen forsvant fra beste sende­tid på søndager. Tvert imot, kanalens marked­sandel er styr­ket, vis­er tall Vox Pub­li­ca har hen­tet inn fra NRK. Spørsmålet er om fot­baller­farin­gen lar seg over­føre på andre idret­ter. Er ikke sporten så vik­tig for opp­slut­nin­gen om all­mennkringkast­ing som vi alltid er blitt fortalt?

Nasjons­byggende bragder
“Vi har scoret i Mar­seille,” gis­pet NRKs Arne Scheie den min­ner­ike afte­nen i 1998 da Norge slo Brasil 2–1 i fot­ball-VM. Som så mange andre nasjons­byggende idretts­bragder fant også denne sted på lisen­skanalen. NRK og sport har hengt uløselig sam­men, særlig når utøverne har flagget på brystet. 

Hva mener du?

Men tiltak­ende konkur­ranse om de attrak­tive sport­sret­tighetene og med­føl­gende prisøkn­ing gjør det stadig vanske­ligere for NRK å beholde denne rollen. Det beste eksem­plet til nå er norsk fot­ball, som glapp for NRK i 2005. TV 2 og Telenor la en mil­liard kro­ner på bor­det for ret­tighetene til å vise norsk elite­serie ut 2008 (2009 for land­slaget). Når John Carew scor­er mot Argenti­na, må Scheie pent vente til NRK får lov til å vise et kort refer­at etter kampen.

Styr­ket uten fotball
Skif­tende kringkast­ingss­je­fer, og ikke minst Einar Førde, har lagt stor vekt på sporten som legit­imerende pub­likums­mag­net. Min­dre sport gir færre seere, og det kan under­minere opp­slut­nin­gen om lisen­sor­d­nin­gen, lyder reson­nementet. På den annen side har de store ressursene NRK bruk­er på sport utløst kri­tikk med ujevne mel­lom­rom. Her snus argu­men­tasjo­nen: Hvor­for skal lisen­spen­gene brukes på noe de kom­mer­sielle kana­lene vil levere likevel?

I hal­van­net år har NRK måt­tet klare seg uten norsk topp­fot­ball. Erfarin­gene kan kaste nytt lys over sportens betyd­ning, siden vi kan sam­men­ligne seeropp­slut­nin­gen før og etter at fot­ball­ret­tighetene gikk tapt. Seer­tal­lene Vox Pub­li­ca har hen­tet inn fra NRK Forsknin­gen vis­er at NRK1s totale marked­sandel har holdt seg sta­bilt på 40 pros­ent i hele peri­o­den vi har sett på — 2005, 2006 og de første syv måne­dene av 2007. 

Ser en på den mest rel­e­vante sende­ti­den, peker søndager kl. 20–22 seg ut. Da gikk topp­kam­per fra norsk elite­serie på NRK1 i 2005, og det er i denne sende­ti­den TV 2 over­før­er tilsvarende oppgjør i dag. NRKs marked­sandel på søndager 20–22 har fak­tisk økt ganske bety­delig etter at fot­ballen forsvant, fra 35 pros­ent med fot­ball i 2005 til 38 pros­ent i de første syv måne­dene i år uten fot­ball (se fig­ur). NRK har mis­tet en del mannlige seere, men vun­net kvinnelige.

Figur NRK, fotball, seeroppslutning

Dette møn­steret henger sam­men med fot­bal­lens evne til å dele pub­likum i helt ulike leire, men­er Kris­t­ian Tolo­nen i NRK Forsknin­gen. — Under­søkelser vis­er at 24–28 pros­ent av seerne er en menighet for å se fot­ball. 33 pros­ent er meget uin­ter­essert, sier Tolo­nen. Fot­ballen skiller sport­selskerne og –hater­ne mye tydeligere enn mange andre idretter.

Vin­ter­sporten gir seeroverskudd

NRK har de siste sesongene hatt ret­tighetene til det meste av vin­ter­sporten. Dette synes godt i seer­tal­lene. Når vin­ter­sporten beg­yn­ner i novem­ber, gjør NRK1s marked­sandel et sprang oppover og hold­er seg høy til sesongen er over i mars. De siste to årene har NRK1 hatt rundt 43 pros­ent i vin­ter­måne­dene og rundt 37 pros­ent i resten av året, ifølge Tolo­nen. Vin­teridret­tene fyller store sende­flater på dagtid.

NRK set­ter så å si de høye seer­tal­lene for vin­ter­sporten i “banken”, fork­lar­er ret­tighetss­jef sport i NRK kringkast­ing Tor Aune. — Det gir et seerover­skudd for oss, så vi på års­ba­sis har mulighet til å gå ut med smalere tilbud som “rater” lavere, sier Aune.

Inter­essen for vin­ter­sport er rot­festet hos nord­menn, men­er Aune. Selv i de peri­o­dene da norske hop­pere har gjort det dårlig, har seer­skaren vært solid.

Et spørsmål om følelser
Diskusjo­nen om sportens betyd­ning for NRK dreier seg ikke bare om seer­tall. Rollen som nasjons­byg­ger er også vik­tig, og denne bygges og ved­like­holdes over lang tid. Pub­likum er lært opp til at høy­depunk­ter som Brasil-kam­p­en går på NRK. Kan NRKs attrak­tivitet forvit­re hvis mer av sporten forsvinner? 

— NRK er avhengig av å stå sen­tralt i nasjo­nens bevis­s­thet, sier pro­fes­sor i medieviten­skap ved Uni­ver­sitetet i Bergen Knut Hel­land. Han forsker på sport og medi­er og har nylig skrevet en rap­port om sportsrettigheter.

— Dette har å gjøre med at folk ser på kanaler, ikke pro­gram­mer. Hvis det ikke er attrak­tivt å gå inn på NRK, så mis­ter NRK sin rolle. Dette er skjøre mekanis­mer. Hva er det som gjør at folk går inn på NRK over tid? Her er sporten vik­tig, sier Helland.

Ret­tighetene blir dyrere
Forhan­dlin­gene om fot­ball­ret­tighetene i 2005 var et vannskille. Prisen på en mil­liard kro­ner var langt høyere enn ven­tet. Men også innen­for andre idret­ter merkes prispres­set. Én årsak er at ret­tigheter for TV, inter­nett, mobil og så videre selges samlet.

— Vi nærmer oss full inte­grering av plat­tformene. Man leg­ger vis­ning på flere plat­tformer inn i ret­tighet­skjøpet, sier Tor Aune. NRK vil gjerne ha ret­tigheter til å streame sendinger på net­tet og pre­sen­tere nyhet­sklipp på mobil-TV.

I 2008 bud­sjet­ter­er NRK med å bruke 80 mil­lion­er kro­ner på sport­sret­tigheter, en økn­ing på 3,6 mil­lion­er fra i år, ifølge bud­sjet­tforslaget NRK har sendt Kulturdepartementet.

Særlig idret­ter som NRK må kjøpe alene, kan bli for dyre i framti­den, men­er Aune. Det kan bli dyrt nok når Den europeiske kringkast­ing­sunio­nen (EBU) forhan­dler på veg­ne av et 50-talls land, men enda verre når NRK må gå direk­te på ret­tighet­shaver selv.

Aune vil ikke utst­ede noen garan­ti for vin­teridret­tene heller, selv om NRK har godt grep om dem i øye­b­likket. Han tror bruken av ressurs­er på sport vil bli diskusjon­stema igjen. Spørsmålet er hvor mye kan man sette av til sport­sret­tigheter og –pro­duk­sjon i forhold til det øvrige tilbudet, påpeker Aune. 

Bred­dei­drett som strategi?
Er det tenke­lig at NRK kunne val­gt en annen strate­gi: tone ned satsin­gen på top­pidrett til fordel for den folke­lige bred­dei­dret­ten? Det kunne argu­menteres for at dette ville være en logisk lin­je for en all­mennkringkaster, men både Aune og Hel­land er skep­tisk til at det er veien å gå.

— TV-mes­sig er det ikke alle bred­dei­dret­ter som er så godt egnet, sier Aune. Han nevn­er Vasa­lop­pet som et unntak. NRK har vur­dert Birke­beineren, men ikke tatt skrit­tet fullt ut med bred live-dekn­ing. Pro­duk­sjon­skost­nadene er høye.

— Men det kan jo være at bred­dei­drett kan være bedre egnet for net­tet. Det kan også være et skritt i utviklin­gen videre at man i større grad går gjen­nom idret­tene og ser hvilken dis­tribusjons­form som er best, sier Aune.

— Det er vanske­lig å se for seg at bred­dei­drett kan fun­gere som trekkplas­ter, sier Helland.

Lære av fot­ballen — og av Danmark
Den mest radikale strate­gien ville være å ned­pri­or­itere sporten generelt i NRK. Et slikt NRK ville være min­dre utsatt for kri­tikk for sløs­ing med lisen­spenger på dyre ret­tigheter, men­er Hel­land. Men det ville alt­så også sette målset­tinger om høye marked­sandel­er for NRKs TV-tilbud i fare. John G. Bernan­der tallfestet i sin tid som kringkast­ingss­jef målet til over 40 pros­ent marked­sandel for NRK1 og NRK2 til sammen.

Fra Tour de Ski 2007 Foto: degia


NRK set­ter vin­ter­sport­seerne inn på kon­to. Her fra Tour de Ski i Asi­a­go, Italia i jan­u­ar i år (fra v.: Tho­bias Fredriks­son, Tor Arne Het­land og Pet­ter Northug. Foto: degia. Bildet er pub­lis­ert under en Cre­ative Com­mons-lisens.)

Erfarin­gene med fot­ballen tyder på at tap av sport ikke behøver å bety døden for NRK, men dette lar seg kan­skje ikke gen­er­alis­ere til andre idret­ter. En annen utvikling NRK trolig føl­ger tett, er det som nå skjer med søsterkanalen Dan­marks Radio. Etter bud­sjet­tover­skridelser må all­mennkringkasteren spare 300 mil­lion­er kro­ner i året fram til 2010. Et av sparetil­tak­ene er å selge unna sport­sret­tigheter.

NRK er i en atskil­lig hyggeligere situ­asjon enn kol­le­gene i sør. Og når det gjelder fot­ballen, kan NRK trøste seg med at de har kjøpt seg inn i VM-ret­tighetene både for 2010 og 2014. Så lenge de hold­er stand med vin­teridret­tene, får vi kan­skje ikke den virke­lige testen på hvor avgjørende sporten er for lisen­skanalens opp­slut­ning. Vi kan komme dithen at NRK egentlig ikke har råd til ret­tigheter — men at de heller ikke har råd til å la være å betale. Knut Hel­land sier det slik:

— Jeg tror de er sår­bare, men spørsmålet er hvor den sår­barhet­sterske­len går.

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen