Olympisk håp for fremtiden?

Om under et års tid er den olympiske ilden tent og lekene igang i Beijing.

Debat­ten knyt­tet til Bei­jing og Kina som OL-vert for nes­te års leker har pågått siden den star­tet for 6 år siden. Mens tv-bil­der vis­te elle­vil­le kine­se­re i eksta­se over å få arran­ge­re den­ne begi­ven­he­ten, mur­ret det blant men­neske­ret­tig­hets­or­ga­ni­sa­sjo­ner ver­den over. At vert­ska­pet ble som det ble var et tap i seg selv. De sam­me orga­ni­sa­sjo­ne­ne roper imid­ler­tid ikke på boi­kott.

Andreas Sel­li­aas, fors­ker på NUPI og pro­sjekt­le­der på forsk­nings­prsjek­tet Sport og For­soning, er blant de som ser mulig­he­te­ne et Kina-OL fører med seg. Han er her på lin­je med orga­ni­sa­sjo­ner som Amne­sty Inter­na­tio­nal og Bring the Olym­pic Dream to Dar­fur, som mener en boi­kott vil gjø­re mer ska­de enn godt. Dis­se kref­te­ne ser hel­ler at idretts­ut­øver­ne del­tar, kon­kur­re­rer og sam­ti­dig ret­ter søke­lys mot og rap­por­te­rer men­neske­ret­tig­hets­brudd i Kina. Kun på den­ne måten kan en hold­nings­end­ring ska­pes hos kine­sis­ke myn­dig­he­ter og situa­sjo­nen bed­res for lan­dets forfulgte.

Det er spe­si­elt Kinas stat­li­ge okku­pa­sjon av fjellan­det Tibet, dis­kri­mi­ne­rin­gen av uigur-fol­ket, deres tru­en­de hold­ning over­for øysta­ten Tai­wan, samt for­føl­ging av poli­tis­ke dis­si­den­ter som utgjør bak­grun­nen for den men­neske­retts­li­ge kri­tik­ken mot lan­det. Raft­o­stif­tel­sen er blant dem som har viet uigu­re­nes situa­sjon stor opp­merk­som­het. Kinas omfat­ten­de dis­kri­mi­ne­ring av den­ne folke­grup­pen kom i fokus da uigu­re­nes frems­te leder, Rebi­ya Kade­er, ble til­delt Raft­opri­sen i 2004. Det knyt­tes nå for­håp­nin­ger til at OL kan påvir­ke ett­parti­sta­tens stei­le hold­nin­ger på dis­se og lig­nen­de konfliktområder.

TEMA

K

ina

33 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen