Den usynlige krigen

Tsjetsjenia er helt borte fra nyhetsbildet. Nå forteller vitner at president Ramzan Kadyrov personlig torturerte dem.

«Khamzat» var akku­rat løs­latt da jeg traff ham i Tsje­tsje­nia i okto­ber 2005. Øyne­ne brant da han vis­te frem ska­de­ne på føt­te­ne, bei­na og ten­ne­ne. His­to­ri­en hans kas­tet lys over rea­li­te­te­ne i Tsje­tsje­nia, og var der­med pr. defi­ni­sjon far­lig. Khamzat fryk­tet for sitt liv.

Sam­ti­dig dro han til de loka­le men­neske­ret­tig­hets­ad­vo­ka­te­ne, som jeg besøk­te, for­di han ikke klar­te å være taus. «Jeg har ett enes­te øns­ke,» sa han.«Å få rett­fer­dig­het på lov­lig måte. Får jeg ikke det, må jeg fin­ne and­re måter.»

Tryl­let vekk kri­gen
Høs­ten 1999 send­te Vla­di­mir Putin, som da var stats­mi­nis­ter, trop­per inn i den rus­sis­ke del­re­pub­lik­ken Tsje­tsje­nia. Åtte år sene­re pågår kon­flik­ten frem­de­les, men Putin sei­ret tid­lig på den vik­tigs­te fron­ten i moder­ne kon­flik­ter, medie­fron­ten. Ved å under­tryk­ke rus­sis­ke medi­er og sper­re kon­flikt­so­nen for uten­lands­ke vit­ner, klar­te rus­sis­ke myn­dig­he­ter å tryl­le vekk en hel krig. Rus­sis­ke medi­er gjen­ga Kremls ver­sjon om «anti-ter­ror-ope­ra­sjo­nen», vest­li­ge medi­er skrev lite. Med få unn­tak har medie­nes neder­lag i Tsje­tsje­nia vært totalt.

Kadyrov svei­vet hånd­ta­ket og send­te elekt­ris­ke sjokk gjen­nom Adnan

Khamzats vans­ker star­tet i 2001. Søn­nen hans, «Adnan», kjem­pet i den tsje­tsjens­ke geril­ja­en. Myn­dig­he­te­ne ble inter­es­sert i fami­li­en, og Khamzat flyk­tet til byen Rost­ov ved Don. Men Russ­land er stengt for tsje­tsjens­ke intern­flykt­nin­ger. De loka­le myn­dig­he­te­ne vil­le ikke regist­re­re fami­li­en, Khamzat fikk ikke jobb, poli­ti­et pla­get dem. I 2003 måt­te fami­li­en rei­se til­ba­ke. I mel­lom­ti­den var Adnan fan­get av tsje­tsjens­ke sik­ker­hets­styr­ker under ledel­se av Ramzan Kadyrov.

«Tsje­tsje­ni­se­ring» av kon­flik­ten
I løpet av åre­ne 2003 og 2004 ble ansva­ret for anti-ter­ror-ope­ra­sjo­nen i Tsje­tsje­nia over­latt til pro-føde­ra­le tsje­tsjens­ke styr­ker. Russ­land øns­ket å «tsje­tsje­ni­se­re» kon­flik­ten og byg­get opp en lojal admi­ni­stra­sjon i Groz­nyj basert på fami­li­en Kadyrov. Etter tsje­tsje­ni­se­rin­gen har kon­flik­ten min­net om en tsje­tsjensk bor­ger­krig, der for­skjel­li­ge poli­tis­ke grup­pe­rin­ger, krigs­her­rer og teip-er (kla­ner) står mot hver­and­re. Det­te er nyt­tig for Putin: De loka­le myn­dig­he­te­ne er ansvar­li­ge for bror­par­ten av over­gre­pe­ne og tar støy­ten i kam­pen mot opp­rø­rer­ne.

Den usynlige krigen bokomslag liten

BILDET: Omsla­get til artik­kel­for­fat­te­rens nye bok.

Vår­en 2003 til­brak­te Adnan tre måne­der i Ramzan Kadyrovs hem­me­li­ge fengs­ler. Han ble tor­tu­rert, og var vit­ne til at celle­ka­me­ra­te­ne ble drept. Det var ikke bare Kadyrovs menn som ban­ket ham opp. Kadyrov tor­tu­rer­te ham fle­re gan­ger per­son­lig, blant annet med elekt­ris­ke sjokk. Adnan ble hen­tet til tre­nings­stu­dio­et der tor­tu­ren fore­gikk.

Der ven­tet Kadyrov med en maskin med et hånd­tak på. «Den er helt ny og nå skal jeg prø­ve den på deg,» for­klar­te han. Men­ne­ne dyt­tet Adnan ned på en press­benk, og fes­tet trå­der til øret og lille­fin­ge­ren hans.

Kadyrov svei­vet hånd­ta­ket og send­te elekt­ris­ke sjokk gjen­nom Adnan

.

Faren arres­tert og tor­tu­rert
Adnan reg­net med å bli drept, men ble i ste­det ver­vet inn i Kadyrovs sik­ker­hets­styr­ker, som for en stor del består av tid­li­ge­re gerilja­sol­da­ter. Å tje­neste­gjø­re under Kadyrov inne­bæ­rer amnes­ti for å ha kjem­pet mot rus­sis­ke styr­ker, men Adnan var ikke helt knek­ket av feng­sels­opp­hol­det og høs­ten 2004 benyt­tet han sjan­sen til å flyk­te fra Russ­land.

Tsje­tsje­nia var spring­bret­tet for Putins kar­riè­re

Resul­ta­tet var at Kadyrovs menn arres­ter­te Khamzat, faren, som gjen­nom­gikk det sam­me hel­ve­tet som søn­nen. Mens Khamzat var Kadyrovs gis­sel, ble han ban­ket opp, tor­tu­rert med elekt­ro­sjokk og holdt incom­mu­ni­ca­do under elen­di­ge for­hold. Han bevit­net hvor­dan Kadyrov tor­tu­rer­te en av med­fan­ge­ne med elekt­ro­sjokk. «Han lik­te det appa­ra­tet,» men­te Khamzat.

Khamzat slapp ut et snaut år sene­re, i okto­ber 2005, men ulikt man­ge tor­tur­ofre i kon­flikt­so­nen, har han stått frem med sin his­to­rie. Han og fami­li­en befin­ner seg nå i et vest­lig land, for­hå­pent­lig uten­for Kadyrovs rekke­vid­de. Khamzats og Adnans påstan­der er til behand­ling i Den euro­pe­is­ke men­neske­ret­tig­hets­dom­sto­len i Stras­bourg.

Sli­ke ankla­ger kan i dag ikke prø­ves i noen rus­sisk rett eller for­tel­les i rus­sis­ke medi­er. Den ene jour­na­lis­ten som gjen­ga sli­ke påstan­der, het Anna Polit­kovs­ka­ja. Hun ble skutt og drept i hei­sen uten­for lei­lig­he­ten sin i Mosk­va 7. okto­ber i fjor.

Noen uker sene­re ble en av Kadyrovs tsje­tsjens­ke riva­ler skutt på åpen gate i Mosk­va. Alt lå der­med til ret­te da Putin utnevn­te Kadyrov til pre­si­dent i Tsje­tsje­nia i mars i år.

Byt­tet tor­tur med slips
Ramzan Kadyrov har byt­tet ut tor­tur­in­stru­men­te­ne med slips, og for­sø­ker å begyn­ne en ny kar­riè­re som «van­lig» poli­tisk leder. Men Tsje­tsje­nia er et for­gif­tet sam­funn, og Kadyrov er ikke kuren, men årsa­ken. Den­ne som­mer­en har kam­pe­ne i Tsje­tsje­nia vært har­de­re enn på man­ge år, og det har blus­set opp i nabo­re­pub­lik­ke­ne.

Puti­nistan, et mek­tig demo­kra­tur

Det som i 1999 var en sepa­ra­tis­tisk kon­flikt i en enkelt repub­likk, har utvik­let seg til en regio­nal kon­flikt med karak­ter av både mafia­krig og reli­giøst opp­rør. Vol­den vokser ut av den insti­tu­sjo­na­li­ser­te straffe­fri­he­ten i kon­flikt­so­nen, og for­treng­nin­gen av Russ­lands og Sov­jet­unio­nens his­to­ris­ke rol­le som erob­rer, okku­pant og over­gri­per.

Som den bri­tis­ke his­to­ri­ke­ren John Bad­de­ley skrev i 1908: «Gaza­vat (hel­lig krig) vil­le ald­ri blitt pre­ket i Kau­kasus om rus­ser­ne had­de vært fre­de­li­ge og venn­lig­sin­ne­de nabo­er.»

Putins ver­ti­kal
Tsje­tsje­nia er også his­to­ri­en om hvor­dan det rus­sis­ke impe­ri­et sam­ler seg i Putins «ver­ti­kal». For­and­rin­ger i sen­trum synes best i peri­fe­ri­en. For å ta kon­troll over regio­ne­ne har Putin avskaf­fet demo­kra­tis­ke valg, og utnevnt loka­le bøl­ler til lens­her­rer. Russ­land har vært gjen­nom et poli­tisk eks­pe­ri­ment: Etab­le­rin­gen av

Puti­nistan, et mek­tig demo­kra­tur

, et auto­ri­tært regi­me pyn­tet med demo­kra­tisk gar­ni­tyr.

Tsje­tsje­nia var spring­bret­tet for Putins kar­riè­re

, og selve grunn­stei­nen i det nye Russ­land som har reist seg fra 90-tal­lets kaos. Anti­ter­ror-ope­ra­sjo­nen i Kau­kasus har legi­ti­mert den ufor­mel­le unn­taks­til­stan­den som Putin har benyt­tet seg av for å ta kon­trol­len til­ba­ke til Kreml.

I 2008 skal en ny pre­si­dent vel­ges i Russ­land, men Putins auto­ri­tær-kapi­ta­lis­tis­ke hybrid­stat vil over­le­ve sin ska­per og pre­ge inter­na­sjo­na­le for­hold de nes­te åre­ne.

Poli­ti­et er myn­dig­he­te­ne
For­fat­te­ren Vla­di­mir Nabokov skrev at Russ­lands his­to­rie kan betrak­tes som «poli­ti­ets evo­lu­sjon». Gjen­nom omvelt­nin­ge­ne har poli­ti­et bestått (uan­sett om det heter NKVD eller FSB) og gått som en ubrutt rygg­rad fra Ivan den Gru­som­mes tid til Putin.

I Puti­nistan har «evo­lu­sjo­nen» kom­met til et sta­di­um der poli­ti­et er myn­dig­he­te­ne. I okto­ber er det ett år siden Anna Polit­kovs­ka­ja ble drept — som en maka­ber bekref­tel­se på alle hen­nes dyst­re spå­dom­mer om det nye Russ­land. Uten­for Russ­lands gren­ser fun­ger­te dra­pet som en vek­ker.

De som øns­ker å hed­re hen­nes min­ne — og hjel­pe Tsje­tsje­nias man­ge, usyn­li­ge ofre — bør støt­te de rus­sis­ke men­neske­ret­tig­hets­ad­vo­ka­te­nes kamp for å bely­se den usyn­li­ge kri­gen i Tsje­tsje­nia.

Artik­kel­for­fat­te­ren er råd­gi­ver i Den nors­ke Hel­sing­fors­ko­mi­te og for­fat­ter. Han har skre­vet fle­re bøker om Russ­land og Øst-Euro­pa. Bor­ch­gre­vinks nyes­te bok Den usyn­li­ge kri­gen kom­mer ut i dis­se dager og er basert på for­fat­te­rens rei­ser i Kau­kasus. (Artik­ke­len har tid­li­ge­re vært pub­li­sert som kro­nikk i Aften­pos­ten).

TEMA

R

ussland

33 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. Thomas Bjelvin says:

    Jeg sav­net bed­re kart bil­der i boken for let­te­re å ori­en­te­re seg om hvor de for­skjel­li­ge hen­del­se­ne tar plass. Jeg les­te boken på en rei­se og had­de der­med ikke til­gang på and­re kart kil­der. Det ble der­for litt frust­re­ren­de å sjek­ke de rela­tivt dår­li­ge kar­te­ne som er prin­tet på bokens sis­te sider.

til toppen