Sidan 1962, då eit militærkupp leia av Ne Win gjorde ende på demokratiet i Burma, har landet stagnert under leiing av den undertrykkjande militærjuntaen. Eit overraskande fritt val i 1990 gav The National League for Democracy (NLD), med den seinare vinnaren av Nobels fredspris Aung San Suu Kyi i spissen, ein overveldande siger. Men i staden for å respektere resultatet, annullerte militæret valet, og tilhengjarar av demokratiet har vore bannlyst sidan. Opprøret i 2007, med buddhistmunkar i spissen, byrja som ein protest mot den ekstreme auken i bensinprisar som militærregimet innførte i august i år, men gikk etter kvart over til å bli ein kamp for demokrati.
Sidan Burma vert styrt med jernhand av militæret, er informasjonsstraumen ut av landet svært avgrensa, noko som har ført til stor usikkerheit rundt truverdet til kjelder som oppdaterar oss om protestane. Det tek lang tid å få bekrefta informasjon, og når media fyrst får saker bekrefta, kan ein spekulere i kor mykje som er styrt av militærjuntaen. Difor kan ein ikkje med hundre prosent nøyaktigheit seie at det har gått føre seg som beskrive under, men dette er nokre av dei viktigaste hendingane i Burma slik resten av verda har fått dei stadfesta.
15. august:
Militærjuntaen auka prisen på drivstoff med 500 prosent for å finansiere bygginga av den nye hovudstaden Naypyidaw.
19. august:
Rangoon blei åstaden for den fyrste protesten mot militærjuntaen. 400 menneske deltok og buddhistmunkar tok etter kvart på seg ei leiande rolle.
5. september:
Tre munkar blei skada då militæret brukte makt mot ein demonstrasjon i Pakokku.
6. september:
Munkar tok medlem av militærjuntaen til fange og kravde ei offentleg unnskylding innan 17. september. Gislane blei sette fri etter nokre timar.
17. september:
Militæret nekta å følgje munkane si oppfordring, noko som førte til at munkane nekta å gjennomføre religiøse seremoniar for det militære. I tillegg heldt tusenvis av munkar fredelege demonstrasjonar i Pakokku, Mandalay, Sittwe og den gamle hovudstaden Rangoon.
21. september:
Munkar som demonstrerte i Rangoon marsjerte forbi huset kor Aung San Suu Kyi sit i husarrest. Ho viste seg i porten og mottok velsigning frå munkane. Samtidig erklærte dei at militæret er ”fiende av folket”.
22. september:
10.000 munkar demonstrerte i Mandalay og 2.000 i Rangoon.
23. september:
Alliansen av burmesiske munkar erklærte at dei skulle fortsette opprøret heilt til juntaen gav frå seg makta. 150 buddhistnonner slutta seg til demonstrasjonane i Rangoon, kor 15.000 munkar allereie deltok.
24. september:
Munkar forsøkte å ta seg inn til Aung San Suu Kyi, men trakk seg då politiet hindra dei ved hjelp av sperringar.
Det blei gjennomført protestar i 25 burmesiske byar. Vitne fortel at det deltok mellom 30.000 og 100.000 i demonstrasjonen i Rangoon.
Thura Myint Maung, som er militærjuntaen sin religionsminister, gjekk ut og åtvara munkane mot å gå ut over sine ”reglar og retningsliner”.
Dei internasjonale reaksjonane mot juntaen eskalerte då George W. Bush bad alle land om å innføre strenge økonomiske sanksjonar overfor Burma.
Den 14. Dalai Lama, Tenzin Gyatso, gav sin fulle støtte til det burmesiske opprøret.
25. september:
Militære styrkar samla seg ved Shwedagon-pagoden, som er eit viktig knutepunkt for buddhistmunkane. Juntaen trua med maktbruk mot dei som oppfordra til eller deltok i protestar. 2.000–5.000 munkar og vanlege borgarar trossa åtvaringane, og demonstrerte i gatene i Rangoon.
26. september:
Militærjuntaen innførte portforbod frå skumring til daggry i Mandalay og Rangoon, samt eit forbod mot samlingar av meir enn fem menneske på dagtid.
Opprørspoliti og militære styrker blei demonstrativt kjørt inn i Rangoon.
Etter å ha delt ut vatn og mat til munkar, blei demokratiforkjemparen Win Naing arrestert. Han blei sett fri etter ei natt i arresten.
700 demonstrantar blei angripne med tåregass og batongar utanfor Shwedagon-pagoden, og politiet barrikaderte bygningen og sperra av området rundt.
5.000 munkar protesterte i gatene i Rangoon. Minst fem munkar blei skote ned og drepne av sikkerheitsstyrkar. 300 personar blei arresterte.
27. september:
To høgtståande medlemer av Aung San Suu Kyi sitt opposisjonsparti, NLD, blei arrestert i Burma. Militærjuntaen aksjonerte mot fleire kloster og arresterte 850 munkar.
28. september:
USA fraus kontoane til Burma-toppar og bad Kina om å legge press på Burma.
Militæret stengte internettilgangen i landet og alle informasjonskanalar blei kontrollerte av juntaen.
Ein omfattande raud-skjorte-aksjon, sett i gong av tyske studentar, blei gjennomført i mange land for å vise den internasjonale støtta til demokratiforkjemparane. Den raude fargen symboliserte dei raude kuttene til buddhistmunkane.
29 september:
Ibrahim Gambari, visegeneralsekretær i FN, reiste til Naypyidaw for å samtale med dei militære leiarane.
Nokre hundre menneske demonstrerte i Rangoon. Desse blei angripe av militærstyrt borgarvern utstyrt med knivar.
Militærjuntaen hindra 500.000 menneske å ta imot den daglege FN-leveransen av mat.
30. september:
Ibrahim Gambari samtala med Aung San Suu Kyi, etter å ha snakka med militærjuntaen.
1. oktober:
4.000 munkar blei fengsla nord i Burma og mange meinte at opprøret var over. Oppfattinga var på dette tidspunktet at militærjuntaen hadde lukkast i å igjen ta total kontroll over landet.
4. oktober:
Juntaleiaren, Than Shwe, sa seg viljug til å møte Aung San Suu Kyi, mot at ho måtte ta avstand frå sine konfronterande haldningar. Opposisjonen avviste føresetnaden.
7. oktober:
Kjelder hevda at burmesiske undergrunnsaktivistar planla nye protestar saman med buddhistmunkar.
17. oktober:
Militærjuntaen hevda at dei hadde pågripe 3.000 aktivistar og at ein måtte underskrive eit løfte for å sleppe ut. Dei sa og at dei framleis jakta på opprørarar som er på frifot.
20. oktober:
Portforbodet i Rangoon blei oppheva, men diplomatar hevda at fleire tusen demonstrantar framleis er bak lås og slå.
25. oktober:
Aung San Suu Kyi fekk forlate arresten for å samtale med ein tidlegare general i militærjuntaen som har blitt oppnemnt av sin tidlegare arbeidsgjevar for å opprette kontakt med opposisjonen.
26. oktober:
100 buddhistmunkar protesterte i Pakokku nord i Burma. Ti personar blei skotne og drepne under demonstrasjonen.
19. november:
Aung San Suu Kyi møtte ein juntaleiar, men det vart ikke opplyst kva som vart diskutert.
Kjelder:
Aftenposten, Nettavisen, Economist, BBC, Times Online, Democratic Voice of Burma, CNN.
Artikkelforfatteren studerer journalistikk ved Universitetet i Bergen.